Besteforeldre som truer med barnevernet

[Vickikva]

Dette blir kanskje litt langt, men nå er jeg fortvilet og trenger HJELP.

Jeg og foreldrene mine har egentlig aldri hatt noe godt forhold. Vi e helt forskjellige og de har alltid "straffet" meg fordi jeg ikke er som de vil.

Min mor er perfeksjonist og har en evne til å lage en potetsekk ut av ett potetgullflak.

Vi har bodd i leiliheten vår i 2,5 år og de har vært på besøk 10 ganger ca.

Den første gangen min far truet med å ringe barnevernet var når jeg skulle på jobb og han skulle passe sønnen min. Sønnen min spiste middag rett før min far kom og greide da å søle spagetti på gulvet. Dette falt ikke i god jord med min far og jeg så på han at han mente alvor.

Idag stod jeg opp kl 8. for å begynne på huset. Jeg har bestemt meg for å kaste alt unødvendig på loftet for at det ikke skal se så rotete ut me våre "små" 67 kvm. Jeg har også vasket og prøvd å gjort klart til jul. I ca. 20-tida fikk jeg skikkeli mageverk og la meg ned på sofaen med en varmeflaske på magen. Jeg sovnet i ti min å da kom min mor busende inn å begynte å kjefte på meg. Jeg prøvde å forklare henne at jeg har jobbet i hele dag og det står ting ute fordi jeg skal flytte de på loftet. Dette trodde hun ikke på og hun ringte min far.

 

Han ringte meg og sa at han kommer og ser hvordan det ser ut i leiligheten når jeg minst aner det og hvis dette skjer en gang til ringer han barnevernet og får noen andre til å ta vare på sønnen min.

 

Jeg er en ung mor som er hjemme alene med min sønn 6 mnd i året og som jobber 100% som lærling på ett hotell.

Da blir det mye skiftarbeid. Jeg er klar over at det står noen kopper fremme og tallerkner igjen etter middagen, men ingenting av dette har innvirkning på sønnen min. Han har det veldig bra hjemme og jeg er en ganske bra mor. Det får jeg høre fra mange rundt meg og min samboer også så det er veldig betryggende å høre.

 

Men hva gjør jeg nå? Jeg har vært nervevrak siden min mor var her. Jeg gråter og gråter og klarer ikke å tenke på å miste sønnen min!!!

Jeg er ingen dårlig mor! Jeg er sikker på at barnevernet ikke tar han fra oss, men jeg er livredd!!

Hvordan kan foreldrene mine tenke på å ta fra meg min eneste sønn? Min livsglede kommer til å forsvinne. Det kommer til å ødelegge meg totalt.. Jeg er ingenting uten den fantastiske gutten min på snart to år.

 

Noen gode råd?

[Gjest Månefuglen med twins]

jeg tenker at enten ligger det mer bak eller så er faren din som faren min, fasadeelsker og alt skal være normalt, 100% normalt.

 

Utover det er du ikke en veldig ung mor i det hele tatt og jeg tviler på at barnevernet kommer til å gjøre noe mer enn en standardundersøkelse om faren din ringer de.

[☆☆Himmel full av stjerner☆☆]

Jeg hadde flyttet langt fra foreldrene mine hvis de drev på sånn!!

Laaaangt bort!

[Caity<3]

Om det er slik som du sier, har du INGEN grunn til å frykte noe barnevern.

Jeg utdanner meg til å bli barnevernspedagog, og en ting skal du vite... inget barn blir fjernet fra hjemmet sitt før det virkelig er nødvendig.

Hos deg vil de kun ta en rutine undersøkelse...

Men du burde sette ned foten ovenfor dine forreldre.

Si at de gjerne må ringe barnevernet, men at du ikke finner deg i deres tull noe lenger!

 

Lykke til!

[meg & to små vampyrer]

For det første; ingen barn blir "tatt" av barnevernet pga littegrann rot. Det må ganske alvorlig omsorgssvikt til. Dessuten prøver de alltid å samarbeide med foreldre der barna ikke har det bra først.

 

For det andre; foreldrene dine bør ikke kunne komme inn til dere. Lås døra! Si ifra at de ikke har noe med å pirke i hva du gjør eller ikke gjør og at de ikke får lov å storme inn uten å ringe på og true med diverse ting.

 

For det tredje; du har barn selv, er voksen, er samboer, jobber med å utdanne deg slik at du kan jobbe og alt dette er jo ting som er positivt og som gjør at du ikke har noe å være redd for.

 

For å være ærlig hørtes det litt vel overdramatisk ut å true med barnevernet pga rot...? Stemmer det at det var derfor? Høres i tilfelle skikkelig rart ut. Jeg hadde hatt vanskelig for å ta mine foreldre seriøst om de sa slikt.

 

Tror ikke jeg hadde orket så mye kontakt med sånne foreldre. Hva er vitsen når de alltid vil true med ting om ikke alt er slik som de vil? (det trenger ikke være som de vil, det er ikke deres liv).

[Fru.Antonsen]

Det skal MYE til før barnevernet i Norge reagerer. Det verste som kan skje er at de da får en bekymringsmelding, kanskje de kommer på en kort visitt og da ser de jo at sønnen din har det bra. Så ta det med en klype salt.

 

Men jeg må innrømme at hadde mine foreldre (eller andre) vært sånn ville jeg ikke hatt stort med dem å gjøre! De spiller på å true m bvarnevernet fordi de vet det er en trussel du hører på. De skal fortsatt ha kontroll og siden du er på vei inn i de voksnes rekker så har de nettopp ikke det.

 

Det jeg ville sagt til dem er at jeg er voksen, står for egne valg og vet jeg gjør en god jobb som mamma. Og hvis de kommer med noe jeg ville tolket som trusler eller liknende ville jeg bare lagt på! Ærlig talt, de må forstå at livet går videre.

[Vickikva]

Tusen takk til alle som har gitt meg gode råd!

Jeg har vel egentlig komt frem til det samme selv etter noen uker med tenking. Det er jo ikke så lite som skal til for å bli fratatt hjertet sitt.

 

Min far, spesiellt, vil ha alt på sin måte. Enten hans måte eller ingen måte. Jeg forstår at det er slik han er og godtar det, men man blir veldig såret og litt smågal av å høre slike trusler.

 

Takk igjen og med ett ønske om god jul til alle!

[tante grusom master of law]

Av det du sier, så har de ikke noe grunnlag for å melde til bv.

 

Personlig så hadde jeg ikke sluppet slike besteforeldre innenfor dørstokken...

[Gjest]

De er jo spiik spenna gærne!! Hadde jeg vært deg hadde jeg kuttet de ut. De suger jo livsviljen ut av deg! Det virker som de ikke skjønner at du er voksen og at du kan ta vare på deg selv og barnet ditt. Jeg hadde kuttet de ut og fortalt de hvor skapet skal stå. så få® de enten oppføre seg eller ikke ha kontank med barnebarnet sitt.

[Gjest]

Om historien er som du sier, så kommer barnevernet ikke til å gjøre noe som helst. Hjemmebesøk, kanskje snakke med barnehage og helsesøster, og så henlegger de saken etter 3 mnd De tar aldeles ikke fra deg sønnen din for litt oppvask på benken! Bare vis din gode side, vær gjerne ærlig på at det at de kommer gjør deg litt nervøs (tro meg, det skjønner de godt!), og vær åpen om hverdagen deres og hvordan du løser utfordringer som alenemor.

 

Og så ber du foreldrene dine seile sin egen sjø. Sånne folk har hverken du eller sønnen din noe som helst utbytte av!

[Ugl@]

Jeg tviler på at det er mye å frykte, skal være bra rotete før barn blir henta ut av et hjem, og det skal helst mere til.

I en travel hverdag så er det langt fra alle som har det helst strøkent. Litt rot tåles så lenge det er normale sanitære forhold og ikke noe som er farlig for ungene.

 

Kan fortelle at barna mine er ekstreme rotekopper, rydder jeg på kvelden så er det rot igjen på morgenen. Er vi slitne så venter vi med å rydde etter middagen til etter middagshvilen vi også. Jeg går konstant å plukker og rydder, men det er aldri helt 100% her så lenge det er flere enn ett menneske her i hus.

[Gjest]

Rot i heimen og ei mor som er så sliten om kvelden at hun sovner er vell bare positive sider av et familieliv

Så lenge energien har blitt brukt "riktig" i løpet av dagen.

 

Jeg synes du bør si eller gjøre noe som får dem til å innse at dem bør slutte. Ikke vis at du er redd for barnevernet, eller la truselen virke på deg. Preller det av, så slutter dem. Enkel psykologi.

De kan jo strengt tatt bare få lov å kontakte barnevernet.... Da ahdde du jo fått på det rene at alt bare er bra hos dere overfor dem og de må stoppe.

 

Svigerforeldrene mine truet med å melde oss til NAV. Får flere ulike støtter pga sykt barn, som de mente vi ikke hadde krav på. "Hvorfor skulle vi tjene penger på at hun var syk?".

Vi sa at det fikk dem bare gjøre! Vi hadde ikke noe å skjule. Vi tenkte at hvis det ikke ga seg da, så ville vi ta litt avstand. Ikke kutte kontakten med dem, men la vær å ta kontakt mer. Vi slapp å gå så langt.

Er fortsatt surmuling fra dem i ny og ne, men det viser egentlig bare at de ikke kjenner situasjonen og tilstanden til barnebarnet sitt godt no :/

[Gjest]

Signerer Ugla, forøvrig. Med to unger er det jaggu kopper på kjøkkenbenken til stadighet her og. Ser ut som et nedslagsfelt her de fleste kvelder, og det er sannelig ikke hver kveld vi orker å gå løs på rotet heller. Dessuten er det bomba igjen i god tid før lunsj dagen etter uansett hvor blåst det var når vi la oss... Og ja, barnevernet har vært her (compliments til eksen til sambo), og har bare godord å komme med. Selv med litt rot.

[Gjest ->>-]

Enten overdriver du eller så er foreldrene dine klin gærne.

 

Klin gærne slektninger som kommer med trusler, kan det være lurt å kutte ut.

 

Barnevernet tar ikke fra deg noen unge, slapp av. Det fungerer ikke slik at det sitter en saksbehandler og tar i mot telefoner for så å løpe og hente ungen dersom noen sier at morra dens roter, liksom.