Anonym bruker Skrevet 1. desember 2009 #1 Skrevet 1. desember 2009 Hei hei. Er det normalt at menn er mer knyttet til hunden enn damene er? Vi har en hund, og samboer duller og koser og skryter av den hele tiden.. for meg er hunden mest en hårmaskin som røyter overalt.. og hvem er det som rydder opp etter den? Jo, det er jeg. Hun ligger overalt i stua på tepper etc...Hunden skal også bli med overalt, på butikk, besøk etc. Nå skal det sies at samboer fikk hunden før vi flyttet sammen, så mulig det er derfor jeg ser på den som hans og ikke vår. Hvordan er det hjemme hos dere? Er dere like opptatte av hunden begge to? Føler meg litt slem som ikke er mer glad i hunden, men jeg kan ikke noe for det...
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2009 #2 Skrevet 1. desember 2009 Jeg har en teori om at hunder- de fleste ser på mannen i familien som flokkleder og blir mer knyttet til til lederen sin. Ser det godt med vår hund, selv om hjem går hjemme nå, har snart termin, og han tilbringer mye mer tid med meg, så med engang mannen min kommer hjem, og går på do eller ut osv, står han å piper ved døra og vil bli med han over alt. Hunden prøver også å ta min plass i hierakiet spes etter jeg begynte å bli stor/veldig gravid, og kanskje virker svakere enn før.. ikke vet jeg. åja- hunden skal ikke overlates hjemme alene, selv om den fint er istand til det.
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2009 #3 Skrevet 1. desember 2009 Hjemme hos oss er hunden mest knytta til meg, og jeg til den, men her stopper den på alle dørstokker, får kun lov til å oppholde seg i gangen når han er inne, så jeg slipper et like omfattende hår-problem:)
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2009 #4 Skrevet 1. desember 2009 Samme her. Selv om jeg har det største ansvaret for hunden og er kjempeglad i den, så er det mannen som duller bikkja oppi skyene. Lar den være i sofaen når den spiser, tar den opp i senga om kvelden osv. Jeg blir gaaaaal!!! Hvis han kjefter på hunden eller barnet så ber han hunden om unskylding men aldri barnet. Har sagt alt dette rett ut til han og han inrrømmer at han er svak for bikkja. Jeg blir sprø!!! Det er også jeg som rydder, støvsuger og vasker etter hunden.
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2009 #5 Skrevet 1. desember 2009 Mente at han lar hunden være i sofaen når HAN spiser...heheh..bikkja spiser selvfølgelig på gulvet. Vi anskaffet oss denne hunden sammen så den er begges.
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2009 #6 Skrevet 1. desember 2009 Hos oss er det meg hunden liker best, men det er kanskje ikke så rart siden jeg som oftes gir han mat og jeg går abselutt alle turer med han... Men ser at han har mye respekt for typen min.. Typen min duller litt med han av og til.. Tror vi har en sånn fin balanse :-)) Ber hunden legge seg på plassen sin om vi vil ha fred osv, er viktig at hunden skjønner at den kommer til sist....
Pulverheksa & Hokus og Pokus Skrevet 1. desember 2009 #7 Skrevet 1. desember 2009 her er det omvendt Det er meg hunden er mest knyttet til og han er en mammadalt... Og jeg elsker Luien min! Jeg er ikke så streng som jeg burde.. jeg lar han gjerne sove i sengen hvis jeg er alene selv om hunden er 65 kg
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2009 #8 Skrevet 1. desember 2009 Min mann hadde hund da jeg traff ham, og det ar faktisk én (av flere) grunn til at jeg falt for ham. Hadde ikke ortket å leve sammen med en mann som ikke liker hunder. Han var tett knyttet til hunden, men det ble jeg også. det er da litt merkelig å bli sjalu på en HUND?
LillaGorilla♥♥ Skrevet 1. desember 2009 #9 Skrevet 1. desember 2009 Her i huset er det nå jeg som er den hundeinteresserte- jeg som trener, stiller ut, går tur, steller, mater etc. Vi skaffet oss hunden sammen, men det er ingen tvil om at hunden er MIN. Og det er helt greit, for det var jeg som ville ha hund:) Men nå er jeg vel mer hundeinteressert enn den jevne hundeeier også. Her deler vi på husarbeidet, så hvem som støvsuger, vasker etc, varierer jo fra dag til dag. Nå som jeg er hjemme i perm er det stort sett jeg som gjør det. Og så har vi rimelig god oppdragelse på bikkja, han har sitt faste teppe han får ligge på i stua, får ikke oppholde seg på kjøkken eller bad, og når han har vært på tur og er våt og fæl må han ligge i gangen til han er tørr. Han er ikke med på ALT, men ganske så mye, og jeg tar ham med der det er mulig. Hunden er viktig for meg, og det å ha hund er endel av min livsstil- og det visste mannen min før han ble sammen med meg. Jeg sa det rett ut jeg- ville han være sammen med meg, måtte han akseptere å ha hund!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå