Hvor ble det av den "alltid" så blide jenta mi?

[Mamma´n til lillemor]

Lillemor er nå 4 1/2 mnd og har siden hun ble født stort sett vært et solskinnsbarn på dagen. De siste ukene har dagsoving gått som en drøm. Sover i vogn ute nesten alltid uten å trilles i det hele tatt. Så er hun våken ca 1 1/2 time før hun sover igjen. Hun har pleid å være blid og fornøyd i allefall en time, og nå virker det som om det går bare 15-20 min før hun må underholdes for ikke å grine. Utrolig slitsomt. Jeg har prøvd å bare la henne ligge litt mens jeg er i nærheten, men hun blir bare verre da. Dette resulterer jo igjen i lite tid på matte og mye på fang og bæres rundt.

 

Hun virker ikke syk og snur ofte på flisa hvis hun får det som hun vil. Hun har lenge vært vanskelig på natta, men det nye nå er at når hun våkner etter 40-60 min er det hylskriking. Før kunne jeg amme henne i søvn igjen. Nå skriker hun selv om jeg tar henne opp, og gir seg ikke før jeg skrur opp lyset igjen. Vet jeg ikke burde, men når man er sliten, selv akkurat har hatt svineinfluensa og har en mann som har vært syk siden den dagen lillemor ble født er det ikke lett. Jeg har fulgt nøye med på henne, og hun viser ikke tegn til å ha fått influensa.

 

Måtte bare klage litt her inne...

[krummelure]

Min gutt er og 4,5 mnd. Jeg merker forandring på han og. Han krever mer oppmerksomhet når han er våken og han har begynt å sove kortere økter på dagene. Han kunne og sovne med puppen før, nå skjer det bare om natten. Jeg merker og at han kan være noe lenger våken før neste hvil.

Jeg tror det bare er utviklingen som går sin gang og ikke så mye å gjøre med...

[Mamma´n til lillemor]

Nå har jeg fått henne tilbake!!! :-)

 

Denne uka har vært super mtp nattsoving. Vi har begynt å gi mme på senga (har gitt mme tidligere også, men da har det ikke hjulpet) og småleke litt før hun legger seg. Jeg skal slutte å forvente at jeg kan få henne i seng kl. 19.00 og 20.00 selv om vi står opp tidlig, og vi legger henne nå ca 21.00. Og nå sovner hun på kvelden og blir liggende. I går kunne jeg til om med legge henne i vogga og gå rett ut av rommet. Ingen vugging i det hele tatt, og der sovna hun fort. Jippi!!!

 

På natta har jeg blitt flinkere til å la henne holde på litt å småprate, og nå godtar hun å få smokk uten å ha fått pupp først, så mellom 21.00 og 06.00 har vi de tre siste nettene kun hatt en amming. Sweet. Jeg våkner jo når hun våkner, og noen ganger sovner vi fort igjen, og andre ganger har hun måtte fått mat. Men i natt spiste hun ikke før kl. 04.30. Jeg håper dette varer. Tenk at det skulle gå så greit.

 

Vet at mange sliter med det vi har slitt med, og det er ikke sikkert det snur så fort som hos oss. Men hold ut, kanskje det går så lett.

 

Nå som hun har sovet mer sammenhengende på natta er hun blid på dagtid igjen. Så jeg har fått tilbake solstrålen min. Og i tillegg så har mannen vært mer uthvilt også. Han trodde han hadde sovet greit, men nå som vi har hatt senga vår for oss selv hele natta har han sovet mye bedre han også.

[Mamma´n til lillemor]

Og så har jeg lagt vekk natt-posen hennes og latt henne sove i fleece-posen med hette og armer. Hun hater å ha noe på beina, så jeg har ikke kneppet annet enn den øverste knappen. Når hun har sovna sniker jeg over dyna.