Hvor er "tenåringer i huset"-debatten?

[Gjest sug lut]

Er jeg blind?

[Gjest sug lut]

Eller for den saks skyld: er det noen andre som deler min teori om at tenåra er en prosess som skal gjøre ungen så uspiselig at man faktisk kan se det gode i at vedkommende flytter ut til slutt? Grrrrr.

[Northernlights]

Godord til mor-debatten kan kanskje fungere like bra? (har ikke vært der, men den ser litt søt ut)

 

Ja, noen ganger kommer tankene helt ufrivillig seilende på ei fjøl om livet etter utflytting. Har jo opplevd empty nest-syndromet, så jeg har allerede vært gjennom det. Men jeg har en tenåring i hus akkurat nå, og alt jeg vil si er at jeg føler med deg.

Det fine med tenåringer er at neste dag er sola ute, og alt er glemt.

Fra tenåringens side, altså ;o)

 

 

 

 

[Northernlights]

Og jeg er også blind.

Den er borte (det var en sånn debatt, var det ikke??)

[Gjest cunning stunts]

Tror faktisk den ligger inne på Dib nå, men nå har trykket letta litt her, hehe. Hvorfor den er på Dib er jo en gåte.

 

Ja, det svinger jo langt kjappere for tenåringene enn for oss - vi som blir gående etterpå og tenke på om vi har mislykkes totalt og i stedet for å oppdra et reflektert og oppegående menneske har skapt et monster som bare er to trekk unna enhver form for samfunnsfiendtlig eksplosjon og aldri kommer til å fungere som forutsatt. Må alt være så ekstremt? Jada, jeg skjønner jo at det på et vis må det - men jeg blir så sinnsykt LEI!

[Northernlights]

intimnissemor isterbolle, hvis vi tenker tilbake, var vi nok likedan selv i den alderen ;o)

Og oss ble det vel folk av til slutt?

...eller? :oD

[Gjest sug lut]

Joda, det er jo det som holder en oppe. Men så tenker jeg på at det ikke var alle som "snapped out of it" - noen forble på det stadiet, med de ideene, den ufølsomheten, gleden ved å såre og egosentrismen som tenåringene er mester i - overfor sine foreldre først og fremst, selvsagt. Selv om jeg har trua på ungen så er det så rasende kjipt innimellom når han går helt i lås og jeg ser for meg en kommende proto-frp'velger av verste skuffe, en MEG OG MITT-voksen, en som ikke ser at alt han trenger krever en solidaritetstanke i samfunnet generelt. Og samfunnet starter jo her hjemme.

Men hei, vi var sikkert også et helvete å ha i huset. Jeg ser det.

Isterbollehilsen,

[Kokkeli nyter våren:)]

Jeg husker godt når jeg var tenåring selv.. Slet veldig mye da. Slet med å finne meg venner, finne meg til rette i samfunnet (ikke på noe galt plan altså, men bare hva jeg ville og hvem jeg var..), slet med skolen, slet med lekser. Av og til, ofte, til tider (alt etter hvordan en ser det) så klikket det helt for meg, jeg ble så sint for ingenting, egentlig var jeg vel egentlig kjempelei meg, ville helst bare grine, men jeg rettet sinne mot mine foreldre.. Og ofte også mot mine søsken. Jeg tror det var fordi de visste jeg at jeg hadde der også imorgen, de var der når jeg våknet også når jeg hadde skjelt dem ut på det groveste.. Det hadde jo ikke venner gjort.. Jeg vet ikke, husker ikke at jeg tenkte slik da, husker bare at jeg var sint, ble sint, syntes alle voksne var helt dumme i hodet!!

Men har tenkt på det nå i voksen alder.. Håper jeg får tålmodighet selv når mine barn kommer til ungdommen. Sliter nå med trass hos småbarn, syntes det er ille!!

 

 

Kjekt visdomsord: "Når jeg var 13 år var mine foreldre de dummeste i hele verden, kunne og visste ingenting, når jeg ble 25 år ble jeg overasket over hvor mye mine foreldre hadde lært på disse åra, nå snakket de jo fornuft"

[Gjest sug lut]

Sant det, husker jo også perioder som foreldre bare ikke telte, man trengte ikke ta hensyn til dem - og de opplevde det nokså likt det jeg gjør nå, selvsagt. Men det er så vondt, så slitsomt, for er det noe tenåringen kan så er det å såre der det virkelig svir, jeg blir ikke immun selv om jeg kan late som. Og klart man spiller ut sin mest ekstreme side, man skal jo frigjøre seg for enhver pris - og som forelder med noe mer overblikk er det fryktelig skremmende, selv om vi vet at det er mest lyd og lite substans. Og så har jo ungen den andre siden, der alt er så fint, der man virkelig kan se at det har så store muligheter og så godt vett - der uenighet ikke er krig og der man kan fungere sammen som mennesker... Men det er slitsomt å være ballvegg når det ikke spilles med skumgummiball... og når spillet aldri stopper.

[Kokkeli nyter våren:)]

Skal si du skildrer deg godt!!

Nei det er ikke lett, min 5 åring klarer såre meg ( men nok ikke så mye som en tenåring gjør, eller på samme måte, men jeg blir såret selv om hun er bare 5 år..). Hun er så frekk i munnen og sier ting som at hun vil flytte ut, jeg er så slem at jeg aner det ikke selv, hun vil aldri mer bo med meg, se på meg eller snakke med meg, hun håper jeg flytter ut, og når hun blir voksen skal hun bo langt vekke med sine barn. Så skal hun være like slemme med de som jeg er med henne sier hun.. Og jeg syntes ikke jeg er annet enn snill med henne.. Fortalte henne her en dag at det faktisk er mammaer som slår barna sine, aldri gir de kos, aldri gir de mat, klær, stell osv.. Men det virker ikke som det har noen virkning.. Så jeg gruer meg til hun blir tenåring kan du si!! Kanskje du da har kommet så langt at du harr mange gode råd til meg??

[Gjest sug lut]

Hehe, da er jeg kanskje bestemor og har fått et avslappet og balansert syn på tenåringer.

Det er slitsomt uansett alder når det står på som verst. Og hun sier jo det verste hun kommer på, og det paradoksale er jo at selv om hun er fem og ikke så særlig avansert så virker det jo på ett nivå - det er jo det verste du som mor kan forestille deg også - at ungen din ikke har det bra med deg, at hun ikke vil være med deg, at hun vil vekk så snart hun kan. Og siden det er ditt barn og ikke mitt kan jeg bli så logisk og si at hun selvsagt bare sier det fordi hun vet at du alltidalltidalltid vil være der og at det er en tillitserklæring. Men jeg sliter mer når en som er høyere enn meg og har bart (om man ser godt etter) raffinerer den samme trusselen og bruker den mot meg. Enda vet jeg jo at det er det samme. Og at både du og jeg bare kan gjøre en ting - stå støtt, yte motstand og gi betingelsesløs kjærlighet likevel. Egentlig burde alle foreldre som faktisk gjør jobben sin få premie. For jobben suger innimellom så sinnsykt.

 

[Northernlights]

Ble litt forvirra over julenick og andre nick her...har ikke skifta om til julestasen enda, jeg. Hm, kanskje 1.desember er dagen for pynting?

 

 

Tenåringer...sukk...jeg sier jeg er glad i henne hver dag, samme hvordan hennes dag er. Jeg er sikkert DEN maskjerringa i hennes øyne. Og tragisk. Gammeldags. Treg. Dum og slitsom.

Og på sånne dager tenker jeg på hva søsteren hennes sa til meg for ikke så lenge siden; du mamma, jeg sa det ikke før, men jeg sier det nå; Jeg setter stor pris på deg, og er kjempeglad for at du var så streng som du var. Jeg er glad du ikke ga opp, for jeg vet jeg var vanskelig ei stund.

Skjønne pia mi =o)

Tar det til meg, jeg. Men hun har tippa over 20. Så da har vettet slått til for fullt, samt at hun har bodd for seg selv ei god stund, og ser hva ting koster fks. Bare det er jo en "eye-opener"!

 

Tøying av grenser er noe unger er født med.

 

Må nesten nevne hva min kjære pre-tenårige sønn sa her en dag, han er 11. "hvis jeg ikke får en Wii i julegave, vil jeg ikke være hjemme i jula!"

:o/ Jaha! Og da kom det; - Når jeg var på din alder (hahaha) sa vi aldri sånt til mødrene våre! Vi viste respekt for folk. Kunne aldri falt meg inn å si noe sånt til min mor (dette er sant!).

Og så sa jeg at han får det han får, men kan begynne å tenke mer over hva han vil GI isteden.

 

Ellers er han ikke så verst en gutt. Bare litt snar til å si den første tanken som ramler inn i hodet hans.

Men vi overlever da sånt også. Må bare ha de riktige svarene.

Kjapt!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Northernlights]

Ja, men da gir jeg dere herved en medalje. Velfortjent!

Bra jobba! ((((klapp på skulderen))))

 

Hvorfor innfører ikke skolen en dag hvor ungene lager medaljer til foreldrene sine? ok.Ikke alle fortjener det. Men de fleste er det vel unt.

Undt? Unt! (hm, det så ikke riktig ut, men pytt)

 

 

hehe..."høyere og har bart", du fortjener en ekstra medalje for den der!

[blond]

Hvis vi hadde hatt "tenåring i huset"-debatt, eller monsterdebatt, tror jeg det hadde vært temmelig tomt det, men du kan foreslå det og håpe at det går gjennom og at flere kommer seg inn der.

 

Barna mine er enda fornøyde med oss, bare en sjelden gang skal eldstemann rømme og ser forundret på meg når jeg sier at det får han ikke lov til... Jeg klarer ikke forestille meg hvordan de vil bli som tenåringer, men med minst 13 års studie i mammaen og pappaen sin er det rart om de ikke har funnet de mest ømme punktene våre og vet å bruke dem.

 

Jeg ser, og så, hvor vanskelig foreldrene mine hadde det da jeg var i tenårene, men jeg hadde det svært vanskelig selv og de taklet det ikke. Det beste unger kan ha er foreldre som er oppegående, som har tro på dem og som tør la dem vokse over hodet på en, ikke bare fysisk.

Stabilitet hos foreldre gir trygge unger som tør skrike og opponere og jeg tror det er viktig å huske på at det ikke er farlig å vise hva man føler så lenge man ikke blir nedverdigende overfor andre.

 

Det er lett å mene ting før man er der selv, kjenner jeg.

[Gjest sug lut]

Vi har en monster(tenårings)debatt, bare at den ligger på Dib. Bare så det er sagt. Den burde jo vært her, siden alt mellom 3 og 12 har sine debatter her.

 

Ja, jeg mente og tenkte masse i det stille da min bestevenninne fikk full uttelling for å ha tvillingtenåringer (fem år eldre enn min største) og sa at hun til tider ikke likte dem i det hele tatt og bare så fram til at de flytta. Jeg tenkte at det var skrekkelig og skuffende, hun er jo mitt store foreldre-idol... Nå er hun selvsagt i andre enden av tenåringsperioden og kan trøste med at det blir bedre jo større de blir etter femten. Når de har dagen sin og bare er et helvete er de neigu ikke mye å like. Men mesteparten av tiden er tenåringen jo ikke et problem i det hele tatt, bare en glede, men det blir jo veldig tydelig hvorfor store barn skal flytte hjemmefra og ikke bli gående som en annen Marve med moderen sin.