Gå til innhold

Lille kattepus og baby


Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen som har erfaring med hvordan kattepus tar imot ny baby? Har verdens fineste (såklart) pus, som er veldig nervøs og skeptisk til nye ting i starten, så skulle gjerne hatt noen tips om hvordan best mulig venne henne til babyen. (hun er bare inne, iallefall vinterstid) Hun har alltid vært sånn, trenger mye tid. Når vi har besøk her så gjemmer hun seg og er borte resten av dagen....

 

Jeg er ikke redd for at hun skal hoppe opp å legge seg på ungen både fordi vi kommer til å passe på så klart, og fordi hun er såpass skeptisk. Dessuten er hun veldig lett å trene. Kan både sitte og spille død den katten:P Så det er ikke vanskelig å venne henne av med uvaner som å sove i babyseng... Håper noen har noen innspill:) Og bare så det er sagt; å kvitte seg med henne er helt uaktuelt:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

vi har også en nydelig pus som vi er veldig glad i... vi har holdt på og venne hun til ting lenge vi da.. Min søster fikk baby for ni måneder siden på min termin dato så han har vert masse på besøk hos oss. (overnatting og dagtid) dette har bare vert gøy og se på.Nøste (pusen) har ligget på teppet sitt ved siden av gutten og passet på. Hun har alldri gjort noe mot han. Når han begynte og rulle til siden la hun labben sin på magen hans så han rullet tilbake. (han lå i soffan.) Vi satt selvfølgelig vedsiden av dem og passet på for en vet alldri! Og når det ene fanget er opptatt har hun fått det andre. Vi satt opp korven til lille jenta som er ventet når som helst for en uke siden så hun skal venne seg til at den står fremme i stua. Når hun hr prøvd og hoppe opp har vi kremtet og stoppet henne før hun hopper opp. Nå kan hun være alene i stua hele natten uten at hun bryr seg og korven. samme har vi gjort med vogn og bilsete. Det har gått supert for oss. Men, man må jo selvfølgelig alldri gå i fra de alene. Vi har kjøpt dør mellom stue og gang så vi kan lukke de fra hverandre. Slik at jeg kan bevege meg litt uten og ha helt oversikt når babyen sover. Det var mine tips. Forbred før babyen kommer med tingene som kommer i hus. Ven pusen til hva som er greit og ikke. Kos deg masse med pusen og baby magen. :o) Godt og se andre som er GLAD i dyra sine! Klemmer fra oss

Skrevet

Heisann!

Jeg har dessverre ikke erfaringer å komme med, men vi er i samme situasjon. Jeg har spurt dyrlegen vår om tips, og de kan du jo værtfall få!! Sett frem nye møbler etc til babyen i litt god tid, men legg aldri babyting i stolen eller på plassen hennes.(om hun har noen fast plass hun ligger på) Når babyen er kommet til verden er det lurt om pappan reiser hjem med noe som lukter av babyen. Gjerne gulpeklut...!! Om dere har en vugge eller lignende i stuen til babyen, smør gjerne litt gulp eller babylukt der, og legg noen klær oppi. Dersom pus vil lukte er det helt ok, men det er ikke lov å hoppe oppi... Når dere skal hjem fra sykehuset er det lurt om den som pus er mest knyttet til går inn først uten baby, lar henne lukte litt og bli trygg på dine nye lukter.(om det er deg hun er mest knyttet til) Kom deretter inn m babyen etter noen minutter. La pus møte babyen med en gang. Legg gjerne babyen ned på gulvet, og sitt der til pus kommer og hilser.

 

Jeg syns det er veeeeldig irriterende å høre den evinnelige: "å, dere må passe på så ikke katten legger seg oppå babyene da. Den kan kvele dem!!!" Pusen vår liker ikke å ligge i fang, så jeg tviler på at den vil legge seg på ansiktet dems. Men jeg spurte dyrlegen, og hun sa hun aldri i hele sitt liv hadde hørt om noen katt som hadde lagt seg på ansiktet til en baby, men den kan evt legge seg på dynen da det er varmt og godt... Dessuten hadde hun aldri hørt om noen katt som hadde angrepet en baby. En katt forstår at det er en baby, og vil bare angripe om den føler seg meget truet og ikke har noen annen utvei.

 

Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra så lenge vi er innstillt på at det skal gå bra. Dessuten finnes det ikke noe alternativ...:)

Håper det går bra for dere og pusen deres. Masse lykke til!!!

klem

Skrevet

Tusen takk for kjempegode tips:) Alt av babymøbler står framme, og hun er ikke videre interessert:) Jeg ligger med pus oppå magen av og til da, så kjenner hun sparkene:P Hihi, ikke at hun bryr seg noe om det heller, men hun liker kosen iallefall:)

 

Hun har alltid vært mest knyttet til meg, så da går jeg inn å møter pus så kan pappaen vise frem bitteliten til besteforeldre så lenge:P Hun har en veldig stor plass her i huset, så hun blir "storesøster" hun nå:) Hun forsvant en uke i sommer, det var heeelt forferdelig! Jeg var sikker på hun var borte for alltid, så nå blir hun enda mer bortskjemt;)

 

Lykke til med dere også:D Jeg har termin neste mandag, men håper på hjelp fra fullmånen på onsdag;) Uten videre overbevisning, men allikevel:P

Skrevet

Jeg har ikke noen pus, men jeg har to hunder...

 

Her har jeg satt frem babymøblene allerede, slik at hundene skal bli vandt til dem. Jeg her inne å sniktitter litt, tilhører ikke her før til søndag!

 

Jeg har også innøvd de nye rutinene med dem slik at de ikke kommer til å koble dette med babyen.

 

Jeg vet ikke hvordan det er med katter, men hunder kan fort bli sjalu dersom de føler at det blir mye endringer og lite oppmerksomhet når den lille babyen kommer i huset.

 

Det er veldig viktig å huske på husdyrene når babyen kommer. Her i huset blir det er regel at hundene skal hilses på når det kommer på besøk, de skal ikke bare bli tilsidesatt. De har alltid fått mye oppmerksomhet av dem vi får besøk av.

 

Hundene har også hatt en del kontakt med barn fra før slik at dette ikke blir helt nytt for dem. De sitter musestille forran de små barna og lar dem gjøre hva som helst med dem. Virker som de forstår at dette er små barn som man må være forsiktige med!

 

Gleder meg til jeg får babyen jeg, har ingen bekymringer om at hundene ikke kommer til å komme overens med barnet :-)

Skrevet

Hei hei! Vi hadde katt da vi fikk vår første. Det gikk kjempefint. Babyen har samme lukt som mamman. Så katten skjønner at babyen hører til familien. Vår katt løp til babyen når den skreik, men ble det for ille løp han og gjemte seg. Han var aldri i vogna eller i senga til babyen. Vi måtte desverre gi han til broren min, fordi datteren min fikk to astmaanfall med sykehusinnleggelse. Hun har allergi mot katt, og det viste seg at det var dette som utløste astmaanfallene.

Skrevet

Ånei! Det er min største frykt, at baby skal være allergisk. Jeg har aldri vært det, men pappaen var allergisk når han var liten. Men Vi satser på at det går bra:D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...