Menn som ikke vil ha kontakt med barna sine

[Pengetreet]

Pappan til frøkna mi stiller heldigvis opp, men jeg har flere venninner hvor bf ikke er interessert i kontakt med sine egne barn.

 

Jeg håper at det er en ren tilfeldigheter at jeg kjenner så mange tilfeller, for dette er vel ikke vanlig? En annen ting jeg lurer på når jeg først er i gang. Hvor attraktive er disse mennene for andre damer? Jeg hadde aldri kunnet satset på en mann som ikke ønsket i samvær med sine egne barn!

[Anonym bruker]

Akkurat som det fins kvinner som ikke ønsker barn så fins det også menn som ikke ønsker barn.

 

[Anonym bruker]

Faren til mitt barn har valgt og ikke har noe med sønnen sin/oss og gjøre. Kuttet kontakten når barnet var 1,5 år. Har ikke sett han på 1 år nå.

Men sønnen skal ha etternavnet hans, han skriver ikke under på pass eller svarer når sønnen er på sykehuset.

 

Men noen julehilsen eller bursdagshilsen får han ikke, fra noen i den familien der. Han hadde jo et så flott forhold til sønnen sin! Vi var jo samboere, så var godt inn i den andre familien..

 

Trenger jeg å si hvor skuffa jeg er på min sønn`s vegne? Er skuffet over hele den andre familien =(

[Anonym bruker]

Hvorfor iallverden har sønnen din etternavnet til en far som tydeligvis ikke ønsker å være far og som ikke stiller opp??

[Anonym bruker]

Fordi jeg trenger hans underskrift for å få byttet navn.. Han skriver ikke under.

 

Vi hadde det jo så bra når sønnen vår ble født. Jeg hadde jo aldri i min villeste fantasi trodd at det ville bli som det har blitt!

 

Derfor fikk han mitt navn som mellomnavn og far sitt som etternavn.

[Anonym bruker]

Ahh, skjønner

 

18:08

[Anonym bruker]

Min kjære har ikke kontakt med sin 14 mndr gamle sønn. Men det er fordi hver gang han prøver på kontakt så lager biomor et heeeelvete uten like...hver gang. Uten stans. Hun går nok og forteller alle at han ikke stiller opp, ikke bryr seg o.s.v. Men sannheten er at det er hun som saboterer alt hun kan for hun ikke takler at han er sammen med noen andre...

 

,,,så det er nok ikke alle disse alenemammaene som forteller sannheten... (de fleste gjør det nok, men ikke alle!!)

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 18:18:

 

Hvorfor går ikke mannen din videre med det om han virkelig vil ha kontakt?

 

Ja det finnes nok mange mødre som ikke er så lett å ha med å gjøre. Men det finnes jaggu nok av fedrene som ikke står på krava heller.

 

For skal han gi seg bare fordi biomor ikke vil ha han i livet til barnet sitt? Da gir han seg lett..

[Anonym bruker]

Jeg har en eks som har en datter på nå 8 år.

En periode var det mye konflikter mellom ham å moren til jenta, som bodde i en anne by, ang bla samvær, hvem som skulle kjøre henne fram og tilbake, om det var greit å avlyse/flytte på en helg hos faren fordi noen i klassen hennes hadde bursdag osv, samt en del personlige ting, de kom rett og slett ikke over ens. En dag, etter nok en sint telefon, så sa han at han var drittlei av å måtte forholde seg til henne (moren), at det bare var styr og mas, at det gik utover forholdet vårt og at han vurderte å bare kutte helt ut all kontakt med både moren og datteren.

Da sa jeg klart ifra at om han gjorde det så kunne vi ikke være sammen lenger, for jeg kan ikke være sammen med en mann jeg ikke har respekt for. At det ikke er datteren hans sin feil at foreldrene hennes ikke kan komunisere, og at det ikke skal gå utover henne og at selv om det tidvis skapte problemer i forholdet vårt at han hadde så mye konflikter med eksen sin, så var det ikke verre enn at vi kunne takkle det. Så istede satt vi oss ned å fant forslag til løsninger på en del av de mest gjennomgående problemene, kom fram til at de bla måtte ha faste ordninger på ting, som begge var enige om osv.

Det skal også siea at det er helt andre grunner til at det ble slutt mellom oss, at han i dag har flyttet til samme by som sin datter for å kunne tilbringe mer tid med henne og at han og eksen er gode venner og klarer å kommunisere.

Tror at det er lett for mange å bare gi opp når ting blir vanskelige, og da kan det være vanskelig, eller tilogmed for sent, å komme angrende tilbake noen år senere.

[Pengetreet]

Men i noen tilfeller har jo bf selv ønsket barna, men når det ble et brudd, så skulle de leve unkarslivet uten barn på slep.

Jeg fatter og begriper ikke at det finnes kvinner som tror at en slik mann vil forandre seg bare han får barn med henne.

 

Ok, hvis han var veldig ung og umoden når han ble pappa første gang, så er det vel håp, men da tar han vel opp kontakten med barnet sitt når han blir litt mer voksen.

 

Det verste eksemplet jeg vet om, er hvor en mann droppet begge døtrene sine når han giftet seg på nytt og fikk nye barn. Han hadde vært en god far fram til da, men den nye kona gjorde det hun kunne for at døtrene hans ikke skulle få komme på besøk til sin egen pappa. Det mest håreisende av alt er at han ikke satte foten ned ovenfor dette hespetreet, men gjorde som hun sa. Dette er en familie jeg kjenner veldig godt.

 

 

[_Løvemamma_]

Huff, så utrolig trist for jentene.

Hva slags kvinne er det som setter seg mellom en far og hans barn? Enten man har barn med mannen selv, eller man har blitt sammen med noen som har barn fra før.

[Pengetreet]

Huff ja, jeg har så vondt av de jentene! De begynner å bli store nå, men så forstår de desto mer av farens svik.

 

Jeg har etterhvert sett mange innlegg her inne om stemødre som beklager seg over barn som mannen har fra før. Opptill flere har skrevet at de er jo ikke en del av familien! Får helt grøsninger av slikt jeg.

[Anonym bruker]

hehe.. hans nye samboer holder hardt på ham;) Fatter det ikke, men sånn er det nå.

 

Kanskje det har med at hun helst hadde sett at han ikke hadde barn fra før, slik at det passer henne bra at han ikke følger opp de han hadde fra før? At hun da kan late som om vi ikke eksisterer her? Jeg tror det.

 

Det verste er at vi har 2 barn sammen, og han har litt kontakt med eldste men ingen med yngste. Yngste vet han ikke fødselsdagen til, selv om han hadde eldste da pga at jeg fødte.

 

Jeg vet med meg selv at jeg hadde oppmuntret til mer samvær og god kontakt om jeg hadde møtt en mann med barn fra før. Jeg har gjort det, også. Den mannen er jeg ikke sammen med nå, men jeg vet at han i ettertid har fått god kontakt med barna han før ikke hadde noe forhold til:) Kanskje jeg medvirket litt med mine tanker om dette?

 

Det er noe med at de fleste kvinner tenker barnet oppi det hele, mens menn tenker ikke på samme måte i mange tilfeller.

[Anonym bruker]

Uansett hvor kjekk og bra en mann hadde vært ellers, ville jeg stukket langt vekk om han hadde hatt barn han ikke gadd å ha kontakt med.

 

Har selv et barn hvis far ikke ønsker kontakt.

 

 

[Anonym bruker]

Hørte nettopp om en familie med tre barn, og mor var blitt alvorlig syk med MS. Hun greide knapt å ta seg av barna og trengte hjelp selv, og da stakk mannen. Han tok ikke barna med seg og ville ikke ha oe med noen av dem å gjøre.

Greit nok at han ikke takla kona ble syk, men å stikke fra ungene når de sikkert var eksra sårbare på den måten er helt horribelt.

[Anonym bruker]

Hva skjedde med ungene da? Klarte mora å ta seg av dem eller kom de i fosterhjem?

[Anonym bruker]

Faren til datteren min kutta henne ut da vi flyttet ifra han pga drikking.Han har sluttet å drikke nå.Men kontakter henne ikke.

Hun har 3 halvsøsken den eldste er 22 år .Jeg fant henne på Face Book.

Jeg sendte en liten mld,og sa hvem jeg var og at hennes søster på 8 år ville bli kjent med henne .men hun er visst ikke innteressert.hun har visst hele tiden at hun hadde en liten søster.Jeg synes det er trist når søsken ikke kjenner hverandre.

Jeg nevnte det for tanten hennes da jeg også har henne på FB.

Fikk til svar plager det deg veldig at hun ikke vil bli kjent med jentungen.

nei det gjør ikke det det er bare trist synes jeg.

Ja da har jeg prøvd .

Men har en samboer som er pappan hennes ,hun kaller han for pappa.

En dag sa hun hvis ---- ringer så si jeg ikke er hjemme vil ikke prate med han .

[Gjest]

Alle fedre jeg kjenner ønsker så mye kontakt som mulig med sine barn. Tror at det er skjeldent at noen ikke vil ha kontakt med de. Veldig synd for de barna det gjelder..

[Anonym bruker]

Til Anonym 18:21

 

Neste skritt blir å ringe politiet for å si det sånn.... men det ønsker jo ingen!! Er utslitt, stakkars mannen min... Hu lyver til alt og alle. Endelig godt hu rømte "bygda" etter hun lurte han...ellers kunne det hele vært enda værre. ("glemte" å fortelle at hun hadde sluttet på p-pillene 1 mnd før han gjorde det slutt.)

 

Noen kvinnfolk er desverre noen jævla egoister som ikke tenker utenfor sin egen sfære.

 

......tvinger han på samvær så dukker det vel opp anmeldelser om misbruk/mishandling o.s.v. Hun har prøvd å anmelde han for å ha banka hu... Noe jeg vet han ikke har. Noen snakka til hu og forklarte at det var faktisk straffbart å gi falsk anmeldelse, så hu trakk seg.

 

Er det bedre å få møte barnet sitt for andre gang om en 7-10 år da, mener du? Enn å prøve å ri av stormen først??? Blir han anmeldt for noe sånn, så er det ikke bare bare å bli kvitt det!!! Det har jeg vært vitne til mange ganger!! Hun er jo en god mamma...bortsett fra sitt syn på om barnet trenger pappa da.......(får mere penger vettu når barnet ikke ser pappa'en)

 

Kan være vi ikke gjør alt vi kan, men han gjør sitt beste. Og da skal jeg ikke si noe. Han tenker og snakker om sønnen sin daglig, så han driter ikke i han!! Men av og til er det ikke til barnets beste å tvinge på samvær... Mor har i mange tilfeller desverre alt for mye makt.

 

 

Det er ikke rett av far og gi beng i barnet. Det er ikke det jeg sier. Men det er ikke alltid det kun er opp til far. Uansett hva dere påstår!! Har sett alle tilfeller hos nære venner.

 

Når gutten kom til verden satt jo vi og drømte om når han skulle komme til oss å være i helgene.. Såå vi skulle kose oss, og gjøre sånn og sånn. Planla oppussing av gjesterommet så han skulle få eget rom. Har egen konto til han, så vi skulle ha råd til å kjøpe det han trengte når han kom, og andre ting som barn trenger/har lyst på opp igjennom årene.. Det gitt overhode ikke som vi trodde eller hadde drømt om. Men...pappa har ingen rettigheter siden han ikke bodde med mor når barnet ble født.......... Han var masse på besøk første månedene..men så fikk hun hilse på meg, og da rakna det for henne. Da var det full nekt og bare laga krangler..................................så egentlig er det min feil..

 

:'(

 

Hilsen Anonym 18:18

[Anonym bruker]

Min far "valgte" bort meg og min bror.

 

Han kunne aldri holde avtaler, han skuffet oss hundrevis av ganger da vi var små. Hvis vi en sjelden gang var hos ham, drakk han og vi gikk på selvstyr.

 

Min mor satte hardt mot hardt til slutt og sa at han fikk se til å oppføre seg som en voksen ansvarlig pappa, ellers ville hun ikke at han skulle ha kontakt med oss..

 

Siden har vi ikke sett ham.. Og det er mange mange år siden..

[Anonym bruker]

Finnes ikke noe mer turnoff enn en mann som driter i barnet/barna sine!

[Gutta er ute og puppene henger]

Slike menn har jeg absolutt ingen respekt for. Aldri i verden om jeg ville hatt et forhold og fått barn med en man som allerede driter i de barna han har.

 

Det er sikkert sårt for mange kvinner at manne deres har barn fra tidliger forhold, men å prøve og hindre at mannen skal ha besøk av sine egne barn er bare lavmål, men syns også at slike menn burde skaffe seg en ryggrad og stille skikkelig opp for barna sine. Barna våre er det kjæreste vi har og fortjener en mor og far som har evne til og vise kjærlighet og omsorg for dem selv om foreldrene ikke klarer og leve sammen.

[Anonym bruker]

Menn som ikke vil ha kontakt med barna sine. Det er vel litt som damer som velger abort? Jeg sier IKKE at en liten abort kan sammenlignes med å ikke ville ha kontakt med sitt eget barn.

 

Men det dreier seg kanskje likevel om litt samne type mann/kvinne?

 

I hvert fall: Hvis menn som ønsket det kunne avbryte graviditeten før uke 12, så ble det kanskje ikke så mange menn av kategorien "som ikke ønsker kontakt med barna sine".

[Anonym bruker]

Tror det fins en del nye samboere som tror på løgner og sladder de får servert av far og fars venner jeg.. For de kjenner jo noen som kjenner noen som vet det HELT sikkert...

[Anonym bruker]

Det finnes desverre ikke bare fedre som ikke ønsker å vite av barna sine, det finnes også mødre. De barna som har det mest trist er de barna verken far eller mor bryr seg om.