Hunden vår skal avlives denne uka :(

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg sånn,men det er nok det beste siden hunden er syk. Er min samboers hund og hans avgjørelse. Andre som har opplevd å måtte avlive en nokså ung hund? Hvordan har tiden etter vært?

[Tweak]

Så trist! :-(

 

Men sånn er det noen ganger... Når vi bestemmer oss for å ta et dyr inn i hjemmet vårt, så blir vi ansvarlig for dyret og må noen ganger ta det vanskeligste valget.

 

Har ikke avlivet en ung hund selv men er katteperson og har avlivet en gammel katt som fikk kreft. Det er tungt så klart, men en kommer over det. Gjerne med å anskaffe seg et nytt dyr etter passelig tid (det kjenner dere på selv!)

 

[Anonym bruker]

Så tist! Føler med deg- kan dere lage en sermoni/begravelse? ta bilder den siste tia. Det er like vondt som å miste et annet familiemedlem.

 

mange klemmer.

[Gjest]

Jeg måtte avlive min forrige hund da hun var 2 og 1/2 år. Hun var en omplasseringshund med mange "lyter". Fikk henne rimelig godt til, men da hun fikk valp raste alt og hun ble agressiv og stresset.

- Kort fortalt-

 

Å avlive henne var det verste jeg noen gang har gjort:( Selv om jeg ikke kunne ha henne lengre og hun ikke kunne omplasseres så var det helt for jævlig å avlive en ellers flott hund.

Jeg dro alene med henne til dyrelegen og var sammen med henne hele tiden. Hadde stålsatt meg i flere uker, men da hun begynte å bli kald gråt jeg sånn at de hørte sikkert aloen av meg på andre siden av fjorden.

Satt med henne i sikkert 20min etter hun var død og det hjalp endel. Følte jeg fikk tatt farvel med henne og jeg visste at hun hadde det bedre nå. Men det var en fæl opplevelse.

 

De første dagene etterpå gikk rimelig greit, savnet henne masse, og nå tenker jeg på henne med gode minner.

 

(skal sies at jeg aldri har avlivet / vært med på avlivning før så det var en sterk opplevelse)

[Anonym bruker]

Katten min ble påkjørt og drept igår.. og jeg er helt knust =( har gråte hele gårdagen og sov nesten ikke i natt.. så rart at man skal bli såå knytta til et dyr..men for meg så føles det som jeg har mista en kompis.. helt knust=( blir så rart at han ikke er der hele tiden.. min snakkende pus var han =( ikke møtt en katt som hilsa hver gang han kom hjem.. uff Sorryen min =/

 

missunner deg ikke.. det er helt for jævlig.. det hjelper nok heller ikke det at du har noen dager å ta farvel på.. tror begge deler er like ille..

[The Bad Gal]

Vi tok farvel med hunden vår(min) i sommer, men han var gammel(13 år) og sliten, ikke syk eller noe. Er nok like fælt uansett alder på hunden, og man savner dem leeeeeenge. Kan fortsatt gråte over gògutten min, men det er litt lettere nå enn i starten.

 

Det jeg egentlig ville med dette svaret var å anbefale dere å få hjemmebesøk av veterinæren istedenfor å gjøre det på klinikken. (Det koster ca en tusenlapp i tillegg til selve avlivinga) Føltes mye bedre å ikke kjøre avsted med han, dra han motvillig inn på klinikken og sette han i en ubehagelig situasjon og se han dø på gulvet der:-(

 

Nå kosa vi og lekte litt hjemme i hagen og grilla biff til han som han fikk rett før veterinæren kom. Gjorde det på "plassen hans", og han sovna fort inn og vi kunne være hos han så lenge vi ville etterpå. Begravde han i hagen selv sammen med teppene og tingene hans. Mye bedre enn å bare la noen fremmede "kvitte seg med han" på ukjent sted.(vet ikke hvor de gjør av avlivede dyr, men..)

 

Huff, nå sitter jeg å hylgriner, men men, sånn er det bare.

 

Synes veldig synd på dere, det er en vanskelig avgjørelse å ta, men man har nå engang et ansvar ovenfor dyrene sine for å gjøre det som er til det beste for dem.

 

Lykke til.

[♥♥ M ♥♥]

Uff, så fælt.. Det verste er når dyr er syke..

 

Jeg syntes Salad fingers gjorde noe veldig fint. Jeg ville nok gjort det samme.. Så flott gjort av deg..

[***Lille lykke***]

Huff... Føler med deg! Stakkars pus... Stygge mennesker som kjører på dyr og bare stikker uten et snev av dårlig samvittighet. Og stakkars vofsen din, HI. Vil også anbefale å få dyrlegen hjem. Lykke til i alle fall!

[Anonym bruker]

Det Salad Fingers skriver her synes jeg hørtes veldig fint ut. Jeg har selv en gammel katt (som er frisk, bank i bordet) og har begynt å forberede meg mentalt på at hun vandrer til den andre siden innen få år. Om hun ikke sovner inn av seg selv, men må avlives så vil jeg gjøre det slik Salad skriver her. Bedre at hun får en rolig avslutning på livet enn at livet hennes skal ende mens hun er redd og stresset.

[Anonym bruker]

Det blir vondt! Men du kommer deg gjennom det. Det du må fokusere på, er at hunden er syk, og at han slipper å lide.

[Bebis i April:)]

Kjære HI.

 

Det er alltid ett vanskelig valg å ta, og man vil nok sørge på en måte som om det er ett menneske som går bort. Men det er jo sånn det er, at når vi tar på oss ansvaret for ett annet vesens liv, så har vi også muligheten til å gi hunden den rette avslutningen på livet. Noen ganger hender det seg at det kan oppstå sykdom som de aldri vil bli friske av, eller at en hund er såpass forstyrret i hodet sitt, at det beste for den er å slippe.

 

Jeg har lett og lett på nettet, og til slutt fant jeg det diktet jeg lette etter. Slenger også med noen andre som jeg syns var veldig nydelige.

 

 

 

If it should be that I grow frail and weak,

and pain should keep me from my sleep.

Then you must do what must be done,

for this last battle can't be won.

 

You will be sad, I understand,

don't let your grief then stay your hand.

For this day, more than all the rest,

your love and friendship stand the test.

 

We've had so many happy years,

what is to come can hold no fears.

Would you want me to suffer? So,

when the time comes, please let me go.

 

Take me where my needs they'll tend,

only stay with me until the end.

And hold me firm and speak to me,

until my eyes no longer see.

 

It is a kindness that you do to me.

Although my tail its last has waved,

from pain and suffering I have been saved.

 

Do not grieve it should be you,

who must decide this thing to do.

We've been so close, we two these years,

don't let your heart hold any tears.

 

----------------------------------------------------

Do not stand at my grave and weep,

I am not there..., I do not sleep.

 

I am the thousand winds that blow,

I am the diamond glints on snow.

 

I am the sunlight on ripened grain,

I am the gentle autumn rain.

 

When you awaken in the mornings hush,

I am the swift uplifting rush,

of quiet birds in circled flight.

I am the soft star that shines at night.

 

Do not stand at my grave and cry,

I am not there - I did not die.

 

 

----------------------------------------------------

 

When God had made the earth and sky

the flowers and the trees,

He then made all the animals

the fish, the birds and bees.

 

And when at last He'd finished

not one was quite the same.

He said, "I'll walk this world of mine

and give each one a name."

 

And so He travelled far and wide

and everywhere He went,

a little creature followed Him

until it's strength was spent.

 

When all were named upon the earth

and in the sky and sea,

the little creature said, "Dear Lord,

there's not one left for me."

 

Kindly the Father said to him,

"I've left you to the end.

I've turned my own name back to front

and called you dog, My friend."

 

----------------------------------------------

 

Regnbruebroen

 

Her på denne siden av himmelen finnes et sted kallet regnbuebroen.

 

Når et dyr , som har stått et av oss mennesker særlig nært, dør, reiser det til regnbuebroen. Der er det grønne enger og bakker, så våre dyrevenner kan løpe rundt og leke sammen. Der er det masse mat, vann og solskinn, som sørger for at våre venner er glade og har det godt.

 

Alle dyr, som engang var syke og gamle, får deres styrke tilbake. De som var skadet eller lemlestet blir hele og friske igjen, presis som vi husker dem og minnes dem, som de engang var. Dyrene er glade og tilfreds, utenom for en liten ting, alle som en savner de deres kjære, som engang var dem nær, og som de måtte forlate.

 

Sammen løper de og leker, men den dag kommer, da en av dem med ett stopper opp og ser utover horisonten. Blikket er klart og oppmerksomt, kroppen begynner å skjælve. Plutselig begynner dyret og løpe bort fra gruppen, det nesten flyr over det grønne gresset så hurtig, som det`s ben kan bære det.

 

Det har sett deg, og når du og din spesielle venn endelig møtes, omfavner dere hverandre i gledelig gjensyn for dere skal aldri mer skilles. De glade kyss nærmest regner ned over ditt ansikt, dine hender kjærtegner igjen ditt elskede dyr, og du ser enda engang inn i ditt dyrs trofaste øyne. Alt for lenge var det borte fra ditt liv, men aldri et øyeblikk fra ditt hjerte.

 

Deretter krysser dere regnbuebroen sammen......

 

 

 

[♥♥ M ♥♥]

For noen nyyyydelige vers Bebis i April...

 

Jeg begynte å gråte nå. Huff, det å miste noen man er så glad i er grusomt. Men en dag krysser dere regnbuebroen sammen..

 

Gråter nå jeg (

[Bebis i April:)]

Grein og grein jeg også når jeg skulle velge ut dikt

Men noen ganger gjør det godt å gråte litt.

 

Det må man huske når man avliver ett dyr, det er ikke bare ett dyr, det er din beste venn. Det er lov å sørge, og det er viktig å gråte!