Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #1 Skrevet 26. november 2009 Det kan gå godt over en uke mellom hver gang han dusjer seg. 2 uker og for den del... Nå stinker han sp fryktelig, og han har et rom der han sitter innestengt pg spiller data hele tiden. Der stinker det innestengt tåfis. Det gjør det på soverommet når han sover også. Jeg blir så kvalm. Klarer ikke være i nærheten. Blir helt rar og frykter lukta skal smitte over på klærne mine... Prøver å si ifra til han at det er på tide å dusje seg, men da blir han bare fornærma og gjør ingenting med det... Når han først dusjer bruker han bare shampo og balsam. Null kroppsåpe. Han pusser ikke tennene sine så de er fæle. Drikker flere brusflasker hver dag og nekter å slutte med dette. Han sliter mye med halsbrann, så han driver å spytter oppi tomme godteposer han har i nærheten av seg. Disse er det jeg som må kaste. For det orker han ikke selv. Han har også hele kroppen dekket av kviser og veier litt over 100 kg. Likevell nekter han og endre livsstil... Åårh, jeg blir sprø!!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #3 Skrevet 26. november 2009 Han høres ut som et skikkelig sjarmtroll!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #4 Skrevet 26. november 2009 Er dette seriøst? Er vel ingen som orker å bo sammen med en slik gris!? I tilfelle, sier det vel litt om deg også HI.
Gjest Skrevet 26. november 2009 #5 Skrevet 26. november 2009 Da må du ikke backe ut og gi ham en millimeter til å tro at det er du som gjør noe feil. Med STOR selvtillit (rett deg opp i ryggen, det hjelper faktisk) sier du. "Nå er det dusjetid, skal ikke ha deg oppi senga sånn som du lukter." og det samme med "Nå er det ryddetid, få alle disse ekle godteposene i søpla" Og aldri gjør det for ham. Nekter han dette kan det være grunn for å revurdere forholdet, siden du selv virker som du vemmes av dette? Redsel for å få lukta hans på deg ser ikke ut som den typen kjærlighet som binder et par sammen i årevis i hvertfall. Antar at det ikke var sånn når dere ble sammen?
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #6 Skrevet 26. november 2009 Er han deprimert? Kan være årsaken også..
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #7 Skrevet 26. november 2009 Du må da være desperat som gidder å være sammen med en som har slik manglende teft for hygiene. Så mye ekkelt som du skriver, kan du da neppe være forelsket. Er nesten for dumt til å være sant.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #8 Skrevet 26. november 2009 Hvis dette er seriøst, er jeg rystet. Hvis dere ikke har barn sammen, ville jeg kastet han på hodet ut.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #9 Skrevet 26. november 2009 Det høres ut som min samboer. Kan fort drite i å dusje, kan gå laangt over en uke mellom hver gang og når jeg spør han når han dusja sist sier han at han ikke husker. Dårlig tegn!!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #10 Skrevet 26. november 2009 Ja, jeg vet dette sier litt om meg også... Selv om jeg er ganske såp hygienisk av meg. Prøver jo så godt jeg kan å være bestemt, men føler virkelig at jeg har tatt over rollen som moren hans. Og han har virkelig ikke vokst ut av trassalderen... Han var absolutt ikke sånn da vi ble sammen. Da var han en skikkelig sjarmør som mange var forelsket i. Tynn (ikke at det er et must for meg), hygienisk og snill. Vi var ganske unge da... Men så flytta han hjemmefra og ble helt forandret. Jeg tror ikke han takler så bra å måtte klare seg selv. Vil nok helst bare spille data og la andre ta seg av han. Jeg tenker mye på tiden som var før og hvor bra vi hadde det sammen. Savner den han var så masse at jeg sliter med å gi slipp på den han har blitt. Har jo også en liten baby å ta meg av. Slik som ting er nå føler jeg meg som alenemor til to barn.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #11 Skrevet 26. november 2009 Unnskyld meg, men dette høres jo helt sykt ut. Det er faktisk ikke normalt å la seg selv forfalle sånn, han trenger jo hjelp. Mannen din høres motbydelig ut, jeg skjønner godt at du vemmes. Har han en jobb? Tenk på hva hans kolleger sier om ham bak hans rygg, tenk på at du er sammen med en som alle synes er en ekkel gris. Vis ham at du mener alvor: "Skjerp deg eller flytt ut!"
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #12 Skrevet 26. november 2009 hmmmm... høres ut som en tenåring, rett og slett. Fortell ham ved hver anledning du har at han lukter vondt. Og ikke rydd etter ham på det rommet. Legg heller inn en madrass, og si at heretter får han bo der inne. Du vil IKKE ha ham på soverommet. Skal han være en sånn gris, så får han være det alene. Og kyssing er uaktuelt til han får skikk på munnhygienen. Selv med en depersjon(om det kan være årsaken, og ikke rett og slett spilleavhengighet og latskap), så skal han klare å vaske seg skikkelig et par ganger i uka. Det jeg ser hos min tenåring, er at han kan ha tendensene til det samme, selv om han dusjer daglig nå. Rommet ser ikke klokt ut. Men siden jeg ikke gjør mye der inne, så får han noen raid hvor han selv tar et skikkelig tak;)
Gjest Filifjonka Skrevet 26. november 2009 #13 Skrevet 26. november 2009 Jeg hadde rett og slett ikke orket å bo sammen med en mann som gjorde meg kvalm. Jeg hadde ikke ryddet opp slike ufyseligheter, og jeg hadde slett ikke gitt ham beskjed om å dusje og vaske seg. så her er min brutale råd: Spark ham ut.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #14 Skrevet 26. november 2009 Sjokkerende! Finnes det virkelig sånne folk????
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #15 Skrevet 26. november 2009 Wonderbaum? Flere mål med Wonderbaum? Neseklype? Svømmebriller? Dop?
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #16 Skrevet 26. november 2009 Er det min tidligere samboer du har i hus HI? Kan nesten se slik ut, HIV han på dør,eller send han til psykolog
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #17 Skrevet 26. november 2009 Øhmm.. Hvis du mister helt lysten på han er det på tide å endre litte granne på livsstilen dere. Har han problemer må du nesten prøve å få han til å snakke om det og finne ut hva det er. Er det pur latskap fra hans side får du stille han et ultimatum, enten går han i dusjen og beholder deg ellers stikker du.. ELLER kanskje du kan gå i dusjen først og lokke han inn til deg, så kan dere.. ja du vet...vaske hverandre...og.... ja ...hanky panky...
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #18 Skrevet 26. november 2009 Han er vel ikke tilfeldigvis wow-spiller vel? Tru ham med å kaste pc`n hvis han ikke skjerper seg straks. Gjør han ikke det, så kast den forbanna pc`n ut vindu og ham ut døra. Det virker nesten som en fjortsis du har i hus, som har datan som sin største kjærlighet.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2009 #19 Skrevet 26. november 2009 Og han der har du formert deg med??? Hva tenkte du på??
Anonym bruker Skrevet 27. november 2009 #20 Skrevet 27. november 2009 Leser du ikke hele greia? Hun skriver at han ikke var sånn FØR! HI, her må du sette hardt mot hardt!!! Ingen annen utvei. Dusj, puss tenner og stelle seg, ellers er det slutt. Si fra at han må dra til lege med depresjonen sin (for det må det nemlig være) Og si at dataspillinga må avsluttes NÅ! Jeg synes du skal få en 3.person inn i bilde. Hva med faren eller mora hans? Noen du stoler på, som du forteller alt til, som kommer overraskende på besøk, mens han sitter der i all dritten og møkka si! Her må du bruke list.
Frk Marge Skrevet 27. november 2009 #21 Skrevet 27. november 2009 sitter her helt sjokkert jeg.... finnes det virkelig sånne folk? dette er ikke et tulleinnlegg altså?
Anonym bruker Skrevet 27. november 2009 #22 Skrevet 27. november 2009 Det finnes da mange slags folk, så hvorfor ikke? Har sett mange urenslige mennesker. De har da samboere mange av dem..
ღMaritpusenღ Skrevet 27. november 2009 #23 Skrevet 27. november 2009 Hehe, jeg likte forslaget til 21:46 jeg. Hva med å henge en wonderbaum rundt halsen på han?? De kommer jo i mange herlige varianter - kombinasjonen persika og new car kan anbefales på det sterkeste! Men alvorlig talt, det finnes nok mange slike ja. Har selv noen i nær familie som har det slik. Og jeg vet at det er ikke så lett å håndtere for den som er pårørende. Ser det er mange som sier at du bare må si ifra at han skal dusje osv. Men desverre så er det ikke så lett å si dette til noen man står nær (ikke at jeg tror det er lettere å si til en ukjent heller altså), særlig ikke hvis personen ikke tar hintet og det må mases og mases. Når vedkommende i tillegg blir sur og innesluttet (er ihvertfall det som skjer hos vedkommende jeg kjenner) er det enda vanskeligere. I mitt eksempel er det ingen tvil om at det psykiatrien burde vært inne, og at noen profesjonelle burde tatt seg av motivasjonsbiten - familien blir utslitt av dette. Desverre er det ikke så enkelt å få psykiatrien på banen når det er snakk om personer som kan å prate for seg, og som ikke ønsker hjelp. Går jo an å sende en henvendelse til legen hans? Det vet jeg ble gjort i dette tilfellet ihvertfall. Så kan legen ta en prat med han? Kanskje han forstår det bedre når det kommer fra noen andre enn deg?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå