Gå til innhold

Hvorfor skal man velte seg i blogger?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og da helst om folk som er syke etc. Ja, det er trist med denne jenta som blogger og kommer til å dø. Men hvorfor skal man velte seg i det? eneste årsaken jeg kan tenke på er at ens eget liv er så jævlig miserabelt at det er godt å velte seg i noen annen problemer.

 

Men nå er jeg ei ufølsom ku.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg kommer ikke på et eneste menneske jeg finner så interesangt at jeg har lyst til å lese bloggen dems.

det værste er venner som tilstadighet ringer å spør om jeg har lest bloggen dems. "nei hvorfor skal jeg det? du ringer jo vær gang det skjer noe som helst"

Skrevet

Pass deg Doppler ellers ender du opp med hjul og fire liter melk og noen kilo mel i magen mens Luten drar deg gjennom byen.

 

Men kan du utdype "velte seg i"? Regner med at du mener Regine Stokke.

Skrevet

Ja. Hun blogger. Og hun blogger neppe fordi en hel haug med damer skal sitte og skrike over seg over hvor fælt det er. De syter uten å føle. Og de liker det. Det provoserer meg. Det er ikke mye ektefølt sympati ute og går der heller, mer freakshow.

Skrevet

Du bør jo spre det glade budskap der inne hvor resten av møkka spres. Om du gidder.

Skrevet

De kommer jo ikke til å skjønne hva jeg snakker om, og så har vi det gående igjen. Jeg er gal, ufølsom, lite empatisk og stakkars de som har meg som lærer.

 

 

Skrevet

Det er noen kilometer mellom de som skriver "Uff neeeei, nå gråt jeg nesten for deg assa, god bedring!" og de som hvertfall overbeviser meg om at de faktisk bryr seg (selv om det ikke forandrer noe).

 

Bloggverdenen dreier seg generelt om å ha Den Mest Besøkte Bloggen og derfor kommenterer mange med piss for at folk skal klikke seg inn hos dem.

 

Det er nok likevel stor forskjell på gjennomsnittsleseren hos Regine Stokke og de som daglig klikker seg inn for å se Kristine Mossing med posering foran tørkestativet og klær som jeg ikke engang hadde brukt til å tørke meg i ræva.

Skrevet

er ikke det en del av morroa?

Skrevet

Nå tror jeg forresten at jeg har lest det som provoserte deg.

Etasjen under?

Skrevet

mossing var tragisk, men hey om det kan gi meg en imac, du finner meg som fugleskremsel i nærmeste remabutikk iført noe som tilhører min 4årige datter.

Skrevet

Jo, men jeg er trøtt i dag, og orker ikke bitche. Tar den en annen dag. Har vel muligens dratt den x antall ganger før også.

Skrevet

Seff.

Skrevet

Og sminket med vannfarger.

Skrevet

Fordi barnetrygden er forsinka så man ikke har råd til Se & Hør.

Skrevet

Jeg har jo helt klart skjønt at du ikke er særlig fan av hverken hjemmesider eller blogger Doppler, og det er jo helt greit. Men jeg skjønner ikke hvorfor det provoserer deg? Hvis blogger og leser får noe ut av det er jo hensikten nådd for den enkelte. Hvis man ikke liker det må man jo ikke lese. Det er ikke alt man på død og liv MÅ skjønne vettu ;o)).

Skrevet

Synes ikke du skal blande Regines lesere med resten av bloggmiljøet.

Regines lesere har samlet inn bortimot 300 000 til familien. de har fått igang egen kleskolleksjon. Det jobbes med å utgi cd. Folk har jobbet knall hard for å finne behandlingssteder i utlandet til henne. De har fått bildene hennes utstillt på Nordic light. 300 stk gikk i fakkeltog forbi huset hennes samt at de samlet inn penger til kreftsaken. De har fått saken hennes belyst i media.

Hadde det ikke vært for bloggen hadde nok jenta vært død i april/mai.

 

Skrevet

Utdyp. Medmindre de har funnet ut at svaret på kreftgåten er at det trengs mer penger og en cd.

Skrevet

Beklager min skepsis, men nei. Og dersom Regines støtteapparat har oppskriften for å forlenge liv med mange mnd bør de vel dele med andre?

 

Greit, saken er tris. Unge mennesker skal ikke dø. Men hvorfor må det legges ut innlegg på skravlesiden som oppfølges med "jeg leser hver dag, jeg har lest hver dag i ørten år, jeg synes såå synd på henne, jeg synner vaffal synd på henne" Pissekonkuranse i empati er lite sjarmerende.

Skrevet

Jeg regner med at hun mener det blitt gjort masse positivt for et menneske som er langt nede. For meg viser det at det finnes mennesker som gjerne går utav sitt egen sfær for å hjelpe et medmenneske. Slikt virker betryggende.Med det mener jeg ikke at de som ikke synligjør sin støtte ikke er med og bidrar, men vi trenger de som synligjør seg også.

 

Slikt gir håp, ikke bare for den kreftsyke som må finne glede for å orke kjempe, men også for andre som kan komme i samme situasjon. Det er gjerne med på å åpne dørrer , og det kommer inn bidrag til kreftforsking. Jeg mener slikt er positivt.

 

Vi lever i en verlden som er preget av alt for mye meg og mitt, jeg trur vi har godt av å bli minnet på at noen av de neste vi har rundt oss , ikke altid har det så greit. Og om en liten hilsen, et vennlig ord i natten, eller et engasjement for en viktig sak, faktisk kan gjøre en forskjell for den som trenger støtten, er det utelukkende positivt uansett hvor falsk den måtte være bak masken til den som hjelper.

 

Hvis noen kjøper seg god samvittighet, så mener jeg uansett at det er positivt for den som får støtten,og ikke til skade for noen.

Skrevet

Jeg klarer fortsatt ikke å skjønne hvorfor det provoserer. Hvordan kan du vite hvem som virkelig føler genuin empati og hvem som på en måte bare "konkurrerer" som du sier.

 

Det legges ut ørti innlegg på skravle hver dag om større eller mindre ting som engasjerer oss. Hvor er forskjellen?

 

Skal legge til at jeg ikke lest bloggen til Regine, men har jo kjønt hva den går ut på.

Skrevet

Jeg vet hvem hun er. Det er den ene grunnen.

 

Min andre grunn er egoistisk. Livet mitt virker alltid helt fantastisk etter en titt.

Skrevet

Ballen begynte å rulle da Regine skrev på sin blogg at hun skulle dø. At hun var oppgitt av legene i Trondheim og at det ikke var noe mer de kunne gjøre for henne.

Jeg syntes dette var for jævlig. Startet gruppen på FB. Ringte diverse aviser. Dagbladet kjørte knallhardt på saken. Mange jobbet med å skrive jornalen hennes på engelsk, fransk og tysk. Frivillige tok også kontakt med sykehus i diverse andre land. Familien jobbet selv med å sile ut alle forslagene osv.

Det var et sykehus i USA som gjerne ville prøve å hjelpe henne. Den dagen fikk jeg en hyggelig telefon fra en mann i 50 årene her i byen. Han ville ha meg med på å opprette konto til henne. Som sagt så gjort. Deretter startet jobben med å samle inn penger. Midt oppi alt dette, ville sykehuset i Trondheim tilby Regine den samme behandlingen som hun skulle få i usa. Dette skulle prøves ut for første gang i Norge. Da Norge ikke gir transplantasjon nr 2. ( Dette er vanlig å gjøre i en rekke andre land). Desverre fikk de henne aldri frisk nok til en transplantasjon nr 2. Resten vet dere vel.

Midt oppi alt dette har det vært et fantastisk engasjement rundt Regine. Og at dette hjelper kreftrammede som kommer etter henne skal du ikke se bort ifra.

Av og til skal vi bry oss litt for mye. Av og til vil et massivt opprop mot stat og helseapparat få de til å gå utenfor sine regler. Det er det som kalles fremskritt.

Skrevet

Det provoserer meg at man konkurrerer i være mest empatisk via å velte seg i "se så fælt" nyheter. Det provoserer meg kanskje fordi en kollega av meg nå går på sitt tredje tilbakefall og da ser det jo ikke helt bra ut for fremtiden. Hun har to små unger etc. Og dersom noen her inne ville lira ut av seg "herregud så fælt, jeg gråter" på hennes vegne så ville jeg slått om jeg kunne" Andre menneskers liv er ikke underholdning for massene.

 

Les Regines blogg. For all del. Men det er jo ikke nødvendig å lage innlegg om at man har lest den og synes man er et godt menneske av den grunn?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...