Hjelp meg! Det er blitt slutt mellom meg og barnefar!

[Anonym bruker]

Vi har en datter på 5 mnd, og det er nå nylig blitt slutt. Han bor i utlandet, og snakker ikke norsk. Han har plutselig fått panikk for at hun ikke skal lære seg engelsk, så han sier nå at han vil ha henne 6 mnd i året så skal jeg ha henne de andre 6 mnd. Jeg skjønner jo at det ikke er slik det fungerer, men det er ikke lett å få han til å skjønne det.

Men det jeg lurer på er hva han har krav på? Jeg vil ikke at han skal komme å hente henne omså bare for en uke. Jeg vil ikke være fra henne mere enn en dag om jeg må! Jeg vet at jeg aldri vil miste hovedomsorgen for henne, men jeg vil heller ikke måtte være nødt å sende henne ut av landet på besøk til han! Tanken gjør meg kvalm!

Jeg ville aldri nektet han samvær med henne, men dette er noe jeg absolutt ikke kan gjøre!

Er det noen som har erfaringer her?

Må si at hun er født i norge, har kun norskt statsborgerskap, og det er jeg som har hovedansvaret for henne.

Vi har nylig vært i hans hjemland i noen uker på besøk. Men han har bare vært sammen med henne 3 av hennes 5 mnd. Dette er noe han valgte selv da han valgte å dra bort i 2 mnd da hun var 6 uker. Det sier meg da at man kan ikke bare reise rundt og ta litt ansvar når man ønsker, for så komme kreve å ha henne halvparten av tiden når han føler for det!

 

Dette ble rotete men håper det iallefall ble nok forståelig

[Anonym bruker]

Det kan han absolutt ikke kreve. Han vil ikke komme noen vei med det krave. Så lenge ungen har norsk statsborgerskap og pass så har du absolutt ingenting og frykte.

[Pengetreet]

Du kan ta det helt med ro. Barnet kan ikke bringes ut av landet uten din godkjenning. det er ikke en domstol i landet som vil dømme deg til å sende henne til hans hjemland så lenge hun er født i norge og har norsk statsborgerskap.

 

Vil han ha samvær med henne, må han komme til dere på besøk. Siden han ser henne så skjelden må du også være tilstede under samværet. Jo mindre barna er jo mer stabilitet og forutsigbarhet trenger de. Han har ingenting å komme med.

 

Hvis jeg var deg ville jeg bare henvist til det norske regelverket og ikke gått inn i noen diskusjon .

[_Løvemamma_]

Det er jo bare tull å mene at et lite barn skal få hele sin verden snudd på hode hver 6. mnd.

Om det er språket som bekymerer ham, så kan jo du helt fint lære jenta å snakke engelsk? Kjenner flere barn som snakker både norsk og engelsk, fordi foreldrene er fra forslkjellig land.

Ellers kan han jo ikke ta med datteren deres ut av landet uten ditt samtykke. Men en eller anne form for samværordning blir dere nok nødt til å finne.

[Anonym bruker]

Takk for svar jenter

Jeg vet egentlig at jeg har retten på min side, men jeg blir bare så fortvilet på tanken av å sende henne dit uten meg. Hadde aldri klart det.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ingen problem med å lære henne å snakke engelsk i tillegg, eller i allefall prøve å gjøre det uten at det oppstår språkforvirring.

Jeg vil jo gjerne at hun skal kunne kommunisere med familien sin på pappan sin side, og jeg vil jo gjøre min del når det kommer til det. Jeg har også sagt (før det ble slutt) at det gjør ikke meg noe reise til hans hjemland så familien hennes får sett henne ofte.

Saken med oss er at han er fra england, men jobber i et annet land enn det igjenn. Så jeg sa jeg ville reise med henne til england en gang i blandt så de fikk se henne når han ikke var der uansett. Så jeg har hele tiden prøvd å strekke meg så langt jeg kan for å få denne vanskelige situasjonen til å bli bedre. Nå føler jeg bare at han prøver bruke dette for å hevne seg på meg! Når han sier at han kommer å henter henne etter jul liksom. Nesten som han kan bare komme å hente henne når han vil?

Jeg sa til han at jeg ville aldri prøve å hindre han fra å se henne, å da svarte han bare "du KAN ikke hindre meg å se henne. Det er ingenting du KAN gjøre for å stoppe meg å møte henne når jeg vil" Stemmer det?

At jeg ikke har noe jeg skulle sagt? Jeg vil jo ikke hindre han, men jeg vil heller ikke at når han velger å se henne så skjeldent som han gjør at han bare skal kunne storme inn i livet hennes når han ønsker å snu det på hodet!

[Gjest]

Det lureste du gjør er å gi ham full mulighet til å komme hjem til dere eller ta henne med ut på korte turer der dere bor nå i en overgangsfase, og så kaller du ham inn til mekling fort som fy. Det gjør du via familievernkontoret. Han er nødt til å stille der om han vil ta saken videre (du får ikke gå til retten før du har en meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd). I meklinga setter du hardt mot hardt; ikke gi ham noe du ikke kan leve med (men innen rimelighetens grenser- dersom han nå kjenner barnet godt vil han nok få overnattinger i retten uansett, så da gjør du lurt i å foreslå f.eks. en overnatting annahver uke eller noe). Det kan være lurt å snakke med en advokat som er god på familierett i forkant for å få vite litt om hva det er vanlig at man har av samvær for så små barn, slik at du ikke legger lista di langt under det... Han vil neppe få medhold i å ta barnet vekk fra hjemstedet på noen år enda, så det godtar du ikke.

 

Dersom dere kommer til en god løsning er jo det bedre enn noe. Hvis ikke så tar du ting med knusende ro og ber ham innkalle til ny mekling når han ønsker samvær. Velger han å ta det videre bør du ha en god advokat, og så tar du det derfra. Eventuelt, om du synes det blir slitsomt å ha ham "hengende over" som et spøkelse hvis dere ikke har noen samværsavtale, kan du trekke ham for retten for å få på plass en samværsavtale. Det er litt mer jobb dersom du er saksøker (da er det du/din advokat som må stå for det meste av bevisføring osv), men på den annen side har man litt mer "kontroll" på tingenes tilstand.

 

Det ordner seg, vettu! Som noen over her sa; det er ingen som kommer til å gi ham en samværsavtale som sier at han får ta barnet med seg til utlandet - eller for den del kreve å ha henne månedsvis i strekk. Funker ikke sånn!

[Patetica fåkksi]

Jeg kan absolutt ikke se for meg at det stemmer, nei.

 

De fleste har vel faste ordninger, det betyr at om han f.eks kommer til Norge i noen uker kan han sikkert se henne faste dager men han har ingen "rett" i den forstant til å ture inn i huset ditt uten din tillatelse når det måtte passe ham fordi han er barnets far.

[Anonym bruker]

Utrolig godt å høre dere si det

 

Er så redd for at hun skal være nødt å reise frem og tilbake på den måten nå når hun er så lita. Vil jo heller ikke at hun skal dra til han å føle seg litt utrygg i nytt hus og sånn! Jeg vil jo ha muligheten til å "ta over" om samværete eventuellt ikke skulle funket! Jeg vet også at han er sjikkelig Engelsk! Da mener jeg at det er sjikkelig pub kultur der han drikker øl hver dag, og han røyker i tillegg hasj!

Jeg er den eneste grunnen til at han ikke røyket hasj de dagene han var sammen med henne! Da nektet jeg han det, og sa om han skulle røyke hasj kunne han ta det de dagene han skulle ut på fest og ikke skulle ha noe med henne å gjøre uansett!

Skal han ha henne der vet jeg at han ikke kommer til å respektere mitt ønske som er at du ikke har noe med barnet å gjøre om du har drukket mere enn etpar øl eller røyket hasj!

Jeg vet at han stoler på at han klarer det uansett!

Like mye som han føler han e en god sjofør etter "bare" 3 halvlitere.

Jeg vet også at han ikke våkner på natten når hun våkner!

Hun gråter ikke når hun våkner, men jeg våken av lydene hun lager.

En natt jeg skulle sove på et annet rom så jeg kunne få en natt med sjikkelig søvn, måtte jeg stå opp og mate hanne da jeg våknet av at hun hylskrek! Det tar lang tid før hun gråter slik, og da sov han ennå!

Hvordan skal jeg med god samvittighet for datteren min la han ha samvær med henne uten mitt oppsyn!

Hvis han skal pakke baggen til henne når vi skal til byen må jeg alltid sjekke over! Flere ganger har han glemt å ta med flaskene hennes!

Noe som betyr at hadde ikke jeg vært der hadde hun ikke fått mat når hun var sulten!

Nei jeg blir helt dårlig av å tenke på dette! Iallefall når jeg vet at han ikke egner seg å ha henne alene!

[Gjest]

Uannsett om hun er norsk statsborger,så er det ikke alle land som har utleverings avtale med Norge.

Jeg vet det for jeg har spurt politiet.

Og da kan du risikere å aldri se ungen igjen.

Spør politiet.

Og detta var så nerme som i Spania.

[Gjest]

Her har du mer enn tilstrekkelig info til at han sannsynligvis ikke vil få noen overnatting; kanskje ikke engang samvær uten tilsyn om du krever det. Fyllekjøring, narkotika og et generelt usunt forhold til alkohol borger ikke akkurat for at han skal greie å få særlig mye samvær. Har du noen troverdige vitner som kan bekrefte dette for deg? -At han ikke våkner om natta eller husker å ta med flasker kan du godt si både på mekling og i retten, men det vil nok ikke bli vektlagt i like stor grad; mange fedre er sånn når mor er tilstede og kan fikse det, da blir mor en hvilepute. Allikevel vil de fleste skjerpe seg når de har ansvaret selv. Men kjør hardt på hasj og fyll/fyllekjøring, ingen domstol vil nok gi ham samvær alene i mer enn noen timer på dagen dersom du greier å bevise at han driver med dette.

[Anonym bruker]

I retten får han ikke overnattinger før ungen er ca 1 år. dette er i allefell i følge barneombudets anbefalinger. 50/50 er ikke aktuelt før ved ca 3-årsalder, også ifølge barneombudet.

 

http://www.barneombudet.no/temasider/familie_samvar/barn_og_sa/arkiv/kronikk_ba/

 

(det kan være mellomrom i linken du må fjerne før den virker).

 

Retten kan kun dømme et fast bosted.

 

Utlandet er uaktuelt når det kommer til norske statsborgerbarn. Enhver med felles foreldreansvar må ha godkjennelse av den andre forelderen for å ta barnet ut av landet.

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/foreldre_og_barn/barn_og_samlivsbrudd/reiser_til_utlandet/reiser-til-utlandet.html?id=439437

Meklingen på familievernkontoret skal foregå i den kommunen barnet har bostedesadresse.

 

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=33&ArtKey=196

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk Skal gå inn å lese på de linkene

 

YOLI: Han er engelsk, og mener sterkt at de har utlevering med norge. Men hva om han tar henne til et annet land der de ikke har det, kan england hente han ut av det landet da? eller kunne han bare stukket til et annet land? Tror ikke dette er en mulighet, men viktig å være sikker. jeg kommer til å gjemme passet hennes når han er her, opg han må ha min signatur for å få pass til henne.

 

Jeg har ikke sterke beviser på det da, bortsett fra at "alle" vet at han røyker hasj og drikker mye. Så det må jo være nok med vitner kansje? Eller hva kan jeg gjøre for å bevise dette?

[Anonym bruker]

Nå ser jeg jo du skrev om jeg har vitner

Men kan retten kreve urineprøve av han for å bevise det kansje?

[Gjest]

Det kan de sikkert, dersom det foreligger grunn til det (men vil sånt synes om det er noen dager siden sist da?). Og uansett - dersom det blir spurt etter urinprøve og han nekter, så har han jo bomma litt. Dersom det går til rettssak gjør du også klokt i å be om å få oppnevnt en sakkyndig- dette er en person (gjerne psykolog/barnepsykolog) som går inn og vurderer situasjonen og deres omsorgsevne, og deretter skriver en rapport til retten om hva vedkommende mener er best. Vær dog obs på at sakkyndig er "Gud", det er langt i mellom hver gang en dommer velger å se bort i fra en sakkyndig anbefaling dersom ikke den sakkyndige selv er veldig i tvil. Sakkyndig vil sannsynligvis også prate med andre etater som har kontakt med barnet; helsesøster, eventuell barnehage osv, for å kartlegge litt situasjonen. Og vedkommende vil nok komme på hjemmebesøk og snakke med dere hver for seg.

[Anonym bruker]

Hasj viser opptil 5 uker på urinprøve......

[Anonym bruker]

Hei jeg har også barn hvor barnefar bor i england. Jo om han tar barnet med dit uten ditt samtykke har de utlevering. så lenge du har foreldreansvar og hovedomsorgen.

 

Å lære barnet to sprak er ikke vanskelig, jeg har selv gjort det med mine, mest bruker vi engelske bøker og tv programmer. og så gjentar jeg en del først på et språk så det andre slik at de forstår at det er det samme.

 

Nå nærmer de seg 2 og 3 og skjønner like godt hva jeg sier på begge språk.

Er nok helt klart lettere når man er to foreldre og kan snakke hver sitt men det går.

 

Han kan ikke kreve samvær i sitt land eller noe annet sted utenfor norge, men kan være vanskelig å nekte samvær. Jeg ville snakket med barneværnet om det hvis du er i tvil.

 

Nå vil han ikke få normalt samvær om han ikke reiser til norge veldig ofte og har et sted å ha barna mens han er her.

 

Her kommer far på besøk to til 3 ganger i året og det sier seg selv at han da bare har samvær her hos meg.

Barna kjenner han jo ikke godt nok i en ung alder til at han skal ta de med bort fra hjemmet.

Men i sommer skal han komme 3 uker hvor han er her med barna mens jeg reiser på ferie 1,5 uke på slutten. da har de 1,5 uke til å bli trygg på han først.

 

Men klart her er jeg og bf gode venner og enige om hva som er best for barna så jeg slipper veldig mye styr

[Anonym bruker]

Hei hei

Ja jeg har foreldreansvar og hovedomsorg

 

Ja jeg har etpar venninner som har lært barna to språk og det har fungert bra Å det gjør jo ting bedre å vite at det kan gå. Trist om hun ikke vil kunne kommunisere med den siden av familien pga lite samvær.

 

Jeg vil ikkje nekte han samvær, men jeg vil forsikre meg om at han ikke har låv til bare å hente henne.

 

Håper kansje vi kan få et godt samarbeid etterhvert. Får bare se hvordan det går..

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er i nesten samme situasjon som deg, bare at datteren min er over 2 år da. Var veldig informativ tråd dette.

 

Faren til datteren min ville også bare komme og hente henne og ha henne i en måned. Han hadde tatt fri fra jobben, og skulle liksom være hjemme med henne, sa han. Men så kommer han og sier at han bare har fri litt, og resten skal jenta vår være med broren hans og i barnehage.

Datteren vår kan ikke språket ordentlig, og er ikke trygg hverken på faren sin, eller onkelen, eller noen andre i barnefars familie.

Han tenker ikke på at en unge kan ikke sitte i barnehage i ca. 9 timer hver dag (han jobber fra 8/9 til 17/18). Ikke så gjennomtenkt den planen hans. Så han fikk ikke ta henne med seg.

Jeg gjemte faktisk passet hennes så han ikke skulle ha noen mulighet til å bare stikke med henne.

 

Han reiste til hjemlandet sitt, og nå har jeg ikke hørt noe fra ham på en stund.

 

Er så mye mer jeg kunne skrevet. Men jeg skal ikke kuppe tråden din HI. Ville bare si lykke til. Håper det ordner seg:

 

Klem til deg