Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #1 Skrevet 29. november 2009 Dette er vannsklig å forklare. men når jeg sover hender det ofte at jeg føler nærhet til en guttebaby, han er der like fysisk som datteren min og når jeg våkner og han er borte føler jeg savn. I natt fikk jeg fktisk vite hva han heter. Så dette er kankje den biologiske klokken min som tikker? Ikke vet jeg- vet egentlig ikke hva jeg vil oppnå med dette innlegget heller, men noen andre som har hatt det sånn eller er jeg bare bittelitte granne gal.
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #2 Skrevet 29. november 2009 Så spennende! kanskje på tide å sette igang nå ja:) Hva heter den lille guttebabyen da?
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #3 Skrevet 29. november 2009 Han heter Bjørnar. er nok på tide å prøve og lage en liten Bjørnar nå da. Bjørnar er ikke navnet jeg hadde tenkt meg da men men blir spendene tider fremover da.
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #4 Skrevet 29. november 2009 Det må jo bare bli en liten Bjørnar da. kjente en gang en søt liten gutt som het Bjørnar. Han er blitt 19 år nå! herre gud som tida flyr... Nei, det trengs flere små,søte Bjørnarer:)
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #5 Skrevet 29. november 2009 ja vi trenger Bjørnar så vi får krysse fingrer og tær!
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #6 Skrevet 29. november 2009 Nå fikk jeg litt grøsninger her:) Har hatt det litt på samme måten, bare at i mitt tilfelle har det vært snakk om en datter som jeg hele tiden har sett for meg at jeg skulle få (og navnet er plukket ut for mer enn 10 år siden). Hadde en episode for et par år siden der jeg hastet gjennom et travelt kjøpesenter, med masse folk overalt. Plutselig "følte" jeg at noen så på meg. Jeg ser opp, og et stykke foran meg står ei lita jente i 3-års alderen og ser meg rett inn i øynene uten å vike med blikket mens jeg kom nærmere. Hun sto ved siden av 3-4 veldig gamle damer, ingen mor. Jeg fikk sånn en rar følelse umiddelbart, hun lignet veldig på sønnene mine, akkurat slik jeg har sett for meg at vår datter kom til å se ut. Hun holdt blikket mitt hele tiden mens jeg gikk forbi, og det var jeg som måtte trekke blikket til meg fordi jeg skulle gå videre. Snudde meg etter en liten stund, og hun sto fortsatt og så etter meg.....det var bare en helt ubeskrivelig merkelig opplevelse uten at jeg egentlig kan forklare hvorfor, men den følelsen satt i meg veldig lenge. Vi hadde gitt opp å få flere barn (har slitt i mange år), men nå er jeg helt uventet blitt gravid, og er nå i siste trimester. Vi har fått bekreftet flere ganger at det er ei lita jente i magen min...
AussieAnette Skrevet 29. november 2009 #7 Skrevet 29. november 2009 Nå fikk jeg grøsninger.. (av siste innlegget). Tenk om dattera di kommer til å bli helt lik denne jenta du så.
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #8 Skrevet 29. november 2009 Ja, jeg tenker jo på dette selv også Påstår ikke at det var en "overnaturlig" opplevelse, men det føltes veldig spesielt. Det blir spennende å se om et par år, om jeg "kjenner igjen" den lille jenta fra kjøpesenteret:)
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #9 Skrevet 29. november 2009 Jeg tenker at det var nok jenta di du så, jeg ser ikke barnet mitt bare føler at han er der.
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #10 Skrevet 29. november 2009 Så koselig :-) Vi har hatt en jente på besøk en stund, som om hun venter på å "slippe til". Er gravid nå, og veldig spent på om det er henne....
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #11 Skrevet 29. november 2009 Bare å begynne da hi;) Kan fortelle om noe jeg opplevde, eller var søstra mi da som opplevde det første. Jeg var gravid med førstemann og vi fikk ikke vite hva kjønn det var på ul. Alle trodde det var ei jente (pga formen på magen blablaba). Da jeg var 8mnd på vei så drømte søstra mi at jeg satt med ryggen til henne i en lenestol på stua, ho gikk rundt stolen. Og der sitter jeg med en liten gutt på armen og snakker til han. Kaller han for odin gutten min. Dette navnet hadde vi bestemt med engang vi ble gravide, og vi hadde holdt det hemmelig. Så det var litt spes;) ' Andre gangen jeg ble på vei,så visste jeg med engang vi hadde hatt sex at jeg var gravid og at det var ei jente. Jeg hadde hatt det så på følelsen i lang tid i forveien at jeg kom til å få ei jente neste gang. Så jeg hadde funnet navn allerede før jeg ble på vei. Vi skal ha et barn til, det føler jeg. Og da blir det en gutt til, det er noe jeg bare "vet". Og da skal han hete Gabriel. Stol på magefølelsen deres folkens:)
Anonym bruker Skrevet 29. november 2009 #12 Skrevet 29. november 2009 Før jeg fikk sønnen min så visste jeg i 12 år at mitt første barn ville bli en gutt! Jeg visste bare ikke når han kom! men at det ville bli en gutt det var jeg bombesikker på, kan tro det var mange som lo av meg når jeg ble gravid og var så bombesikker på kjønnet...de lo ikke fullt så hardt når gutten kom
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå