Kjæresten min,,,, håper dere kan hjelpe meg..

[Anonym bruker]

Kjæresten min er en intelligent gutt på 28 år.

Han er snill og god. Det finnes ikke noe vondt i han. Vi har vært sammen i snart to år nå. Vi bor ennå ikke sammen.

Dette er hans første forhold.

Jeg har vel lenge følt meg klar for å flytte sammen. Jeg har et barn.

Men kjæresten min vil ikke. Det gjør meg trist. Jeg prøver å tenke at det kanskje er pga. han ikke har hatt kjæreste før? Kanskje jeg bare finner unskyldninger.

 

Men nå viser det seg at kjæresten min er syk. Dette er noe som er blitt myye verre de siste månedene. Han har tvangslidelser.

Må sjekke alt flere ganger, vaske seg selvom han er ren, dusje gjerne flere ganger om dagen, håndvask gjerne 50 ganger daglig, masse bekymringer og redd for å smitte andre osv.

Dette er veldig slitsomt for han, det er ikke lett.

Men nå sliter det på meg og. Er ikke lett å være sammen med en mann som har det slik. Og det går såååå mye tid på badet og med all "sjekkingen", så vi kommer veldig ofte for sent til ting.

Her om dagen brukte han 2,5 timer på badet. Fordi han må vaske seg på nytt hele tiden, og dusjet flere ganger

 

Heldigvis har han nå fått henvisning til psykolog. Håååper han får hjelp der.

 

Men det jeg lurer på er: Kan sykdommen hans gjøre at han ikke vil flytte sammen med meg?

Og jeg vil gjerne høre deres syn på saken, og blir veldig glad hvis noen har noen erfaringer å dele.

Er ingen jeg kan snakke med om dette.

 

Er kun jeg og foreldrene hans som vet om dette. Han vil ikke noen andre skal finne det ut...

[Anonym bruker]

Høres ut som x-en til søskenbarnet mitt..

Han hadde tvangstanker ala dette og etterhvert pushet han de over på henne, hun var ikke ren nok, huset var ikke rent nok, der hun jobbet var det ikke rent nok altså for mange bassilusker å som hun kunne dra med seg hjem. Hun sa tilslutt stopp, orket ikke å leve med et så sterkt psykisk press på seg hele tiden.

[Gjest]

Stakkars. Tvangslidelser er vanskelige greier å komme ut av. jeg tror nok han ikke vil pga det. Det er veldig vanskelig å skulle jobbe med disse lidelsene og samtidig skulle ta hensyn til andre mennesker og det å flytte sammen er en stor omvelting. Spesielt siden det er hans første forhold.

 

Jeg synes ikke du burde ta opp temaet igjen før han har blitt varm i trøya hos psykologen og begynner å skjønne og kontrollere sykdommen sin. Det er fullt mulig å bli bra igjen, men det krever jo ganske mye oppmerksomhet mot sykdommen og tid til å være litt "egoist".

 

Lykke til begge to. Håper det ordner seg for dere.

[Anonym bruker]

Er jo ikke lett å vite grunnen til at han vil ikke vil flytte sammen. Mulig han syns det er for tidlig i forholdet, evt at han vil bli frisk først.. Mulig det er pga tvangstankene.. Jeg tror du må gi han tid til å bli frisk, for å så ta det med flytting da.

[Anonym bruker]

Ja, sykdommen kan nok gjøre at han tror han beskytter deg, og at han har det bedre om dere ikke flytter sammen. Han har nok stort behov for å være litt alene med dette.

 

Det er ikke lett å ha tvangslidelse, og hvertfall ikke å "vise den frem" slik det blir om en skal bo sammen med noen en vil skal like en.

 

Dette er jo noe han er klar over og kanskje flau over. Og jeg tenker at du skal være tålmodig om du mener alvor med denne karen. La ham bestemme tiden litt, og la ham komme seg til behandling uten at du "maser" om samboerskap, og om når det skal skje.

 

[Figa]

Det må være utrolig slitsomt for han stakkar. Og det kan godt hende at det er derfor han ikke orker å flytte inn med deg. Han tenker vel masse på hvor mye mer han må dusje og vaske seg hvis han har mer kontakt med andre mennesker.

 

Jeg kjenner selv en gutt som sliter veldig med tvangshandlinger. Han har med seg avis på bussen sånn at han ikke setter seg direkte på setet. Han trekker ikke i snoren på bussen, men venter til noen andre gjør det i (forhåpentligvis) nærheten av hans stopp. Han har såpe ved siden av datamaskinen og han vasker hendene sikkert 50 ganger for dagen.

 

Det beste de kan gjøre for seg selv er å ikke utføre handlingene som de tvinger seg selv til å gjøre. Det er jo helt forferdelig for dem, men bare på den måten kan de se at det ikke er noen katastrofe om de ikke gjør det. Det er kjempeflott at han har fått psykologhjelp. Får håpe at behandlingen hjelper

[Anonym bruker]

Ja, han trenger en del tid alene. Det merker jeg. Og jeg merker han sliter veldig med dette. Og jeg har vondt av han. Han vari kke slik som dette når vi ble sammen. Men begynte gradvis etter det, og nå er det ekstremt. Nå blir han hemmet i hverdagen pga. dette.

Kommer for sent på jobb osv. Slik at han sitter lengre på jobb, og det igjen går utover forholdet vårt. For vi får lite tid til hverandre.

Han har så masse bekymringer stakkar, av og til snakker han ikke om annet. Det er vanskelig..Jeg vil bare han skal bli frisk og at vi kan få et normalt forhold

[Anonym bruker]

Ja, han er ganske lik kompisen din.

Han har antibak på jobben f.eks. Og må av og til sitte på en pose i bilen..må alltid vaske seg hvis han kommer borti noe han mener er skittent. Hendene hans er såre og fulle av sprekker.

Håper det ikke er for lang ventetid å få komme til psykologen..

[Anonym bruker]

ei venninne av meg hadde en sånn kjæreste i mange år. Det gikk til slutt bare ikke. Han klarte ikke komme seg til psykologen, pga tvangen.

Han bruker flere timer på do osv osv

Hun orket ikke mer. De bodde aldri sammen, det var umulig for henne.

Er han i jobb da? Han kan jo umulig ha jobb hvis han har såpass alvorlig OCD. Eksen til venninnen min har omtrent ikke gått ferdig vgs pga dette.

 

 

[Anonym bruker]

Jada, han har jobb.

Er nå det siste året han har hatt så alvorlig ocd.

Han har faktisk ikke vært vekke fra jobb en enste dag. Er veldig pålitelig. Har god utdannelse også. Men blir vel slik at jobben omtrent er det eneste han klarer. Alt annet går såå tregt. Bare han skal vaske opp f.eks. Han kan bruke en time på 6 glass.

[Anonym bruker]

Ønsker gjerne råd fra flere )

[Contura]

Jeg synes det er flott at du tar problemet hans på alvor, og jeg forstår også frustrasjonene dine som oppstår i denne situasjonen. Det er ikke barebare når en person du er glad i har et problem som kommer mellom dere.

 

Jeg har ikke erfaring med akkurat denne lidelsen, men jeg har lyst til å dele noen tanker med deg allikevel.

 

Dere har vært sammen i to år og kjenner hverandre rimelig godt nå. Selv om det på mange måter ikke kunne vært unngått, så har han faktisk stolt nok på deg til å la deg få innsikt i det han sliter med. Hvor nøye har dere snakket om dette? Kan det være at dere trenger en form for framtidsrettet samtale om problemet?

 

Det du må finne ut av og bli enig med deg selv om, er om dette er en mann du er villig til å gå veien sammen med mot å bli frisk, eller tilnærmet frisk med. Er han villig til å planlegge fremtiden sin sammen med deg? Dette innebærer at psykologhjelpen han skal motta er fremtidsrettet og at noe av fokuset i behandlingen ligger på det å kunne fungere i et forhold.

 

En del av veien mot å bli frisk kan innebære at dere ikke flytter sammen på en viss tid - hvor lang tid føler du at du kan gi ham? Hvis du ikke har noe tidsperspektiv på dette er det viljen til å følge ham som må bli rådende. Selv om han ikke har slitt med dette i alvorlig grad lenge, så kan veien ut ta flere år. Uansett er det vanskelig å forutse hvordan det vil gå. Kan du leve med den usikkerheten?

 

Det er viktig at han vet hva han har å forholde seg til hos deg, men vær ærlig. Hvis han føler han har en sikker havn hos deg og vet du er der for ham vil det kanskje lette arbeidet han har å gjøre med seg selv. Usikkerhet kan føre til at han isolerer seg og problemet sitt mer og dermed prøver å håndtere det mer på egenhånd. Hvis du er usikker, så ham vite det - la ham vite hva han har å jobbe med og hvilke mål han kan sette seg i sitt forhold til deg. Du må selv sette grenser for hva du kan godta, og selv om han har et psykisk problem betyr ikke det at han er fritatt for ærlighet og krav - det kan heller være en drivkraft å få rammer å forholde seg til.

 

Lykke til, jeg håper dere finner ut av dette sammen

[Bibben74]

Hei!

Det finnes noe som heter Norsk OCD forening, Ananke. De har egen nettside (ananke.no), og her finner du bl.a liste over psykiatere eller psykologer som har erfaring med behandling av OCD. Det kan være lurt å sjekke opp dette, ettersom ikke alle behandlingsmetoder gir like bra resultater.

 

http://www.ananke.no/index.php?option=com_content&task=view&id=14&Itemid=17

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takker for gode ord..

 

Det er ikke lett dette. Vil så gjerne han skal bli frisk..

[Anonym bruker]

Kanskje noen kunne lagt dette ut på skravle for meg??

[Anonym bruker]

I dag kom han som vanlig altfor sent på jobb pga. dette.

Noe som gjør at han da blir sittende mye lengre på jobb og det betyr at han ikke kommer til meg i dag Uff, er ikke lett dette..