Psykolog skal vurdere foreldrene ved omsorgstvist

[Pysa]

Hva spør psykologen om? Noen som har erfaring?

 

 

[Hiv o'hoi]

psykologen vil spørre litt rundt deg, din familie, barndommen din. Han vil se på nettverket ditt, det totale tilbudet du kan tilby barnet, hva slags samspill du har med barnet (dette er det viktigste punktet) og samspillet de ser på, er gjerne ikke det daglige vi tenker oss til vanlig.

Han vil snakke med deg, for å finne ut hvordan du er.

 

 

Også vil han gjøre det samme med far.

 

 

 

Alt i alt så er det ikke så utrolig mye snakk, de vil mer observere, for å se deg med barnet/barna.

 

 

 

[Gjest]

Kommer litt an på hva som er lagt til grunn for rettssaken, men de vil gjerne - som hun over her sa - fokusere på din oppvekst (typisk spørsmål er hvilke verdier fra barndommen du vil videreføre til dine barn), verdisyn generelt, hva du tenker om samarbeid med far og samvær, hvordan konflikter dere i mellom kan løses... De spør også etter nettverk, som nevnt over, og familie. Ser etter solide støttespillere som ikke blir borte (besteforeldre i nærheten, f.eks, eller barndomsvenner man "alltid" har hatt god kontakt med. Generelt sett mennesker som kjenner familien godt og som kan stille opp for en alenemor/-far når ting butter litt i mot, som barnevakt eller husmorvikar eller andre ting man måtte trenge). De ser også veldig på stabilitet, bor du trygt på et sted og er etablert i et nettverk der er det et stort pluss fordi det sier noe om at du ikke uten videre pakker snippesken og flytter til en annen landsdel. Det er heller ikke utenkelig - spesielt om det er nye partnere inne i bildet - at det vil komme opp spørsmål om hva du tenker om halvsøsken-problematikk og hvilke utfordringer man står ovenfor når man har et særkullsbarn. Kommer særkullsbarnet til å bli like godt ivaretatt om det dukker opp nye søsken med en eventuell ny partner? I tillegg vil nok vedkommende spørre litt om forholdet mellom deg og barnefar, hva du tenker om det å skjerme barnet fra konflikter, og ikke minst hvorfor du mener barnet bor best hos deg. Det er viktig at du - på en saklig måte (!!) - legger fram eventuelle bekymringer du måtte ha i forhold til barnets fars omsorgsevne, slik at sakkyndig får undersøkt dette. Men for all del - ingen drittkasting! Sakling og nøytralt, ikke beskyld bf for noe du ikke egentlig har ryggdekke til å påstå.

 

Og så vil selvsagt vedkommende vurdere ditt samspill med barnet, barnet selv og måten det forholder seg til både deg som mor og sakkyndig som fremmed...

 

Bare senk skuldrene, pust med magen og stol på at dette ikke er farlig. Tenk litt igjennom hva du vil med rettssaken, og klargjør noen argumenter i hodet, så vil nok dette gå aldeles utmerket!