Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #1 Skrevet 29. november 2009 jeg sitter her og hører på "tusen bitar".. Og føler meg helt elendig, oppgitt og lei. Jeg er svært forelsket i en mann, som jeg har kjent nå i ett år og vi har hatt det både godt og bra. Jeg trodde aldri at noe så uskyldig kunne bli så mye, det har vært gode og onde dager, og vi står fremdeles her idag som dag en, jeg klarer ikke å tenke meg et liv uten ham, det føles som det kommer alltid til å være meg og ham, det har bare vært så mye fram og tilbake. Jeg har opplevd så mye , han har opplevd mye og likevel bestemmer vi oss for å forsette.. Jeg tror han er usikker, pga avstanden.. Jeg skjønner det, jeg er lei jeg også. Men det er kanskje rart men jeg tror jeg elsker ham.. Det er dager jeg ikke hører fra ham, jeg blir sur, han bekymrer seg sier at han mener ikke å være sånn.. Han har problemer med følelsene.. Jeg blir lei, jeg vil bare det skal være oss, det sier han også.. Men hvorfor går alt imot oss.. Jeg vet ikke om det finnes håp, jeg vil det, jeg vil ikke gi opp, men tenk om jeg blir bare såret?
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #3 Skrevet 29. november 2009 Ja, det er alltid håp i hengende snøre! Spørsmålet er bare hvor lenge du skal la snøret henge, og hvor mye det koster deg. Jeg personlig styrer unna alt som lukter av emosjonelle problemer, det er som regel ikke verdt bryet, men det er det bare du selv som kan bestemme. Hvorfor tror du at du elsker ham?
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #4 Skrevet 29. november 2009 Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg vet bare at han får meg til å føle meg bra og det føles bare "riktig" at det er oss to.. men hvem vet jeg kan være naiv!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå