Hvorfor velger folk renrasede hunder?

[Anonym bruker]

De aller fleste raser er spekket med sykdommer, innavl ++..

Hvis det er en kosehund man er ute etter, hvorfor ikke prøve en blandingsrase? Som ikke er sykdomsbelastet.. F.eks Bernersennen som har ekstremt lav levealder. Eller golden retriver som er svært utsatt for kreft osv..

 

[Anonym bruker]

Kommer jo helt an på hva man skal bruke hunden til og så er det viktig hvilken kennel man kjøper hunden (da med yanke på innavl, sykdommer osv).

 

Jeg har en blandingshund. Og inntil nylig kunne jeg feks. ikke konkurrere i agility med henne. Nå kan jeg det, men det er dobbelt så dyrt å skulle registrere henne hos NKK (det må man får å kunne konkurrere). Så å ha en blandingshund legger noen begrensninger i forhold til konkurranse, videre avl osv.

 

[Lilleleen]

Ikke alle rasehunder er fulle av sykdom. Har selv en far som er oppdretter og han avler kun på friske og sunne hunder.

 

Og som henne over her sier, det spørs hva du skal bruke hunden til. Det er mange som syntes det er gøy med utstilling og avl.

 

 

[Anonym bruker]

Hehe, morsomt at berner blir dratt frem her. Jeg har vokst opp med den rasen, og synes den er nydelig, på tross av at flere av hundene vi har hatt har fått sykdommer, dødd tidlig osv... Men reglene for avl er strenge, og sykdomsbildet bedrer seg sakte men sikkert. Dette gjelder flere raser.

 

Velger man en rase man kjenner til vet man hva man får. Blandingshunder blir størrelsesmessig og utseendemessig ofte en overraskelse.

 

Høres kanskje snobbete ut å velge en rasehund til 15000 når man kan få en nærmest gratis, uten at jeg kan gi deg noen kjempegode grunner til hvorfor så blir vår neste hund en rasehund i str stor med masse pels (berner, nuffe, leonberger osv...) fordi jeg liker utseendet, lynnet og personligheten til disse hundene, og synes små gneldrebikkjer i kattestørrelse er grusomme, da ville jeg heller hatt en katt....

[The Bad Gal]

Vel, min renrasede Boxer ble 13 år, aldri syk, bare gammel. Samme gjaldt familiehunden(fuglehund), hun ble 15.

 

Nå var det nå akkurat den hunden jeg falt for, så ser ikke hvorfor jeg skulle valgt en blandings? Man vet ikke alltid hva man får når man velger blandingsrase, mtp gemytt, størrelse, stamtavle(tenker helsemessig, man har dokumentert friske og psykisk sterke hunder bakover i rekken)

 

Vet at blandingsraser ofte er friskere, fordi de ikke arver rasens hele og fulle sykdomsbelastning og risikoer, men de aller fleste jeg kjenner med renrasede hunder har hatt de til forventet levetid.

 

Har selv hatt blandings tidligere, han måtte desverre avlives pga agressiv adferd. Nå var jeg ekstra uheldig, men hadde ingen forutsetninger for å vite det.

 

Synes ikke det er noe galt med blaningsrase, men for meg er det bare èn type hund som gjelder, jeg er helfrelst!

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det er greit med rasehund, for da veit du sånn noenlunde hva du får ut ifra rasens gemytt og instinkter. Føler at du står litt i uvissa når man anskaffer seg blandingshund. Men har for all del ikke noe i mot blandingshund, har mange venner som har det og de er supre.

[Gjest]

Men er det ikke slik at om man får en blandingshund av 2 forskjellige raser med hver sine "mangler og feil", så kan blandingen få det fra begge foreldrene?

[Anonym bruker]

"Velger man en rase man kjenner til vet man hva man får. Blandingshunder blir størrelsesmessig og utseendemessig ofte en overraskelse."

 

Det er et godt poeng! Jeg var heldig med min "grøftemiks" da jeg vet hvem begge foreldrene er og begge foreldrene er renraset. Men vet man ikke noe om bakgrunnen og hva som er i blandingen så kan man ende opp med nesten hva som helst.

 

Sier ikke at man ikke skal få blandingshund. Men det er viktig å vite nøyaktig hva som er i blandingen og hvor hundene kommer fra. Spesielt med tanke på adferd og lynne.

 

11:51

[Anonym bruker]

jeg har valgt hund ut fra utseende og lynne...

 

tenkte ikke noe på rase eller ikke rase i det hele tatt, men falt pladask for en cavalier king sharles spaniel. de er jo helt nydelige, og veldig rolig og kosete. Jeg kjenner ikke så mye til rasen, men min hund er iallefall ikke noe liten gneldrebikkje og veldig rolig, men kan gå tur på flere timer om dagen:)

 

perfekt for oss med andre ord:)

[Gjest]

Har selv hatt en blandingshund da, god mix mellom Shcaefer, Border Collie, Tibetansk spaniel og Engelsk Cocker Spaniel! hehe...

Verdens snilleste hund, hadde navlebrokk som "feil".

[Anonym bruker]

Fordi jeg falt pladask for Shar pei rasen, kunne ikke tenke meg noe annen. Og da vet jeg hva jeg får både av utseende og gemytt:)

[Anonym bruker]

Det er da like risikabelt å få en rasehund som en hund med to forskjellige raseforeldre mtp skdommer? Er jo ikke slik at sykdommene som ligger i arven faller av bare fordi de ikke paret seg med en i samme rase.

[Anonym bruker]

Jeg har en renraset hund og en blandingshund.

 

Grunnen er at den første gangen jeg skulle ha hund ville jeg ha omplassering og dette var en blanding mellom to raser.

 

Andre gangen ville jeg ha en valp, renraset og av en av slagene min første er blanding av.

 

Jeg har ikke angret på disse valgene. Supre hunder begge to og ingen av dem har noen gang vært syke eller skadet. Nå skal det jo også sies da, at ingen av disse rasene har noen spessielle svakheter. Begge rasene er gjeterhund slag.

 

Jeg vurderer en annen type hund neste gang jeg skal ha hund. Høyst sannsynlig enten schæfer eller Rottweiler. Jeg kommer da til å være uhyre nøye med hvem oppdretter jeg kjøper den av siden dette er raser som har blitt avlet ihjel!! Svakhetene kommer mye av at man avler på hunder som har svakheter og dette går da i arv, eller at de får for mange kull på ei tispe.

Feilen mange gjør med disse sykdomsbelastede rasene er at de kjøpes av privatpersoner, og man vet da ikke hva man får! Betaler heller mer for dem og sjekker nøye stamtavler osv.

 

Jeg driver ikke med utstilling eller noe slikt, men jeg vil i det lengste unngå å få hunder med sykdommer som gjør at de får et kort liv! Elsker hundene mine :-)

 

 

[Anonym bruker]

Er jo veldig mange renrase miljøer i norge som er veldig strenge for oppdrett. Jeg har to manchester terriere, med flotte stamtavler og ikke noe sykdommer.

[lindynatt]

Nå bor ejg i Tyskland hvor reglene for innførsel av hund er mye neklere..

men renraset vil jeg ikke ha, selv om det er flere raser jeg liker.

 

Det finnes så mange fine blandingshunder som trenger et nytt hjem og de fleste kan man få treffe på forhånd og se dem an. Det finnes nada garanti for at en renraset hund blir snill, grei og uten problemer og sykdommer, samme med blandingshunder.

 

Vår lille blandingshund er vokst opp på gaten i Spania, han var 7 måneder da han kom til oss.

 

Vi har vært ekstremt heldige med ham og skulle vi noensinne ha oss en hund til, ville jeg igjen valgt gatehund.

 

Det har utrolig mye å si hvordan man oppdrar hunden.