forskjell på å være gravid med gutt eller jente?

[thankful]

Det virker som om det er noen nye hormoner i sving denne uka (uke 34), for jeg begynner å grine kjempelett og kan gråte inderlig uten stans og virkelig utrøstelig i hvertfall en halv time fordi ting går så inn over meg/jeg blir helt satt ut. Jeg har ikke hatt det sånn tidligere i svangerskapet. I den forbindelse lurer jeg på om noen vet hvilke hormoner det er snakk om, og om det er noen forskjell på det å vente en gutt eller jente i forhold til hvordan man påvirkes hormonelt.. Kanskje dette virker lite interessant for andre, men jeg lurer veldig på det, egentlig...

[Elis84]

Jeg er ikke sikker, men kan ihvertfall si hvordan det har vært for meg.. Jeg har nesten ikke merket noe til disse hormonene. Har hatt to grineutrbudd de siste par mnd uten at jeg helt har visst hva det har kommet av, men ingenting ellers. Jeg venter en gutt.

[Anonym bruker]

Dette er første gang jeg er gravid, så jeg har ikke noe å sammenlikne med. Jeg har i perioder blitt helt satt ut av hormoner, hvor jeg har det utrolig dårlig med meg selv i form av å være deppa, griner mye og føler med usikker i forhold til mye forskjellig - spesielt samboeren min. Det eneste jeg vet er at det utrolig individuelt hvor mye hormoner man får og hvordan man vil reagere på disse.

 

Som oftest omtaler man hormonene kun for svangerskapshormoner, men vet at de to hormonene som står for de største forandringene i svangerskapet er østrogen og progesteron. Om det er disse som gjør oss trist og usikker følelsesmessig er jeg usikker på. Jeg tror ikke at det har noe å si om man går gravid med gutt eller jente i forhold til mengden hormoner man får i kroppen, og hvordan man har det med seg selv følelsesmessig. Men hva vet jeg - jeg er ingen lege;)

 

Har selv en liten jente i magen.

[Deniha]

Jeg tror ABSOLUTT det har noe å si...

 

Jeg har vært gravid med to gutter, og det har vært flotte svangerskap uten at jeg forandret meg på noen som helst måte, men denne gangen klikket d TOTALT i begynnelsen for meg...

 

Sur å grinete, verdens korteste lunte, klikket for ingenting å hadde lyst å bælje for alt muli rart.

 

Stakkars samboer som sist var så overasket over at jeg var sååå fantastisk å være sammen med tiltross for at jeg var gravid, å skrøyt til vennene sine om at om det var sånn å være sammen med meg når jeg var gravid kom det aldri til å være ett problem... la oss si det sånn, jeg tror ikke han har lyst på flere barn etter denne gangen! *ler*

 

Nå er jeg i uke 31 og forstyrrelsene er forlengst roet seg kraftig ned,og så mener legen at det er jente jeg er gravid med denne gangen, så om jeg hadde dobbelt opp med bitch-hormoner i begynnelsen er det vel neppe rart at man var så sint å sur!

[Huldretussa ' en av hver sort']

Man pleier vel å si at det blir ulike kjønn om svangerskapene ue ulike. Stemmer for meg (om de så rett på UL, venter jente nå og har en gutt fra før) Forge svangerskap var det eneste jeg merket at jeg var mer trøtt og en voksende mage. Denne gangen var jeg kvalm i 1.tri og begynt å bli det litt nå igjen. Denne ganden har jeg også vært mer hormonell, kort lunte og griner lett. (har en på nesten to nå, så blir jo litt mer sliten denne gangen da..)

MEN vet om flere som har hatt veldig like svangerskap og fått ulike kjønn, og de som har hatt ulike svangerskap og endt opp med flere av samme kjønn. Så er vel litt forskjellig fra person til person. Hormonene spiller sikkert en rolle, men tror nok det er flere faktorer som spiller inn på hvordan en har det når man er gravid. (feks generelt humør, støtte og hjelp fra mann/familie/venner, søvn, stress på jobb/studier....)