Blomst90 Skrevet 26. november 2009 #1 Skrevet 26. november 2009 Det endte forferdelig brått og vondt..Jeg var 21 uker på vei og sikker på at alt ville gå bra. Jeg er ung, 18 år, frisk og ul forrige tirsdag viste alt godt... Så kom mandag. På ettermiddagen fikk jeg store magesmerter og ringte legen. På legekontoret gråt jeg av smerte og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg..Jeg ble undersøkt, de fant foster-og hjertelyd, samt at det ikke fantes åpning. Så ble jeg videresendt med ambulanse til sykehuset. I ambulansen begynte jeg å blø mye, og smertene var intense. Det ble ringt etter helikopter men de turte ikke flytte på meg..Jeg lå på gangen i akuttmottaket i rundt 5 min før jeg fikk full vannavgang. Aldri har jeg vært koplet til så mange ledninger, og så mange mennesker rundt meg.. De klippet av klærne mine også begynte helvete..."Babyen din er død, du må presse", sa de..Jeg kjente hele babyen, gud hvor vondt i hjertet det gjorde. Siden ble jeg sendt til operasjon da morkaken satt fast. Jeg fikk store blødninger og ble neddopet for å slippe mer smerte. Dagen etter fikk vi se vår vakre sønn, han var velskapt og frisk. Idag ble han begravd...Og smerten er så uendelig...Det hele virker uvirkelig...Det snudde så fort, det tok 20 min fra de hørte hjerte til fødselen var i gang. Årsaken tror de kan være en infeksjon eller en svikt fra kroppen sin side, det skulle aldri skjedd... Det gjør så vondt, dagene og nettene er så lange..Jeg gråter og stirrer i veggen det meste av tiden.Samboer tar også dette tungt og får stadige sammenbrudd...Vår vakre friske sønn som kom så alt for tidlig til verden..For en smerte, så tomt og så ufattelig vondt..Å bli gravid igjen virker forferdelig, hvorfor oss ..
*LillaMeg* Skrevet 26. november 2009 #2 Skrevet 26. november 2009 Huff.. Kondolerer! Det må ha vært grusomt.. :s Ord blir fattige, og man vet ikke helt hva man skal si.. Ta vare på hverandre hvertfall..
Gjest Skrevet 26. november 2009 #3 Skrevet 26. november 2009 Så skremmende og trist.. Føler virkelig med deg! Døden er så ufattelig vond og smertefull!
Sugarbells med 2 jenter<3 Skrevet 26. november 2009 #4 Skrevet 26. november 2009 Kondolerer:-( Huff... Jeg kan ikke gjøre annet enn å sende en klem<3
Kristinanutten Skrevet 26. november 2009 #5 Skrevet 26. november 2009 Stakkars deg, en forferdelig opplevelse å miste barnet sitt så langt ut i svangerskapet. Ta vare på hverandre i denne tiden, og kanskje det er en god idé å få profesjonell hjelp for å komme gjennom sorgen. Jeg ønsker dere i hvertfall alt godt i tiden fremover, og håper inderlig det går bra neste gang - om dere ønsker å prøve igjen.
MissMe*med*lillegutt Skrevet 26. november 2009 #6 Skrevet 26. november 2009 Dette var helt forferdelig å lese. Verden er så urettferdig noen ganger. Husk å ta vare på hverandre og trøst hverandre i denne vonde tiden. Det er viktig å få sørge ordentlig over dette, og det kan være lurt med litt proffesjonell hjelp dersom dere føler for det. Jeg kondolerer, og sender mange varme tanker til dere.
Blomst90 Skrevet 26. november 2009 Forfatter #7 Skrevet 26. november 2009 Takk for alle tanker, vi får hjelp av sosionom og psykolog men akkurat nå føles det som ikke noe hjelper...Man innstiller seg på at alt vil gå bra, særlig når man er ung og frisk og alt viser godt på en ul.. Men jeg skjønte vel stille for meg selv at det var rier da smertene kom og at selv om de hørte hjertelyden hos legen kom det til å gå galt.. Jeg hadde så enorme smerter at alt var tåkete. En fødsel er smertefull, men en dødfødsel er ti ganger verre! Vår sønn kom stille til verden.. Aldri har jeg følt meg så ødelagt før..Det som skulle vært en fin fødsel i rolige omgivelser ble til et helvete i akutten med masse ledninger, store blødninger og en dødfødsel..Hva skal jeg gjøre for å komme over sorgen+.. Det er så tungt, så grusomt vondt..
ramløsa- nok en gang Skrevet 26. november 2009 #8 Skrevet 26. november 2009 Kondolerer også, det var en utrolig trist historie. Sier som andre her, pass på hverandre. Klem fra meg.
opsi fødeklar Skrevet 26. november 2009 #9 Skrevet 26. november 2009 Kjære deg. Dette var ufattelig trist lesing og minner oss alle på at livet er skjørt. Det høres for dumt ut nå, men tiden leger sårene litt. Jeg håper at dere tar vare på hverandre nå, og minnes den lille engelen deres i sammen.
DK+2 Skrevet 26. november 2009 #10 Skrevet 26. november 2009 Jeg får så vondt i hjertet mitt når jeg leser hva dere har gått igjennom.. kondolerer så masse!! :'( Ingen kan skjønne hvordan dere har det nå, uten å ha vært igjennom det sammen selv. Man føler jo at klarer man gå over 12 uker, så kommer alt til å gå bra, men dessverre er det ikke bestandig det gjør det. Skjønne godt du ikke føler for å bli gravid med det første når du har hatt denne opplevelsen. Vet ikke helt hva jeg skal si, jeg føler så med dere!! Håper dere klarer finne en måte til å bearbeide sorgen, dette er noe ingen fortjener å oppleve! Sender en stor klem, ta godt vare på hverandre....
sweety72 Skrevet 26. november 2009 #11 Skrevet 26. november 2009 Uff da . det var så trist å høre, fik nesten gåsehud. Ta vare på deg, har ikke nok ord for å trøste.
AinaW Skrevet 27. november 2009 #12 Skrevet 27. november 2009 Så forferdelig trist Ta godt vare på hverandre....
Skal bli Mamma - igjen ! Skrevet 27. november 2009 #13 Skrevet 27. november 2009 Alle gode tanker til dere. Jeg har nok og vært igjennom det helvete som du er i nå desverre, og det er ubeskrivelig hvor stor smerten er. Vi fant mye av vår trøst og hjelp i sorg gruppe på sykehuset... Gi det tid og la deg sørge.. masse... viktig. Mang store trøst klemmer til deg/dere i denne tiden..
Plikkert70 Skrevet 27. november 2009 #14 Skrevet 27. november 2009 Dette gjør fryktelig vont å lese, kjenner sorgen din, mistet tvillingguttene mine i vinter, vannsvgang i uke23 vi fikk desverre bare beholde de i 1 og 2 dager. Det er det verste foreldre kan oppleve dette og man skjønner ikke helt hvordan man skal klare å komme seg videre, alt er bare tomt, trist og vondt. Ta dere tid til å sørge, ikke skyv sorgen fre dere, du trenger tid til dette. Nå er sikkert nedturene dine ofte og lange men etter en tid skal du se det blir lengre imellom de og du kommer deg fortere ovenpå igjen. Det er et sår som alltid vil vere der og man må bare lære seg å leve med det. Nå er det 9 mnd siden for vår del og jeg er gravid på ny, det hjalp for meg selv om det ikke er en erstattningfor de vi ikke fikk beholde. Ta tiden til hjelp og ver der for hverandre i denne tøffe tiden, Det blir lettere etterhvert. Ønsker deg alt godt videre i livet, så smiler nok lykken til deg igjen skal du se=)
Tessa-81 Skrevet 27. november 2009 #15 Skrevet 27. november 2009 Tårene presser på i øynene mine. Tankene mine går til dere! Har ikke ord for å beskrive mine følelser når jeg leser det du skriver!! Det er ikke mening med det! Veldig lei meg på deres vegne!
fullfartheledagen-med en til! Skrevet 27. november 2009 #16 Skrevet 27. november 2009 Kondolerer så masse.... Så ufattelig trist... Feller en tåre for dere og den lille vakre engelen deres.. Ta godt vare på hverandre!
Cupcake! Skrevet 27. november 2009 #17 Skrevet 27. november 2009 Kondolerer så masse. Ord blir fattige. Sender dere en klem.
Molait Skrevet 27. november 2009 #18 Skrevet 27. november 2009 Ord blir fattige... Anbefaler deg englesiden.no. Godt å kunne snakke med andre i samme situasjon. Det føles urettferdig og ER urettferdig. Vondt. Helt ufattelig smerte. Eneste som hjelper er tid. Tiden fjerner ikke såret i hjertet, men smerten vil bli dempet...med tid. Det hjelper uansett ikke nå og hva i alle dager skal man ta seg til frem til tiden har gått?? Vet ikke. Bare leve. Etterhvert prøve å finne noe hver dag som ikke er tungt og trist. Prøve tvinge seg selv til å oppleve ting så man får nye minner som kan legge seg over. Det betyr ikke at minnet om gutten din forsvinner, men at hjernen kan få en liten pause, en gang i blant. Fikk dere noe tid med han? Gitt han navn? Bilder o.l.? Vil anbefale å gi et navn. Han var og er sønnen din. Om du har bilder og uansett kan det være en del terapi i å lage en minnebok. Tanker, følelser, bilder e.l. Kanjo og bruke ul-bilder. Dikt. Har et dikt jeg gjerne vil dele med deg. Synes det er så vakkert og har vært godt for meg å ha selv. "An angel in the book of life, wrote down my baby's birth and wispered as she closed the book too beautiful for earth" Hilsen fra en englemamma til en annen...
TBM28 er lykkelig 4barnsmamma Skrevet 27. november 2009 #19 Skrevet 27. november 2009 Huff så forferdelig :-( Sender deg og din Sambo masse masse varme tanker i denne tunge tiden... og kondolerer så masse..... Utrolig trist at slike ting skjer :-(
Gjøkeredet③ Skrevet 27. november 2009 #21 Skrevet 27. november 2009 Så utrolig forferdelig å høre.. Ta vare på hverandre!
Elise80 Skrevet 27. november 2009 #22 Skrevet 27. november 2009 Så ufattelig trist. Verden er så urettferdig. Tårene mine renner for den lille, perfekte gutten deres som ikke fikk vokse opp. Jeg vet veldig godt hvordan du har det nå. Vi mistet sønnen vår 8 dager før termindato. Det er 8 mnd siden vi mistet gutten vår og heldigvis så blir sorgen litt lettere å bære med tiden. Jeg håper inderlig at du vil ble medlem på www.englesiden.com. Dette er et lukket forum for oss som har mistet barna våre. Der kan man snakke med andre i samme situasjon og dele tankene sine uten at "hele verden" kan lese det. Ta godt vare på hverandre i denne vanskelige tiden. Og husk å prate, prate og prate om det som har skjedd. Etter min erfaring så er det det eneste som hjelper.
babyi2010 - fødeklar- Skrevet 27. november 2009 #23 Skrevet 27. november 2009 Kondolerer. Så forferdelig trist. Sender mine tanker til dere. Ta godt vare på hverandre.
LittleBee Skrevet 27. november 2009 #24 Skrevet 27. november 2009 Dette var trist å lese.. For et år siden mistet vi vår lille etterlengtede datter da jeg var litt over 22 uker på vei. Sorgen var så intens at det var nesten ikke til å bære.. Alt føltes vanskelig og urettferdig.. Jeg føler så utrolig mye med deg og vet ikke hva jeg skal si.. Bruk tiden som kommer på snakke om det som har skjedd og ta vare på hverandre! Kan forresten si at selv om alt føltes håpløst og vanseklig rett etter at det skjedde, så ble det lettere etterhvert. Jeg er nå gravid i uke 26 og alt ser ut til å gå bra med den lille i magen. Jeg har fått vite at sjansen for at noe slikt skal skje igjen er svært liten..
Timothy`s moster med 2 prinser Skrevet 27. november 2009 #25 Skrevet 27. november 2009 Så grusomt!!! :( Tenker på deg og samboeren din!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå