Føler meg bare helt verdiløs nå :(

[Tilbud med 2 ute]

Vært to tøffe uker nå. Fikk vite at jeg hadde hatt en MA og måtte til utskraping. Hadde ikke fortalt noen at jeg hadde vært gravid, så ikke fortalt noen om dette heller. Og akkurat i denne perioden sa dataen min takk for seg, så jeg hadde uansett ikke kunne skrevet med noen på facebook eller msn.

 

Fikk låne kjærsten min sin data nå, og sett igjennom det som har skjedd på nettet. Ingen av venninnene mine har tatt kontakt der, noe de ikke har på sms heller. Jeg har tatt kontakt med alle via sms i løpet av helgen. Saken var at da var kjæresten min opptatt, men jeg behøvde noen å være sammen med. Halvparten av dem svarte meg ikke en gang og den andre halvparten var opptatte med andre ting. Endte med at kjæresten min ordnet det slik at jeg kunne dra til noen venner av ham. (Han følte dårlig samvittighet for å ikke kunne være med meg, så han gjorde alt for at jeg ikke skulle være alene) Da kjæresten min endelig kom tilbake den natta knakk jeg sammen.

 

Hadde avtalt å møte to venninner på tirsdag, men jeg bare greide det ikke. Fortalte da rett ut at jeg ikke hadde det bra, men fortalte ikke om MAen. Møtte dem da i går i stedet. Da var det også en tredje felles venninne der. Så begynner de å snakke om at alle de tre skal møtes i byen på lørdag for å kjøpe gave. Jeg spør da gave til hvem. Da ser de på meg og oppdager tydeligvis at jeg har ikke blitt invitert i helgens bursdag. Viser seg at 2 stk i vår vennegjeng skal feire bursdagene sine i morgen og at det også er farvelfest til ei som drar tilbake til sitt hjemland. Vi er en vennegjeng på under 15 stk, så det at jeg ikke hadde fått vite noe om dette var sårende. På toppen av det hele inviterte de meg heller ikke med på shopping på lørdag, men avtalte videre om klokkeslett. Jeg reagerte ikke noe på det da.

 

Men reaksjonen kom nå, og jeg føler meg så bitteliten og som om ingen bryr seg om meg. Heldigvis har jeg kjæresten min, men han både jobber 100% og studerer, så han kan jo ikke være der for meg hele tida slik som akkurat nå. Jeg er den eneste i vennegjengen som har barn, så det er mye jeg ikke kan være med på, men det å ikke få en invitasjon i det hele tatt er veldig sårende. Jeg inviterte jo samtlige av denne vennegjengen til min bursdag. Tenker på når de hadde oppdaga det hadde jeg ikke selv oppdaget dette i går, om de i det hele tatt hadde oppdaga at jeg ikke var der...

 

 

 

[Gjest]

Uff, dette hørtes ikke noe kjekt ut. Kansje de er litt usikker på deg etter du fikk barn? At de føler du har modnet litt fra dem og ikke helt vet hvordan de skal håndtere din situasjon? Ikke at det gjør ting enklere for deg eller rettferdiggjør at de ikke husket på deg, men det kan være en forklaring.

 

Føler med deg for det med MA'en, du har det ikke lett nå nei. Sender en stor trøsteklem! :-)

[Hikken]

Uff, dette hørtes leit ut, men ikk helt ukjent. Tror det er vanskelig for vennene dine å forstå at selv om man har barn gror man ikke fast i hjemmet og at selv om man ikke kan være med på alt vil man gjerne være med på noe.

Skjønner godt at du føler deg glemt, men det er nok bare noen korttenkte bursdagsbarn som ikke vet at selv småbarnsmødre liker å ta seg en fest en gang i blant.

 

Kjempeleit med MA'en din, jeg har vært inne på bloggen din og titta og skjønner at du gledet deg. Det høres i hvertfall ut som du har en kjempesnill kjæreste som prøver så godt han kan å ta vare på deg selv om han ikke alltid kan være til stede, du får krype godt inn i armkroken hans i helgen og spise masse god sjokolade og fryde deg over fyllesjuken de andre kommer til å ha på søndag!

 

Kjempeklem fra meg

[Tilbud med 2 ute]

Har jo hatt barn i et par år nå, så ville tro at vennene mine hadde blitt vant med det. Mistet jo mye av kontakten da jeg var gravid, men da var jeg jo sengeliggende og hadde ikke ork til å være sosial. Og da tror jeg ikke helt vennene mine forstod hvordan jeg hadde det.

 

Men jeg har jo kommet tilbake nå, og kjæresten min er jo også med i denne vennegjengen. Dog den utvidete vennegjengen med gutter. Den "indre sirkelen" er kun jenter, og festen er ren jentefest. Fikk melding fra hun ene på fb nå der hun beklaga at ikke alle hadde blitt inviterte. Ser at det både er jeg og ei anna ei som tydeligvis ikke har fått en før nå. Så har visst ikke noe med barna mine å gjøre, men meg, de glømte meg visst bare og det er litt sårt. Er jo faktisk snakk om mine nærmeste venner, og hun andre som er invitert nå er ikke en del av den "indre sirkelen".

 

Ang MAen var jeg jo forberedt på at det kunne være noe galt siden jeg ikke hadde noen symptomer, og når jeg tenker på livssituasjonen så var jo ikke ting ideelle. Men det verste var å måtte dra på kvinneklinikken på sykehuset. Alt der er jo lagd for gravide, bilder av store mager og nyfødte babyer. Skulle ikke vært samme inngang for dem som har mistet, må jo være helt jævlig for dem som har mistet senere i svangerskapet. Og jeg lå jo på oppvåking sammen med damer som tok abort, det var svært belastende psykisk der og da. Fikk heldigvis god oppfølging av sykepleierne og sosionom.

 

Første gang jeg har skrevet dette ned, har unngått alt snakk ang dette. Nevnt litt til kjæresten min, men mer praktiske ting, ikke følelsene. Må jo slette bloggen nå, hadde helt glemt den. Fikk ikke til å slette terminen min her da jeg bytta nick, prøvde det 3 ganger uten å få det til, så var faktisk litt belastende det også. Er så mye der ute som minner meg på det som har skjedd. Bare trøster meg med at det skjedde tidlig i svangerskapet.

 

Kjæresten min har allerede kjøpt godteri til meg i dag, så venter på at han skal bli ferdig på jobb. Så skal vi på kino i kveld og i morgen skal vi på juleshopping. Har byttet helg med barnefar for å få en litt mindre stresset helg, har jo også 3 eksamner å tenke på, og plutselig 2 uker mindre å lese på for har ikke hatt konsentrasjon til det. Tror jeg må bare ikke dvele på det som har skjedd nå, det var jo ikke meninga at jeg ikke ble invitert, men en glipp som har blitt beklaga nå.

 

Tusen takk for trøst, begge to