Skremmende å se hvor mye barnevakt folk har...

[Anonym bruker]

Lurer på om noen rett og slett ikke liker å være sammen med ungene sine? Jeg forstår ikke tankegangen.. Særlig for de som jobber hele uka, og når helgen kommer skal man finne barnevakt fortest mulig. Er det så viktig å være "sosial" også i helgene at det overgår samvær med barna? Og gjerne barnevakt så tidlig som mulig, over natta med en gang ungen er ute. Jeg forstår at man ikke skal glemme seg selv selvom man er blitt foreldre, men det er jo bare å akseptere at man ikke lenger er første pri i eget liv..

[Anonym bruker]

Det som er best og rett for deg er ikke best og rett for alle. Folk velger forskjellig uten at vi skal vifte med Holmgang-fingeren og fortelle hva som er rett og hva som er galt.

 

[Anonym bruker]

Helt enig! Har en svoger som har en 2-åring, og ungen sover borte minst 3 netter i uka. (har skrevet om det her før). De har ikke barnehageplass, så ungen er hos diverse slektninger/venner når foreldrene er på jobb, og hvis begge foreldrene skal på tidligvakt sover ungen hos barnevakt om natta så de slipper å stå opp klokka 6. Annenhver helg jobber begge foreldrene tidlig, så da sover ungen borte alle ukedager. Foreldrene er alltid på byen en av dagene i helgen (ofte begge dager), og har da ungen hos barnevakt. Og så blir det gjerne en natt til her og der i ukedagene. De ser jo aldri ungen sin jo!

 

Vi har kun barnevakt hvis vi skal noe spesielt (om jeg skal på helsestasjonen med ene ungen, om jeg skal ha eksamen eller til lege osv). I tillegg har vi barnevakt 3-4 ganger i året der vi går ut og spiser, går i bryllup eller er på fest med venner. Syns det holder i massevis.

[Anonym bruker]

Skjønner heller ikke vitsen med barn om man tyner dem i barnehagen så lenge man kan på ukedagene, og overlater barnet til besteforeldrene så snart fredagen nærmer seg. Ref. en nabo av meg: "hun synes jo det er så gøy hos besteforeldrene og i barnehagen, så kan ikke hente henne så tidlig selv om jeg har fri" Øh, ja, hun har vel oppdaga at dere foreldrene ikke synes det er så gøy å være med henne, så...

(barnet er under 2 år)

 

 

 

 

[Bunnies by night]

Enig. Man ser barna sine lite nok som deter fra før, om ikke man skal ha barnevakt annenhver helg i tillegg!

[Anonym bruker]

Hmm, muligens mange som har barnevakt ofte. Selv er jeg fortsatt ung, men har barnevakt ganske sjelden. Da bytter heller jeg og barnefar på å finne på ting.. Datteren min er 10,5 mnd og har hatt barnevakt 2 ganger her hvor vi bor, og noen flere ganger når vi har besøkt besteforeldre ( som er kanskje 2 uker i halvåret)..

[Anonym bruker]

Da får du vel bakoversveis av ei jeg kjenner. Hun har ett barn på 2 år som bestemoren passer fast annenhver helg+ at barnet går i barnehage fulltid.(hun har vært hjemmeværende helt siden vgs som da er 5 år siden) Hun har nå nylig fått barn nr.2 som allerede har vært på overnatting hos besteforeldre fordi hun og typen trengte å sove ut. Barnet er litt over en uke gammel.

 

Jeg legger meg ikke oppi hva folk gjør,for det har jeg ikke noe med. Men jeg tenker da mitt, det skal jeg innrømme.

[Gjest]

Folk er forskjellige. Selv skremmer vi vannet av barneloese venner med at vi omtrent aldri har barnevakt ...

[Anonym bruker]

Helt enig.

 

Jeg synes mange er for opptatt av å få "voksentid" og alt for ofte sender barna vekk. Kjenner mange som drar 1 uke til syden hvert år uten unger også..og de mener at dette burde alle gjøre..for det er så bra for forholdet. Jeg forstår at vi er foskjellige altså, men dette behovet har ikke vi. Vi unner oss en kino og en kveld ute en sjelden gang, men aller best liker vi å finne på ting sammen hele familien

[Gjest]

Jeg kan a-skremme deg litt jeg da. For vi har barnevakt i snitt 1-2 ganger i året, og dette gjelder da for alt. Kan ikke en gang huske sist gang mannen og jeg gikk på kino en kveld. Men jeg er enig med deg jeg, synes noen har utrolig ofte/mye barnevakt? Litt missunnelig på de som får lett tak i, men ville ikke benyttet det så ofte uansett tror jeg, men noen flere kvelder enn nå hadde vært fint.

[Anonym bruker]

Det er vel med dette som alt annet - om å gjøre å finne en mellomting. Man burde unne seg litt kjærestetid nå og da, men ikke så ofte at ungene er mer borte enn hjemme. Jeg har ikke fått barn enda, men jeg ser for meg at jeg ikke vil renne ned svigerinner og kommende bestemødre med ungen bare fordi jeg vil ut. Har ei koselig nabojente som gleder seg til å vere trillepike, så da veit jeg jeg får litt tid til å få orden hjemme.

[Anonym bruker]

Kan man ikke ha kjærestetund på kvelden da?

Vi er en av de som har sjelden barnevakt, og har vi det, så er det snakk om en time el to.

Men mye kjærestetid har vi for det. Barnet legger seg jo 7-8 tiden, og etter det kose vi oss med film, litt vin, god mat eller bare sitte å snakke sammen..

[Anonym bruker]

Søsteren til mannen min er samboer med barnefaren,hun har fri 2 dager i uken,jobber resten.De bruker barnevakt hele tiden,svigerforeldrene mine stiller opp..de er så slitne,di er så travle,ungene er så ålstrete..å di våkner alltid halv 5 på overnatting,men barnevakt hjemme kan di ikke ha om di så bare skal ut til 22 om kvelden,nei di må jo sove ut..og skal den ene noeom dsgen i helgen må di ha barnevakt for di klarer ikke være hjemme med begge ungene alene,det blir for travelt,tragisk..

 

her har vi og 2 unger,ei som ikke har sovet rundt siden hun ble født, vi jobber fullt begge ti og me 2 unger..skal vi noe viktigt vi begge bør gå på har vi ofte barnevaqkt hjemme,men det skjer sjelden begge er ute sammen,vi har ikke fått unger for å ha barnevakt på dem.vi hadde dem på overnatting 4 dager i sommer når vi var på+ bryllupsreise..og har ikke hatt siden

 

 

[Anonym bruker]

Har hatt barnevakt 2 ganger, datteren vår er 1 år nå...

[Anonym bruker]

Det er jo forskjell på hvordan man har barnevakt da. Vi blant de som bruker en del barnevakt, men det er alltid etter at barnet har lagt seg. Gutten vår legger seg jo før syv og da har vi barnevakt fra syv, halv åtte og så drar vi ut og spiser koselig middag og prater, eller drar på kino eller går en tur sammen.

 

Men er jo alltid hjemme i rimelig tid og sender barnevakten hjem (han sover alltid i egen seng). Så selv om gutten vår har hatt en del barnevakt aner han det ikke selv ;-) Kanskje andre som også gjør det slik når de snakker om barnevakt?

[Anonym bruker]

Er kjempe enig! Jeg vet av flere som ikke orker å være sammen med barna en hel helg.......

[Anonym bruker]

Men er det en konkurranse om å ha minst mulig barnevakt?

 

Vi har en del barnevakt -men det er eneste mulighet til å få dagene til å gå opp, gitt. F.eks: Jeg beg på jobb tre. Pappan slutter tre og er hjemme kvart på fire. Altså må vi ha barnevakt i overkant av en time.

 

Andre ganger har vi hatt barnevakt hele dager - da har vi pussa opp for harde livet slik at vi kunne flytte innen oppsigelsestiden.

 

Andre ganger igjen har vi hatt barnevakt her hjemme - mens jeg/pappan selv er hjemme. Det er mye mer effektivt å f.eks liste rom når det er noen til å se etter guttungen.

 

Men fra januar av begynner han i bhg, så da blir det nok mindre barnevakt. Da har vi jo barnevakt hele dagen og kan jobbe i tiden han er i bhg.

[Anonym bruker]

Jeg blir litt provosert når noen snakker om at det er så viktig med alenetid, voksentid og at man må jo kunne være sosial osv - og at barna har så godt av å ha lykkelige foreldre. Av og til er jo ok, men når det blir barnevakt flere ganger for uken/mnd, så burde noen ta seg litt sammen og heller tenke litt på barna.

Vet også om noen som kun var foreldre i ukedagene, og som nærmest satte barnet bort til hvem som helst i helgene for å kunne dra ut. I ukedagene hadde de trillepiker flere ganger for uka.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke alle som har så mye barnevakt. Datteren min er i barnehagen hver dag, fra 09.30 - 15.00, mens jeg er hjemme. Hun er 3,5 år, og er veldig fornøyd med å være i barnehagen. Utenom barnehagen har jeg ikke hatt barnevakt på 1,5 år. Ikke 5 minutter engang!

[Anonym bruker]

Jeg har en svoger og svigerinne som har hatt barnevakt nesten hver eneste helg, og hver eneste ferie. Frem til barnet begynne på skolen var han så mye hos besteforeldrene at han følte det like mye som et hjem som hjemme hos foreldrene. En jul bodde han hos besteforledrene hele uken før jul, og når foreldrene kom på julaften, så spurte barnet de: "Har dere juletre hjemme hos dere også?" Da tror jeg faktisk foreldrene skjemst litt, men det har ikke blit så mye bedre allikevel.

 

Han kommer alltid i siste rekke stakkar, og ingenting er på hans premisser. Når han får være med dem på ferie, er det alltid ferie for voksne, ingenting for han. De har aldri tatt han med på lekeland eller fornøyelsesparker selv om de har flere nesten rett rundt dørene. Og det er ikke pengene det står på. De er meget impulsive og flytter i hytt å vær, uten å tanke på han som må bytte barnehage/skole, venner osv. Og når det da ikke går så bra alltid, så er det skolen og barna i gata sin feil. Faller dem ikke inn at det faktisk er dem som gjør det vanskelig for barnet. Jeg ble aller mest overrasket da de hadde satt barnet alene på buss inn til besteforeldrene uten at det var avtalt. Og besteforeldrene var jo selvfølgelig på jobb så ingen var der for å ta imot ham. Han hadde ikke engang fått penger til bussen. Han hadde sagt til busssjåføren at bestemoren skulle stå å ta imot han, å hun skulle betale bussen. Vel, der var jo ingen bestemor. Stakkar.....

[Anonym bruker]

Heter svigerinnen din Tårnfrid :-)

Dette var forøvrig trist å lese, kan vel kalles omsorgsvikt...

[Dunder]

Om det er "skremmende" akkurat, vet jeg ikke, men jeg har også lagt merke til at en del småbarnsforeldre driver med ekstremt mye ting, og har ofte barenvakt.

 

Nå har det kanskje en del å si hva slags besteforeldre barnet har, for en del besteforeldre vil gjerne ha barnet alene på overnatting, for å knytte en nær relasjon med barnet.

 

Barnet kan jo ha det like fint som de som aldri bruker barnevakt, men jeg er enig i at det er en litt pussig prioritering av tiden sin.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Skal si at dere er flinke til å dømme her. Det er ulike grunner til at folk har barnevakt, og det er ikke sikkert at de vil at alle i omgangskretsen skal vite hvorfor, ihvertfall hvis dere er like dømmende irl.

 

Vi hadde en god del barnevakt i en periode før vi fikk barnehageplass, jeg var student og jobbet fullt. Heldigvis var min mor hjemme i denne perioden og kunne hjelpe meg med barna.

Vi har hatt en god del barnevakt i ett par perioder hvor jeg, barna eller mannen plutselig har blitt syk og havnet på sykehus.

Det sliter på et forhold at det er travelt på jobb, skole, barnehage, fritidsaktiviteter, møter og i tillegg lange uforutsette sykdomsperioder. Da er det pokker meg godt å ha familie som stiller opp og kan passe ungene over natten!

 

Jeg går ikke rundt å forteller alle mine venner om hva jeg sliter med som ettervirkninger av de sykdommer som jeg har hatt de siste årene, dette har de ingenting med å vite. Hvis de tenker at vi i perioder har hatt mye barnevakt, så får de tenke hva de vil. Vi har hatt noen utrolig tøffe år med store påkjenninger, og av og til så må man ta imot hjelp fra de rundt.

 

Dere som mener at hvis en har fri fra jobb, så bør en ha ungene hjemme. Det kan jo være grunn til at vedkommende har fri, det er nok kjekkere for barnet å være i barnehagen enn å være med i utallige butikker, legebesøk og terapitimer. Noen har også behov for å slappe av innimellom. Alene. Uten barn eller mann tilstede.

 

 

Tenk dere om før dere dømmer andre.

 

 

[Anonym bruker]

Bla bla bla bla - "jeg er mye bedre enn deg"...

Skrekk & gruu - "som de lever livet sitt du"...

Bla bla bla ..

Herregud, jeg får helt fnatt her jeg sitter!

En jævla gjeng med sladrehøner som stikker nesa si langt inn i andres business...........

Bla bla blaaaaa!

[Anonym bruker]

Tror ikke folk tenker på de som har barnevakt når de er syke, men folk som f.eks. reiser på hyttetur to helger på rad når man jobber fullt. Når ser man egentlig unga sine da? Eller folk som trener på STAS 4 ettermiddager i uka? Går i kor, spiller fotball osv. Døgnet har jo faktsik bare 24 timer!