Hva synes dere om ønskelister?

[kokelimonke]

Jeg har vokst opp med ønskelister, fikk alltid spm om hva jeg ønsket meg og skrev laaaaange lister (hehe) da jeg var liten..

Nå er den betraktelig kortere, men gjør det fortsatt -hvertfall til min side av familien. Min manns familie derimot har ikke den tradisjonen, men jeg prøver meg igjen år etter år - både og få ønsker og å fortelle hva vi ønsker oss. Av flere grunner: Jeg synes for det første det er veldig ålreit å gi ting jeg vet noen ønsker seg/trenger, og det samme tilbake. Økonomien er og har vært ganske stram de siste årene og da synes jeg det er hyggelig å få noe vi trenger enn å få hauger av unødvendig dill..

Poenget er altså ikke å skulle få alt vi ønsker oss, eller å være så inmari opptatt av det materielle, men de man først bytter gave med er det da hyggelig å få noe man faktisk trenger!

Eller?!

[Hera]

Liker veldig godt ønskelister. Jeg er så dårlig på å finne gaver, og dessuten så er det jo mye bedre å få en pekepinn på hva folk ønsker seg/trenger enn at ting blir stuet vekk i ett skap for å ta opp plass. Har forsøkt med ønskelister til min side av familien, men det er dødfødt:0( Og da blir det ofte feil str. på klær og annet som man kanskje har fra før eller som man ikke liker. Men på andre siden brukes ønskelister og da er det bare å ta med seg listen i butikken og få riktig str på klær ikke minst.

[erteposen + 4]

For meg er det litt rart og det blir litt mye vel fokus på bytting av gaver. For barn er det greit, for voksne blir det rart. En kan jo si hva en ønsker seg istedet, om noen spør.

[petite fleur]

Jeg er også vokst opp med ønskelister, og det er heldigvis samboeren også :-) Gjør alt så mye greiere.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er ikke vant til ønskelister for voksne, men det er samboeren min. Eller, han skriver ikke ønskelister, men søstrene hans gjør. For meg blir det noget klamt når det dreier seg om "ulltrøye fra janus i str m, boksershorts til jente fra bjørn borg i str 38, blå sokker fra .... i str 38"... det tar vekk litt av gleden for min del og kjøpe julegaver på bestilling

[Bøtteknott]

Jeg også er veldig glad i lister! Alle spør oss jo om hva vi ønsker oss, så da er det veldig greit å kunne svare noe konkret.

Men hverken mine eller hans foreldre gjør det samme, og det iriterer vettet av meg. Hvorfor kan ikke de også finne ut hva de ønsker seg/trenger??

Svigermor var tilogmed ute og shoppa ting til seg selv her forleden. I stedet for å ønske seg det til jul. Dårlig gjort. For når jeg da spurte hva hun ønska seg, så visste hun ikke.. "Vi har jo det vi trenger.."

MEN SÅ IKKE GÅ PÅ SHOPPING FØR JUL, DA FOR SVARTE..!

 

*lettere oppgitt*

 

Så hvis de ikke liker lister, kan man jo likeveld skrive den. Man må jo ikke kopiere og sende ut til alle. Men diskret titte på den når man får spørsmål om hva man ønsker seg..

 

GOD JUL!

[kokelimonke]

Hehe, så enig så enig =P

Og takk for alle innspill, ser at det er flere sider av denne saken, og at det kan ta bort litt av gibortgleden om ønskelisten blir som en bestillingsliste, gjelder vel kanskje å finne en balanse..

Er bare så sabla lei av å få ting som jeg enten gir bort videre -fordi det ikke kan byttes, eller som blir en støvsamler på loftet fordi afrikanske hodemasker ikke er helt vår stil........

Og ekstra koselig å gi ting man VET noen blir glad for

 

 

[Pirkeanonym]

Jeg er vandt med ønskeliste til barna, mens på mannen sin side så skriver også de voksne lister.

 

Problemet er at sivgermor kjøper ALT som står på lista, og ikke bare en ting. I år har vi bare ønsket oss dyre ting, dette fordi vi vil heller ha EN ting, dette fikk vi klager på, så det blir spennende å se hva som dukker opp på julaften.