Håpløs exmann.... trenger objektive syn på saken!!!

[Anonym bruker]

Min ex (far til mitt barn) har brutt opp med sin samboer. seks uker etter tar han med seg vårt barn hjem til ny dame.(Da hadde ikke vårt barn sett han på seks uker engang) Det topper seg litt for meg når han to uker etter det forteller at han har flyttet inn til henne og det er der vårt barn nå skal være annen hver helg. Mitt barn er 10 år og h*n sier h*n ikke har lyst til å "bo" hos fremmede.H'n har ikke hilst på hennes barn og slettes ikke "glemt" sine tidligere "stesøsken" h*n akkurat har flyttet fra. Noen med gode løsninger i en overgangsperiode.... Mitt barn ønsker jo å se pappaen sin men desverre prioriterer ikke min ex barnet sitt slik han burde. Akkurat nå er det viktigst for han å prioritere sin nye dame og han skjønner ikke at han burde skille datingen og samværshelgene i en så tidlig fase. Han blir bare sint for at jeg setter foten ned og ønsker å tenke på vårt barns beste oppi det hele. Noen med gode råd??? (ps selv er jeg ingen forsmådd ex... vi har vært fra hverandre i mange år og jeg er godt gift:-) det er ikke noe sjalusi dette handler om fra min side)

[Anonym bruker]

Skjønner du er frustrert, men er ikke noe du kan gjøre.. Hvis han velger å ville dele livet og husleiamed denne nye kjæresten, er dette noe både du og barnet må respektere, desverre..

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, men vil bare uttrykke min sympati! Håpløs situasjon, og håpløs, selvsentrert eksmann!

[Anonym bruker]

Det er ikke mye du kan gjøre, om du ikke får faren med på å ta hensyn.

[Anonym bruker]

Men må jeg respektere det?? Vårt barn er da ikke en bag du slenger over skulderen og tar med deg hvor du enn må legge deg for natten. Jeg mener pappaen burde i det minste vært hos sin mor med vårt barn de helgene han har vårt barn også kan han pleie kjærligheten resten av uken og den påfølgende helgen. Jeg godtar rett og slett ikke at han leker med følelsene til vårt barn som selv sier h*n ikke vil dit fordi han ikke kjenner de. Om jeg ikke tar ansvar for mitt eget barn og setter foten ned, hvem skal ellers gjøre det?? Hva kommer det av at noen menn ikke setter barna sine foran alt annet!!!

[Anonym bruker]

Heldigvis er barnet vårt 10, rettere sagt 11 om noen dager og sier klart fra om det er noe h*n ikke vil. Tror det blir vanskelig for min ex og få med seg et blidt barn! Det er ikke lenge igjen til h*n har litt mer bestemmelsesrett... er ikke det 12??

[Anonym bruker]

Du må bare akseptere at far bestemmer dette selv. Respekter og godta er noe helt annet. Men du har ikke noe du skulle sagt om dette.

 

At en blir forbanna fordi fedre kan gjøre sånt, gir deg fortsatt ikke rett til å bestemme. Forståelig at du reagerer, men det hjelper bare så lite, og påvirker ingenting. Du kan ikke sette krav til hva far gjør når han har sønnen, så lenge ungen er trygg og blir tatt vare på. At det mentale ikke blir tatt vare på etter din standard, har ingen betydning, dessverre.......

 

Du er ikke den eneste moren som sliter med en far som ikke tar hensyn til ungene i en slik sammenheng...... Far har det bra, og da mener han nok at ungen har det bra også.

[Anonym bruker]

Huff, skikkelig kjip situasjon

 

Jeg ville ikke ha sendt ungen min dit til de enda, men hadde kanskje tatt meg en samtale med ex-svigermor for å kanskje finne en løsning. Kanskje ex-en din går med på å bo med sønnen hos sin mor i samværshelgene, iallafall i en liten periode til sønnen din har blitt kjent med hans nye samboer. Hadde vært et must, ellers så hadde han kunne fått seilt sin egen sjø. (lett for meg å si da)

[Anonym bruker]

Om ungen er trygg vet jo ikke jeg noe om, da dette er en person som min ex har kjent i 8 uker. Sikkert en hyggelig dame men hvilken dame tar inn en ny type med sine barn etter så kort tid??? Hun burde jo selv forklare han at han kanskje burde vente med å introdusere ny kjæreste til det er gått en liten stund. Men samtidig har hun jo selv barn og tar jo ingen hensyn den veien. Hadde dere virkelig godtatt å ikke vite hvor i verden barnet deres sover om natten.... ikke noe adr, tlf ingen ting??!!! Jeg vet jeg ikke har noen juridiske rettigheter men kommer alikvell til å si nei. Jeg tar ihvertfall hensyn til det mentale hos mitt barn!!

[Anonym bruker]

Jo, det er noe du kan gjøre. Du kan ta kontakt med familievernkontoret og invitere din ex til et møte der for å diskutere dette.

Han bestemmer jo hvordan samværet skal være, men siden barnet er såpass stort har det jo uttalerett om ikke annet. Og siden hun sier at hun ikke vil med ny partner osv - så bør jo far kunne ta hensyn til det. En veiledning er kanskje på sin plass, og de er ikke alltid at det bør være barnets mor som gjør den jobben;) Men si at det haster, så kanskje far skjønner at et barn trenger tid på å bearbeide et brudd, selv om bruddet er med steforelder. Der kan du også få råd om hvordan du kan og bør forholde deg i denne saken.

 

Lykke til:)

 

[Anonym bruker]

Dette må ikke gutten respektere, nei!!

 

Han kan si til pappan sin at akkurat nå, i en overgangsperiode, vil han møte faren sin hver lørdag ute. Alene!

Det er lov!

 

Han kan si at dette er nytt for han. Hvis faren hans har en lite sensitivt celle i kroppen, skjønner han sønnen sin her. Alvorlig talt!

 

 

HI, jeg forstår deg så altfor godt. Opplevde det samme med mine eldste. Men der var det andre veien; ny dame flyttet rett inni huset vi hadde delt før skilsmissen, og han "glemte" å informere barna om det!! Grovt overtramp!

[Anonym bruker]

Anonym 1445..

ja den er skikkelig kjip, jeg blir trist av å tenke på at mitt barn ikke får det h*n fortjener mest. Igår kom h*n til meg på sengen og gråt fordi h'n gruet seg til kommende helg. Det er ikke riktig at barn ikke skal bli hørt. Desverre er min ex enebarn og min ex svigermor har en rullgardin foran øynene sine når det kommer til hans handlinger. Tror ikke jeg når helt igjennom. Hun ville nok sagt seg enig i at ting har gått litt fort men tror hun ikke tør si imot min ex da han er det eneste hun har. Men løsningen du kommer med er det jeg håper på. Desverre tror jeg han kommer til å si "greit" at vårt barn ikke får overnatte der, da får det bli en stund til at han kommer og henter h*n. Kommer nok til å prioritere sin nye dame. Så går det uansett utover mitt barn som ikke får sett pappaen sin. Men det er h*n ganske vant til. H*n ser pappaen sin ca 20-30dg i året fordi pappaen veldig ofte avlyser helger i siste liten pga ting som dukker opp.:-(

[Anonym bruker]

Takk 1452.

Ja det hørtes fornuftig ut. Jeg føler det er viktig at vårt barn får lov til å bli hørt, og det går desverre ikke bra om det går igjennom meg. Det er en løsning jeg kan ty til som burde fungere. Takk igjen. Føler seg litt maktesløs oppi det hele.

[Anonym bruker]

14:45 her igjen.

 

Må si at 14:50 kom med et ganske godt tips. Familievernskontoret.

Når sønnen (jeg tipper sønn ) er så stor som han er, gråter og gruer seg før en samværshelg hos far så er det jo grunnlag til en samtale med rådgiver hos et familievernskontor.

Sønnen din har rett til å bli hørt han og, og i denne situasjonen så blir han overskjørt av far. Klart foreldrene har noe de skulle sagt, men hensynet og det beste for barna skal komme først.

Far burde ha såpass forståelse for at sønnen din ikke vil eller er klar for å bo hos, og slippe en ny "stemor" inn i livet sitt enda.

 

Huff, blir så oppgitt på deres vegne

[Anonym bruker]

Ja oppgitt er rette svaret. Også blir jeg så sinna når det ikke når fram når man prøver på en voksen og fornuftig måte å si ifra at barnet vårt ikke er komfortabel med situasjonen og har det heller dårlig om dagen. Det eneste svaret er: ja ja, men det går fint. Har laget plass til han på et rom med hans halvsøsken. (Min ex har nemlig barn fra før også før min tid, men de er mye eldre og ikke hjemme i helgene... mest på fest) Jeg skal kontakte familievern kontoret og be om litt hjelp. Eneste måte og få barnefar til å se alvoret i situajsonen tror jeg. Om han blir med er en helt annen sak. Takk for så mange gode tilbakemeldinger. Jeg vet jeg gjør det rette med å skåne mitt barn, så får rettigheter bare være rettigheter. Det eneste h*n ber om er litt pappatid... det er ganske sårt!

[Anonym bruker]

Slik er det.

Bf til elste har hatt utallige samboere og kjæreste som sønnen min har måttet delt samværshelgene sine med i nå over 7 år.Jeg har desverre ingen ting jeg skulle ha sagt.

Bf stiller opp når han selv føler for det, trist for barnet men begynt til å bli vant til det.