Noen som kan oppmuntre meg?

[Anonym bruker]

Jeg sitter her i natten, å brygger på en depresjon. Jeg og min samboer planla vår lille datter som nå er 6mnd etter å ha vært sammen i 7år. Jeg må si jeg er veldig glad for valget vi tok, og hun er min store glede i hverdagen!! Morsom, søt, blid osv Hun er en engel som sover om natten, men på dagtid krever hun sitt. Om kveldene, etter hun har lagt seg pleier vi å se film o.l. Som regel sitter vi egentlig litt hver for oss, men kan også kose. Vi har nok falt litt av det å være kjærester, som så mange går i fella. Jeg har prøvd så hardt jeg kan å både vare mamma OG kjæreste, men jeg tror ikke han tenker tanken engang.. han tar livet som det kommer fra dag til dag.

 

Jeg har eid hest i mange år, og ga det opp for tre år siden. Etter å ha tatt utdannelsen min innenfor ridning og konkurrert en del var jeg klar for å se litt andre sider av livet. Men nå må jeg si, det er tøft å gå i en hverdag uten min største interesse. Hele livet mitt var basert på disse flotte dyrene, vi bor nå 5min i gangavstand fra stallen. Så netto at drømmehesten min er for salg, jeg siklet på han for 5år siden, men jeg lot være å kjøpe han. Det frister så veldig å sende en mail å høre om hun vil gå litt ned i pris. Men det er en stor stopper, jeg har ikke tid. Jeg går dag inn og dag ut uten å ha noe eget liv, min samboer lever i sus og dus, og jeg tar meg for det meste av lille snuppa. Det svir å se hesten til salgs nå, et slag i trynet.

 

Skulle bare ønske meg en liten time nå og da for meg selv til å ha litt kvalitets tid med MEG! Snuppa er med over alt, og t.o.m når jeg skal ta en dusj må hun være tilstede. Min samboer jobber som regel 12-20, og han sover frem til 11. Og når han kommer hjem er snuppa nettopp i seng. Min familie bor å andre siden av landet, så det blir lite avlastning.

 

Ikke meningen å klage, men jeg er på vei inn i en depresjon å det føles ikke godt =/

[Anonym bruker]

Men kjære deg, har du snakket med samboeren din da? Han må jo hjelpe til med barnet han også!

[Anonym bruker]

Ja jo jeg har prøvd å snakke med han, men alt blir visst glemt en time senere. Skulle så innmari ønske at han kunne ta litt ansvar, jeg trodde virkelig han også var klar for det! Føler meg litt lurt faktisk.

Nesten så vi skulle gått i samlivs terapi, men han skjønner nok ikke hvorfor. Jeg har sagt at det snart ikke er mer av meg å ta av, når mitt liv baseres på å være KUN mamma. Når jeg sitter å ammer føler jeg at jeg sitter å råtner inni meg, synker lenger og lenger vekk, og det blir mindre og mindre av meg for hver dag som går.

 

Må bare si, at jeg vanligvis er et menneske som blir godt likt! Humøret var alltid på topp! Prøver så godt jeg kan å tenke positivt nå også, men det er blitt så vanskelig

 

 

HI

[Anonym bruker]

Uff, nå fikk jeg vondt av deg!! Du MÅ ta deg en prat med samboeren din, og dere MÅ finne en løsning på dette. Om du hadde fått tilbake hobbyen din er jeg sikker på at kjærlighetslivet deres hadde fått en opptur også! Du fortjener å være deg selv, og ikke "bare" være mor. Man mister seg selv om man ikke får litt alenetid! Det er utrolig viktig!!

[Anonym bruker]

Takk for gode ord! Det varmer Ja jeg tror også det hadde vært sunt om jeg hadde fått litt alene tid. Han trillet vognen i 5min idag, det var kjempe rart å gå uten vogn, nesten så jeg ble svimmel fordi jeg ikke hadde noe å støtte meg til, en rar følelse.

 

Vi hadde et veldig bra sexliv før, men etter fødselen (når jeg faktisk hadde bra sexlyst) har vi bare hatt sex 3 ganger. Jeg er for sliten om kveldene å vil bare legge meg. Han er typen som ikke er så avhengig av sex, og han respekterer meg å lar meg være i fred. En ond sirkel hele greien.

 

Skal snakke med han, jeg må! Og håper han tar meg på alvor denne gangen

 

HI

[Anonym bruker]

Man skal sette sitt barns behov fremfor sine egne.. men det vil også si.. et barn trenger en sunn og frisk og opplagt mamma.. så jeg syns du skal ta deg en til prat med kjæresten din.. få han til å innse problemet.. fortell han at du begynner å bli deprimert..

 

Du skal ikke gi opp hele ditt liv.. greit man får jo ikke mye fri den første tiden.. men du kan jo vurdere å få en barnepie.. få en trillepie som blir kjent med dattra de.. som du kan føle deg trygg på å forlate et par timer.. da kan du om ikke kjøpe deg hesten du ønsker,men få deg et par ridetimer her og der for å koble av:)

 

Gjør det for din OG dattra de sin skyld.. hun trenger jo deg så inderlig.. og hun trenger en mamma som ser lyst på livet

 

 

håper ting ordner seg.. og lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk Kveld etter kveld har jeg vurdert å skrive her inne, men ikke tatt mot til meg. Jeg er så glad jeg gjorde det. Må finne meg selv igjen, og det litt fort. Nekter å gå inn i en ordentlig depresjon, har vært der en gang før, lenge siden, men likevel. Det hjalp ikke særlig med et veldig tøft svangerskap, hypermesis (ekstrem kvalme) og innleggelser, det bidro nok til dette her som jeg kjenner på nå.

 

Skal manne meg opp å ta en prat. God natt Og igjen, takk!

 

HI