Det er barnet som taper på at vi er "vrange", men likevel...

[junijente fikk julijente]

Mora til stesønnen min har ikke førerkort, og samboeren hennes vil ikke kjøre ham noe sted. Dette fører til at gutten (14 år) innimellom ringer til oss for å bli kjørt hit og dit når han er hos mora. Det kan være til/fra kamerater og aktiviteter, eller for å bli hentet når han skal til oss (avtalen er at vi sørger for at han kommer seg til mora, og hun for at han kommer seg til oss). Vi har nå begynt å si nei til dette, da det fort blir mye ekstra kjøring - vi må jo først kjøre en mil for å komme til mora også.

Da gutten skulle dra til mora si nå ville han ha med sykkelen sin, fordi den han har hos mora er ødelagt. Det har den vært i over et år, og hun har sagt til gutten at de skal fikse den, men det skjer jo aldri. Vi sa nei til sykkelen også, og har hatt den diskusjonen tidligere også.

Jeg ser jo at det er gutten som taper på dette, det er jo han som ikke kommer seg til kamerater osv, men vi føler at om vi stiller opp hele tida har ikke mora noen grunn til å ordne med ting selv. Likevel er det jo vi som ender opp med å være de slemme, som ikke stiller opp for gutten. Er det riktig av oss å være vrange på dette, eller bør vi stille opp og kjøre gutten når det trengs, og sende med ham sykkel og andre ting til mora? Hva gjør dere andre?

[anonyn]

 

jeg syns kansje at dere burde la ham ha med sykkelen til mora, men jeg syns ikke dere trenger stille opp å kjøre på ham i tide pg utide...

 

hva slags mann er det som ikke gidder å stille litt opp for ham?

 

hva med å gi han busskort?

 

[-Hengebuksvinet-]

Har vi ikke tid eller anledning, kjører vi selvsagt ikke. Og det er ikke sånn at det blir mast hele tiden. Men i de periodene mannen min har ltit tid til over, kan han vel like gjerne bruke den på stesønn som på de andre barna? Uavhengig av om det er vår uke eller ikke...

[Gjest marie-s]

Det med så mye kjøring syntes jeg hørtes sprøtt ut, men hva med en ekstra sykkel til jul, det trenger ikke å være den dyreste sykkelen, men grei nok til at han kan komme seg fra A til B.

[Gjest lsitas]

Barnet taper vel ikke på at det er dere som er vrange, barnet taper vel her på at det er mora som er vrang?

 

Ingen mor som er rett i hodet kan vel forvente at andre skal stille opp for sine barn på ting en ikke gidder å gjøre selv? Ikke engang barnets far......

 

Hos oss stiller far opp for særkulls 100% når han har dem, og da tar jeg alt med felles, for han har jo ikke tid til det i samværsperiodene. Jeg krever at han tar sin del av vårt ansvar i "fri" periodene sine, om ikke får ikke vi delt jobben mellom oss, men jeg blir sittende med alt strevet.

[asd]

Det er i utgangspunktet samværsforelder som har ansvar for å hente og bringe barnet til og fra samvær. Det er selvsagt mulig å avtale annet, hvis foreldrene er enige om annnen ordning, men hvis man ikke har blitt enige om annet, er transport til og fra samvær, samværsforelders ansvar. Så hvis gutten har fast bosted hos mor, er det far som skal hente og bringe han i forbindelse med samvær.

 

Far har ikke juridisk ansvar for transport av gutten til og fra aktiviteter og kamerater når han er hos mor. Men kan far ha en moralsk plikt til å svare på sønnens ønske om å bringes og hentes mellom mors hjem og aktiviteter og kamerater ?

 

Men hvis far og mor hadde sammen, og bare far hadde førerkort, hvor mye ville far kjørt sønnen når han skulle på noe ? Hver gang sønnen spurte ? Hvis det ikke gikk buss ? Hvis det var kaldt/ sent ? Hvis sønnen hadde vært på fest ?

 

Er det noen grunn til å stille mindre opp for sønnen sin fordi man ikke lenger bor med den andre forelderen ?

 

Nå er det også litt vei å kjøre mellom mors hjem og fars hjem som kommer som tillegg til avstanden mellom aktiviteten og mors hjem. Dette påvirker kanskje fars muigheter for å bidra, men guttens behov for transport er det samme uansett.

 

Det handler vel ikke så mye om at mor "må bidra" til at gutten kommer seg fra a til å når han er hos henne, for gutten er så stor at han ikke trenger følge på buss ? Det hadde vel gjort det lettere for gutten å komme seg rundt hvis han hadde hatt sykkel hos mor. Så der har mor et ansvar. Det hadde vært sunnere og bedre for gutten om han kunne gjort seg selvstendig med å sykle fremfor å måtte gjøre seg fortsatt avhengig av at far kjører. Gutten er jo tenåring.

 

Kan det tenkes at gutten ber faren om å hente og bringe han når han er hos mor, fordi gutten trenger mer kontakt med faren sin ? At gutten ønsker at faren skal være en del av hverdagen og ta del i aktiviteter ? Evt gutten trenger å vite at faren henner vil være med han enn med den nye dama eller den nye familien.

[junijente fikk julijente]

Jeg ser en del av poengene dine, asd. Det er nok ikke kontakten med far det egentlig står om i vårt tilfelle, gutten bodde hos oss i et år før vi begynte med 50/50 da mora flyttet nærmere. Spørsmålet om hvor mye far hadde stilt opp om mor og far fortsatt bodde sammen er interessant, men selvsagt vanskelig å svare på. Antakelig måtte han jo stilt opp mer, eller man hadde laget andre ordninger (felles kjøring med kamerater til aktiviteter o.l). Nå er i en del av tilfellene situasjonen den at når gutten ber om å bli kjørt/hentet når han er hos mor, så er det for å besøke venner som bor i nærheten av nettopp mor, slik at det blir snakk om å kjøre en mil fra oss for å kjøre gutten noen km i nærområdet der og så kjøre en mil hjem igjen hit.

Stesønnen min har busskort, og han er flink til å ta bussen når den går. Hos mora, som bor rett ved sentrum, slutter den imidlertid å gå kl 17, og den siste bussen fra sentrum til oss (på bygda) går kl 20. På søndager går det ikke busser hos mor, så det er faktisk best buss-dekning hos oss. Han er også flink til å sykle når avstanden og været tilsier det, og har nå fått en gammel sykkel han har tatt med til mora, så da er han vel litt mer mobil der på egenhånd :-)

[Gjest lsitas]

Når man er 14 år kan man faktisk gå, eller sykle noen kilometer, eller ta bussen. Det tar jo lenger tid å vente på at far kommer kjørende en mil, for å kjøre han 3 km,, enn det tar for en sprek ung mann å ta jakken på seg og jogge avgårde!

Er sykkelen ødelagt, må en 14-åring kunne fike på den? Lappe jul, skifte skjerm, feste styret, skifte ut trøene, stramme kjede? Det er vel en trøsykkel det er snakk om, ikke en romferge? Om mora kunne få den fiksa for han, så må jo han kunne greie å fikse den selv?

Når jeg var 14 kunne jeg fin gå til venninna mi som bodde 3-4km unna. Hva er problemet? Trenger ikke oppdra ungene til å bli late!

Tar selvfølgelig forbehold om at det er rimelig trygt, og ikke sannsynlig at han kommer til å bli banka opp av andre ungdommer, eller at det er veldig traffikerte og uoversiktelige veier som er litt for skumle og utrygge å gå/sykle.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om han er 14 år så vil dere få skylden for alt uansett. 14 åringer er stort sett kjipe.

 

er han stor nok til å dra til kompiser ut over nabolaget så er han stor nok til å komme seg dit selv. og ønsker han seg sykkel, så kan han spare, og trenger den han har å fikses så kan han fikse den og går ikke det så kan dere eventuelt hjelpe han med å fikse den han har hos mor.