Flaske eller pupp? Dette tema ser ut til å fenge.

[Lady lovely locks]

Jeg synes det er morro at dette tema fenger. Det betyr vel at vi alle er opptatt av å gi våre små den beste starten vi kan.

 

Nå har jeg lest det aller meste av det som har stått i alle innlegg som har blitt startet på dette temaet. Jeg tror enda ikke at jeg har lest at noen mener at morsmelk ikke er bra for barnet. Det er vel et ønske for oss all at vi skal kunne amme barne vårt.

 

For meg var det helt naturilig å bruke bryste med førstemann. Jeg hadde vel egentlig tenkt tanken om å bruke flaske. I starten fikke det veldig fint til å amme og da var jo alt som det skulle. Men da problemene begynte og barnet ikke lenger ble mett av melken i puppen ble det en stor fortvilese. Jeg kjøpte meg brystpumpe og gjorde mitt beste for å få opp produksjonen igjen. Jeg husker det var mye styr og mange fortvilde stunner.

 

For meg ble det enklere å til slutt gå over til NAN. Men det var ikke så koselig når jeg fant ut hvor mange som har nedlatende holdninger til de som ikke får til å amme. Folk synes synd på deg, de skal være belærende, og noen er rett og slett uforskammede. Ikke er det mye støtte å hente på helsestasjon, og jeg følte til og med at foreldrene mine vel egentlig mente at jeg burde prøvd litt hardere.

 

Barna våre er det kjæreste vi har. Det er vel ingen ting vi heller vil enn å gi barna våre det aller beste. Da er det sårende og flaut når man føler at man svikter på noe så mange føler er så viktig.

 

Nå i dag er jeg veldig trygg på at det å gi flaske er helt greit. Så når jeg fikk tvillingene mine valgte jeg å gå rett på flaske med en gang. Mitt ønske med dette innlegge er og gi flere den gode følesen av at det er helt greit å gi barnet flaske. Jeg er en god mor og barna mine har det veldig bra, det er det viktigste tenker jeg.

[Bromelia]

Poenget er: Vi gjør alle sammen så godt vi kan... Det viktigste er jo at vi har fornøyde barn.

[DK+2]

Har lest litt på disse puppe/flaske debattene som er blitt veldig populære her inne for tida.

Jeg tenkte aldri flaske da jeg fikk sønnen min, han fikk pupp med en gang og vi fortsatt sånn.. men etterhvert syntes jeg det ble litt slitsomt, for han lå til puppen så å si hele tiden, og var missfornøyd for det. Jeg hadde nok melk, det sprutet jo ut når jeg sto i dusjen f.eks. Så fra han var 3 uker, fikk han litt mme vedsiden av, og det var nesten som om jeg hadde fått en ny sønn! Mye mere tilfreds og trengte ikke mat så ofte som før.

Jeg tror jo sa at melka mi ikke var næringsrik nok for han, om det er mulig. For han fikk jo i seg mat mens han fikk pupp, det så jeg jo, men jeg vet jo ikke hvor mye selfølgelig.. så vi fortsatte sånn, pupp og mme. Det ble jo mer og mer mme etterhvert som han vokste og krevde mer næring. Så jeg slutta å amme han helt da han var 6 mnd, for jeg mista jo mer og mer melk etterhvert, så da var det ikke så mye igjen.

Syns det var litt synd, for jeg hadde jo sett for meg at jeg kunne amme han til han var rundt 1 år.

Føler meg ikke som noe dårlig mor pga han fikk mme, jeg føler jeg gjorde mitt for at han skulle få pupp lengst mulig. Jeg tror jo at noe pupp er bedre enn ingen pupp.

 

Nå er jeg igjen gravid, og skal prøve amme så lenge jeg kan denne gangen og, og helst lengre om det går