Barnebidrag - la tenåringen håndtere pengene selv?

[Contura]

Jeg lurer på om der er mange av dere som lar tenåringen deres håndtere hele eller deler (alt etter størrelse) av barnebidraget selv?

 

Jeg tenker at dette kan være en fin måte å lære seg sin egen økonomi på, og lurer på hvilke erfaringer dere andre har?

 

Hva skal disse pengene isåfall dekke/ brukes til?

 

Fra hvilken alder har de fått styre dette selv?

 

Nå er jenta mi bare 13 enda, men det vil jo med tiden bli aktuelt (slik jeg ser det) men foreløpig har jeg som krav at hun skal bevise for oss at hun klarer å tenke gjennom pengebruken sin og vise at hun kan håndtere penger på en fornuftig måte, ikke bare "svi dem av på tullball."

 

Tusen takk for synspunkter!

[Gjest sug lut]

Heftig. En trettenåring? Hvordan unngår du at hun bare ser på det som ekstra lommepenger? Hvlke kriterier setter du for henne ? At hun skal bruke dem til det de faktisk er ment til - enten det er utstyr eller klær eller annet nødvendig? Pålegger du henne å bruke dem på kjedelige nødvendigheter også? Har overhodet ikke erfaring med det, heller ikke hørt om problemstillingen før, så kun uvitende spørsmål fra min side.

[Contura]

Ja, de er absolutt ment til kjedelige nødvendigheter som klær, mobilregning, sminke, div. pleieprodukter, bursdags- og julegaver, ungdomsklubb, sparing og feks. en selvvalgt middag i ny og ne. Jeg tenker også at pengene ikke skal komme i tillegg til lommepenger/ukelønn men at hun skal utføre pliktene som normalt. Nå skal det sies at her i huset er det snakk om minstebidrag.

[Gjest Morn du]

Jeg tror ikke jeg ville latt tenåringen håndtere pengene selv. De pengene skal gå til husvær, strøm, mat, klær, utstyr av ymse slag, -kino, snacks, busspenger... Skal du legge like mye i potten da, så det blir like mye fra deg? Hver måned? Og hva skal hun gjøre den dagen pengene plutselig stopper opp og hun ikke har jobb feks?

[Gjest sug lut]

Men hvem av dere skal avgjøre om og når noe er nødvendig da? Det er der jeg ser problemet (men det er utfra de tenåringene jeg selv kjenner, trenger ikke gjelde din.) Egentlig kjempesmart løsning, om man kan lære seg sånt før man kastes ut på dypt vann som attenåring og student med lån som skal disponeres - vannet må vel bare bli litt sånn gradvis dypere, at du må bruke endel tid på å forklare i begynnelsen at selv om hun ikke trenger vinterjakke i august kan det være lurt å spare noe så hun kan få den hun vil ha når det trengs i november... Tenke framover er i alle fall ikke det tenåringen min er størst på.

Jo mer jeg tenker på det jo bedre blir det. Men det vil vel kreve at du må gjøre deg veldig hard innimellom om hun skal forstå konsekvensene av feildisponering.

[Contura]

Jeg tenker at dette er jo penger som går til henne uansett - på en måte er det jo det samme for vårt budsjett om hun håndterer dem selv eller om de kommer fra vår lommebok. Minn grunntanke her er at hun skal være istand til å håndtere og planlegge sin egen økonomi den dagen hun flytter hjemmefra. Jeg ser på dette som ren trening.Eksempelvis vil jeg kreve husleie ( i passende størrelse) av henne den dagen hun får en ekstrajobb.

Og for å ha det sagt: jeg tenker ikke å overlate barnebidraget til henne nå i en alder av 13 - dette er noe jeg vil gjøre med tid og modenhet.

[Gjest sug lut]

Hvor mye er minstebidraget, forøvrig? *helt blond*

[Contura]

Her er det jo en del problemstillinger å ta stilling til, men jeg ser for meg at vi rett og slett må lage en avtale som fastslår hva pengene skal dekke og ikke dekke. I tvilsspørsmål får vi heller diskutere saken - med en avtale om at de voksnes ord er avgjørende. Om det fører til konflikt, så får vi løse den.

 

Datteren min er heldigvis ganske moden for alderen og er relativt god på konsekvensanalyse, men klart hun trenger veiledning underveis. Herav grunnen til at jeg vil vente til hun er mer moden - pr. idag får hun vise det ved å håndtere pengene hun tjener ved å gjøre plikter i huset. Det fungere nå slik at hun tjener mer jo mer hun gjør, og gjør hun lite så blir det heller ingen penger. Vi har organisert det slik at de første 30,- av ukepengene går til sparing, det hun tjener over det får hun utbetalt.

[Gjest Morn du]

Skjønner tankegangen din, men fra hvilken alder skal dere begynne med det da?

[Contura]

Skal vi seeeee..... jeg får utbetalt 75% i forskudd - og det utgjør 960,-/mnd.

[Contura]

Akkurat der er jeg i tvil - derfor ber jeg om litt innspill.

 

Vi har allerede diskutert saken med henne, og pr. idag har jeg invitert til å la henne bevise pengehåndtering først, så får vi se hvordan hun takler det. Jeg vil se "fornuft" over tid, og hun er forespeilt at dette kan være aktuelt fra rundt 16 år. Før hvis hun klarer seg bra.

[Gjest sug lut]

Det er jo en fin sum, kanskje ikke for deg men som trenings-sum; ikke for mye å håndtere, og ikke for mye som er igjen etter ting hun selv vil innse er nødvendig.

[Gjest sug lut]

Jeg fikk noe sånn tilsvarende i måneden mot å holde meg med alt (unntatt stooore ting som skiutstyr) fra jeg var fjorten. Jeg var smart og ansvarlig, og det fungerte veldig bra. (Lenge siden jeg har tenkt på, forresten). Følte meg voksen, og disponerte ok de fleste månedene.

[Contura]

Ja, det er ikke en kjempesum - men likevel en oppgradering fra det hun har i mnd. nå. Nå har hun alt mellom 70-150,- etter hvor mye hun gjør. Det har vært perioder med 0,- men ikke mange.

 

I og med at hun allerede har jobbet en del etter prinsippet om at hun får mer jo mer hun gjør så har hun allerede erfart hva som skjer når hun ikke gjør noe. Det har skjedd at hun ikke har hatt råd til å dra på ungdomsklubb fordi hun har brukt pengene på andre ting eller fordi hun ikke hadde tjent noe.

[Contura]

70-150,- i uka er det selvfølgelig

[*dum&deiLig*™]

Fra hvilken alder tenkte du å kreve husleie når datteren din får en ekstrajobb? Det er ikke vanlig å kreve husleie av skolebarn når de bor hjemme, ekstrajobb eller ikke.

[Contura]

Alderen på det er ikke ferdig gjennomtenkt, og det spørs nok om det er aktuelt med noen fast ekstrajobb før om noen år enda. Sommerjobb er en ting, fast ekstrajobb en annen ting.

 

Her mener jeg vi må se ting i sammenheng når den aktuelle situasjonen oppstår - jeg er ikke så opptatt av hva som er vanlig eller ikke, men hva som fungerer for oss. Det er jo heller ikke så vanlig å la en tenåring disponere barnebidraget selv.

 

I vår familie lever vi etter prinsippet om at alle bidrar etter evne og alder. Så jeg mener det er riktig at hun skal bidra den dagen hun har egen inntekt, uansett alder eller skolesituasjon så lenge hun bor hjemme.

[*dum&deiLig*™]

Jeg er uenig med deg i at alle skal bidra etter evne. Med plikter, ja, men økonomisk når man er skoleelev og under 18 år er ikke greit. Foreldre er forpliktet til å forsørge barna sine fram til de er 18 år.

[Contura]

Jeg forstår at du er uenig og dette er et viktig moment i denne saken, men jeg ser mer på dette som et ledd i prosessen med å lære henne økonomihåndtering.

La oss si at hun først håndterer barnebidraget selv og med det har sin egen, lille økonomi. Så får hun en fast inntekt og ender opp med la oss si tilsammen 3000,-/mnd - det er mye penger for en tenåring som bor hjemme. Da synes jeg det er riktig at hun skal bidra og ikke bare bruke alle pengene på seg selv., det lærer hun ingenting av. Det er jo heller ikke snakk om at vi skal "utnytte" henne - det er jo en grense for hva vi ønsker hun skal bidra med.

 

Selvfølgelig har vi et forsørgeransvar for henne frem til hun er 18 år, men det betyr ikke at vi skal forsyne henne med penger.

[Mrs. Bouquet]

Dette med bidragspengene syns jeg høres fornuftig ut, og kan vel bare starte så snart hun er moden for det. En som går på ungdomsskolen og er moden for alderen kan vel klare å håndtere det.

 

Dette med ekstrajobb og betaling av husleie er jeg ikke enig med deg i. Men jeg er i mot at unge skal ha ekstrajobb så lenge de studerer. Da skal tiden brukes til å gjøre det best mulig på skolen. Er det derimot en som kun jobber, men bor hjemme, er det en selvfølge å betale litt.

[prekæs]

Min jente hadde ca en tusenlapp i lommepenger pr mnd på den alderen. Det har faktisk fungert fint. Holdt seg med det meste av det hun trengte selv. Undertøy, div toalettartikler, kinobillett, ett plagg hun fant og mente hun trengte (noe hun ikke bestandig gjorde, riktignok) pluss annet en tenåring mener å trenge. Er nok forskjell på tenåringer, men hun klarte seg stort sett fint med de pengene. Var deilig å slippe å ha småpenger klar til hver gang hun skulle ha noe, og var sikkert deilig for henne å slippe å spørre om hver eneste krone. Hadde egen konto og bankkort i tillegg. Vi ga henne penger til større innkjøp av klær utenom.

[Gjest]

Dette med å gi henne bidraget og lære henne økonomisk ansvar synes jeg er lurt, i hvertfall om hun er litt fornuftig av seg. Å ha fast ekstrajobb og betale på husleie før hun er 18 år er ikke bare noe ejg er uenig i, det er vel strengt tatt ulovlig. Du er pliktig til å forsørge henne til hun er myndig, hun er ikke pliktig til å forsørge deg på noen måte (som ved å være med på å betale husleie). Så husvære og mat må du faktisk ta ansvar for å skaffe henne, men resten burde hun klare å skaffe seg selv dersom hun får tilgang til barnebidrag og barnetrygd. Dessuten er det min mening at barn ikke bør jobbe så mye mens de er skoleelever (en sommerjobb er ok), de bør hellr konsentrere seg om skolearbeid åg å bygge seg opp et solid sosialt nettverk utenfor familien.

[Gjest sug lut]

Hvis hun selv disponerer bidraget er det ikke urimelig å betale noe hjemme - deler av bidraget er dog ment for livsopphold.

[___]

Jeg synes det burde være mulig å prøve det, men da må dere også sette dere ned og avgjøre hva disse pengene skal dekke. Dette bør dere skrive ned og skrive under på begge to slik at det ikke er tvol om hva som er avtalt.

 

Hvis pengene for eksempel skal dekke busskort og hun har brukt dem opp på andre ting må dere være så konsekvente at da må hun gå den månden. Sett opp et budsjett så dere ser hva pengene eventuelt kan holde til. I det budsjettet kan det sikkert være lurt å sette opp alle hennes utgifter, husleie, mat, strøm, telefon, internett osv (det som er felles for fammilien kan dere skrive opp hennes andel av). På den måten blir hun kansje bevist på hvor mye det faktisk koster å leve.

 

Hvis dere tenker at hun skal kjøpe egne klær må dere lage en skikkelig avtale om hvilke klær det skal dekke. Jeg tror ikke det går å si at hun må kjøpe noen av klærne sine selv og så kjøper dere resten. Da bør dere heller bestemme at dere for eksempel betaler undertøy, yttertøy og sportsutstyr, hun betaler resten.

 

Jeg tror dette kan være en god ide hvis hun selv er moden for det, men det krever nok at dere er ganske konsekvente, ellers kommer det til å virke mot sin hensikt.

[Mor&barn]

Jeg kunne ikke vært mer enig med alva.

 

Og om du VIL at tenåringen skal jobbe, bidrar du jo ikke med innsatsvilje når du kommer og krever lønna og de hardt opparbeidede pengene.

 

Og vet du hvor mye 3000 er (som var din ekspempel sum)?

 

Hele livet til en tenåring, + alt den trenger og husleie i tilleg?

 

Jeg vet at når jeg var 15 og hadde to alternativer.

 

1. være 15. masse tid til familie og venner, skolearbeid og få penger av mamma og pappa.

 

2. Jobbe masse, for å tjene penger til å betale husleie, og ikke sitte igjen med veldig mye.

 

Da vet jeg hvilket alternativ jeg hadde valgt