Trist dag i dag :(

[Gjest Lykkeliggift_]

Trist fordi jeg har vært sammen med en som jeg trodde var oppriktig glad i meg og mine barn, og vi begge så frem til å etablere en familie sammen. De siste ukene har forholdet vårt skrantet, fordi han har nesten sluttet å behandle meg som kjæreste. Han viser at han bryr seg om meg som en venn, og ikke alltid det en gang. Driter i avtaler som vi lager, lover å ringe/komme over, og bare blåser i hele greia uten å si ifra. Han har sluttet å gi meg komplimenter, si at han er glad i meg eller savner meg, holde meg i armkroken eller gi meg kyss. Hvis jeg ber han om å holde rundt meg når vi sitter i sofaen, så gidder han ikke det. Samtidig så gjør han det ikke slutt med meg heller...

 

Er virkelig i villrede, fordi sånn som vi er nå, så har vi ikke noe kjæresteforhold. Veldig synd for barna på begge kanter, som tror at vi fortsatt skal være en familie. Har prøvd å ta det opp med han, fortelle hva som er viktig for meg, men til ingen nytte. Må nok innse at han ikke er forelsket i meg lenger, og bare gi opp. Vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det, siden han ikke tar initiativet til å gjøre det slutt. Å slå opp var det siste jeg ville, fordi jeg er oppriktig glad i denne mannen, og med hensyn til barna. Men jeg tror ikke jeg holder ut i lengden hvis vi fortsetter å ha det sånn som vi har det nå.

 

Er det noen som kan gi meg tips om hva jeg skal gjøre? Skal jeg slå opp med han? Bare slutte å ta kontakt og la det "dø ut"? Eller skal jeg snakke med han en gang til, og si at nå må han kjempe for meg og vise at han bryr seg, ellers kommer han til å miste meg ganske kjapt... Har egentlig lyst til å gi opp hele greia, fordi hvis han ikke behandler meg som kjæreste av eget tiltak, så synes jeg ikke det blir bra hvis han gjør det fordi jeg sier at han må det... Uff, trodde ikke jeg skulle havne her i det hele tatt, og vet virkelig ikke what to do

[Mammaen til Isak]

Jeg er ikke tilhenger av å "la noe dø ut" så jeg hadde snakket med han. Det blir sikkert du som snakker, men få sagt det du tenker til han i allefall.

Og vil han ikke mer, så er du jo ikke tjent med å jobbe for forholdet når det blir enveis.

Kanskje han er av den type mann som ikke skal gjøre det slutt? Noen er jo sånn mener jeg..

Så han overlater den ubehageligheten til deg.

Lykke til i allefall

Klem

[Gjest Lykkeliggift_]

Har prøvd å prate til han, men ser ikke ut som det går inn i det hele tatt, han bare fortsetter å kjøre samme linja. Skjønner ikke vitsen med å fortsette når man ikke har et ordentlig forhold en gang... Men synes på en annen side at det er veldig tøft å gjøre det slutt med en du e glad i, særlig når grunnen er at han ikke lenger har noe interesse for deg

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Du skriver at dette har hendt de siste ukene, da antar jeg at det ikke er mer enn 3 uker det er snakk om.

 

Har dere vært lenge sammen? For det kommer alltid perioder i et forhold hvor kjærligheten ikke er helt på topp. Som oftest går dette over etter en stund, mens andre ganger må man jobbe for det. Om dere har barn sammen så syns jeg dere skal vurdere parterapi.

 

Og jeg lurer også på om du har spurt han rett fram om han fremdeles elsker deg?

[Gjest Lykkeliggift_]

Har spurt om han ikke er glad i meg lenger, og fikk til svar at jeg ikke må tenke så mye på det. Vi har ikke barn sammen, men har barn på hver vår kant. Har vært sammen i 4 måneder, så "dødperioden" kommer alt for tidlig. Forresten, uansett om kjærligheten er på topp eller ikke, er det uakseptabelt å bryte avtaler og ikke lytte til et annet menneske synes jeg.

[Mammaen til Isak]

Da må du ta et valg, sett deg ned å prat med han. Ikke tenk at han ikke hører etter, for han gjør nok det! Sett hardt mot hardt..

Etter 4 måneder kan man også få en smell, det er da ingen fasit på det