Gå til innhold

gruer meg så til imorgen at jeg spyr snart.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg har skrevet her inne tidligere, og det har vært masse fram og tilbake.

alt begynte med at jeg fant ut at jeg var gravid den 4.... den 11 var jeg på ul...ingen baby å se.. bare en fostersekk.Tok HCG prøve.var 1000.2 dager etter var den 2000. var på ny ul uka etter,fortsatt bare en fostersekk.da sa gyn min at det var over....

kom inn på sykehuset til utskraping to dager etter.. Den legen nektet det, fordi hcg prøven HADDE steget, dog til 2900.. tok ENDA en ny prøve, og var der på tirsdag nå...

den hadde steget til 6800!!!!!!!!!! ååååh nå skulle jeg vel endelig få se en baby??? etter 3 ultralydeR????

nei......bare en tom fostersekk, MEN man kunne tyyydelig se morkaka...whaaat? gir kroppen min næring til....? hva....

jeg fikk UTROLIGE smerter når hu førte den staven mot høyre..så jeg er redd den er på utsiden,men skal sies at jeg ikke har smerter ellers..

 

så da har kroppen jobbet og jobbet, for ingenting....

Utskraping imorgen halv 10 og jeg merker at jeg nesten spyr av nervøsitet.... og at jeg HATER dette så utrolig. tok laaangt over 1 år med tulla, og nå..dette....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ånei, dette hørtes jo skikkelig slitsomt ut. har du hatt utskraping før? Bortsett fra at det er mye venting på sykehuset er det ikke så ille. (ja, det å trenge en utskraping i seg selv er jo ille så klart. Men selve utførelsen)

 

På denne tiden i morgen er det overstått og du kan begynne å jobbe deg tilbake mot normalen. Triste greier:( Krysser fingrene for at det går bra om du orker å prøve igjen senere:)

Skrevet

utrolig slitsomt!! har blitt løftet opp, kastet ned om og om igjen. har hatt håp, har hatt skuffelser.. Det rare er vel å gå med symptomer ++ hver eneste dag... føle at det er en baby inni der!!!

Jeg har ikke hatt utskraping før.... aldri... venting i seg selv er helt for Jævlig...

 

Jeg vil jo gjerne prøve igjen. jeg har ikke lett for å bli gravid, og er heldig hvis jeg kan oppleve det igjen... i en alder av 23....

 

 

Skrevet

hvor langt er du på vei?

Skrevet

nå skulle jeg vel vært..tja 9 uker....

Skrevet

ja da burde man ha sett noe på ul :(

 

Jeg har hatt utskraping før forresten. Ingenting å være redd for. du sovner, og når du våkner igjen er det gjort. masse lykke til!

Skrevet

ja.... så den er vel utafor eller noe.... snufs.... men jeg så så tydelig morkake og alt..det er tungt... så gått i noen uker med symptomer OG viten om at det gikk rett i Dass.....

 

joda, vet det ikke er farlig med utskraping, og vært i narkose mange ganger før, men.... det er tanken bak....

 

tusen takk :)

Skrevet

Ja det skjønner jeg :( skal tenke på deg i morgen..

 

men er det heeelt helt sikkert at den ikke kan ha gjemt seg inni der da...? skal du få en UL til i morgen, eller har de sjekket ferdig?

Skrevet

hei, trist å høre at du har mista. Ble oppdaga tom fostersekk hos meg også i uke 8.

 

jeg hadde utskraping for ei uke siden og det er ingenting å grue seg for. MEn har du mulighet bør du ta med deg din mann som støtte. Hadde vært fælt om jeg måtte ha lie det å venta alene til jeg skulle inn.

 

Jeg fikk 4 cytotec som skulle opne livmorhalsen og måtte ligge i 2 timer før jeg skulle inn. Utskrapinga gikk fort og smertefritt. Tok 20 minutt. Fikk lett narkose og merka ingenting. Ble vekt da de var ferdig. Fikk dra hjem etter en time.

 

Ønsker deg lykke til i morgen.

 

Klem fra

Skrevet

Kjære deg.

 

Min siste MA ble oppdaget for en uke siden, og jeg hadde utskrapning på mandag. Ikke gru deg for selve utskrapningen...som de andre skriver her...du sovner, våkner og så er alt over. Litt menssmerter og litt blødning i noen timer. Det er fysisk ingenting å grue seg for...psykisk er jo en heeelt annen ting, selvfølgelig! Det er kjempetøft å måtte gjennom dette her...jeg forstår deg så inderlig godt (dette er min andre MA :( ...Alt føles som lureri - til ingen nytte...gleden, bekymringene, nervøsiteten, lykken...men det går - på et vis - tro det eller ei. Å for meg er det en KJEMPEstor trøst at jeg har de flotte barna jeg har - så jeg prøver å tenke at vi har jo fått det til to ganger (å du har fått det til en gang) - det er jo ingen grunn til at vi ikke skal få det til igjen!!! Vi skal klare det...vi er mange i samme situasjonen - så vi får prøve å støtte hverandre så godt vi kan, ikke sant!

 

Det some r så godt her, er at vi kan komme med alle frustrasjoner, tanker og bekymringer...er alltid noen som backer deg opp, støtter eller svarer deg - det syns jeg er helt fantastisk!

 

Masse lykke til i dag - jeg skal tenke på deg, så håper jeg vi får en liten oppdatering senere i dag?

 

Trøsteklem ♥

Skrevet

heisann. TAkk for masse gode og støttende ord...

 

Da var det gjort da... møtte opp på sykehuset halv 10.tok ikke lang tid før jeg ble ropt opp.fikk på meg klær,og fikk et par smertestillende...

 

ble lagt i en seng,helt ved vinduet,med maaaaaange andre der! var som sagt alene så lå bare og kikka ut...helt stille...

men jeg har aldri vært så..tja irritert i mitt liv..de andre som lå der,prata åpent med sykesøster om valget de tok, og de smilte og lo.... som ingenting..... jeg ble bare kvalm over å høre det... begynte å gråte... Ei sykepleier spurte meg... var det et tøft valg..? WHAAAT?? jeg understreket klart og tydelig, og høyt, at dette var ufrivillig!!!

 

åh... kvart på 11 ca ble jeg rullet inn.jeg maste skikkelig om at de måtte sjekke en siste gang!! noe de skulle gjøre etter jeg sovna...(?) hmmm.. han legen var en ufølsom dritt. han sa: det jeg skraper ut,sender jeg videre,så vi får se... ikke gråt nå frøken, det gikk dårlig. det må du lære deg å leve med.....

 

jeg gråt helt til jeg sovnet... ikke no trøst eller noe å få... man går på rullebånd.. og det merket jeg tydelig, på alle de GLADE jentene som lå på rommet..

 

alle som var før meg, kom våkne inn igjen på rommet.... jeg var den eneste som faktisk SOV fram til jeg våknet opp selv....

Egentlig ganske glad for det,for da fikk jeg "roe" meg i fred.... tror kanskje det var derfor også..

vel, 30 min etter at jeg hadde våkna,var jeg allerede påkledd og på vei ned til bilen...

 

Jeg måtte være alene med min datter store deler av dagen idag,så.. men begynte å spy en hel del istad,for fikk skikkelig kvalme over meg.

la frøkna nå,30 min før opprinnelig leggetid.hu trøtt, jeg døsliten... da er det lov...

 

jeg føler meg så tom... må tilbake neste uke for hcg prøve igjen..tilfelle utafor livmor... jeg blir aldri ferdig :(

Skrevet

Ånei, kjære deg - hvorfor måtte du få denne opplevelsen av dette - du som har hatt mer enn nok nå??? Jeg kan ikke fatte og forstå(!!!) at du ble liggende sammen med de jentene som FRIVILLIG gjør dette her - helt fullstendig uforståelig! Jeg unnet deg så veldig en slik opplevelse som jeg hadde istede...rolig og "fint" - i den grad man kan kalle noe av dette fint??? Jeg følte absolutt ikke at jeg var del i et rullebånd...huff og huff!

 

Håper nå at du snart blir ferdig med denne prosessen - å at du kan få slappet litt av og tatt vare på deg selv. Ikke ha dårlig samvittighet for at du la prinsessa litt tidligere i dag - den er helt grei! Skulle bare mangle!

 

Gå å legg deg nå og prøv å hvile deg nå. Ønsker deg alt godt å lykke til med tankene og følelsene dine fremover - luft de her om du føler for det - vi er mange i samme situasjon.

 

Stor trøsteklem ♥

Skrevet

jeg må bare poengtere at det ikke er alle som gjør det frivillig som er glade, det er masse vonde følelser rundt en abort uansett.

 

håper det går bra med deg videre!

Skrevet

nei jeg trodde vel egentlig ikke jeg måtte ligge inne på samme rom med de..for det var veldig vondt å høre de prate, både seg i mellom og med ansatte... og faktisk alle de som lå der da, pratet om dette. som en liten gruppe... jeg ville bare ligge bak forhenget.kikke ut av vinduet og gråte for meg selv...

 

dette var verre egentlig, enn jeg hadde regnet......

(altså jeg forstår at ikke alle som gjør det frivillig, er fornøyd med det, )men de som var her. virket helt ekstremt...særlig måten de pratet åpent om det.derfor forsto jeg det...

 

jeg tror at en av grunnene ((kanskje) til at jeg ikke ble vekt med en gang,var at de forsto... jeg gråt jo hele tiden...... men jeg våknet jo til synet av BLOD overalt...siden kanylen ble dratt vekk... eller flyttet til et annet sted.... det var litt jævlig, når man er groggy og fjern,så plutselig ser jeg bare blod overalt......

men får ta en siste hcg, og se...stiger den fortsatt, er det vel på utsiden..

XXX for at alt er over....

så får jeg leve med disse smertene her og nå.takk for masse gode tanker

 

Skal ikke ha dårlig samvittighet for at hu ble lagt tidligere.hehe:)

imorgen er en ny dag.forhåpentligvis en bedre dag..

 

noe jeg syns er rart, er at mens jeg lå og ventet,så skrev jeg mld til gubben :nå er det jeg som skal inn...

da hadde nima begynt å hylskrike og bare ropte mamma..hu sutret helt til jeg hadde skrevet: nå er jeg ferdi..da ropte hu bare, mamma..mamma og smilte....

 

gubben er sjokka, for virket som hu hadde noen følelser for det!!!

Skrevet

Hei!

 

Jeg vil bare få sende deg en stor trösteklem... höres ut som du har hatt mildt sagt töffe dager. Og med den opplevelsen på sykehuset... Jeg har ikke ord...

 

Håper du får mulighet til å komme til hektene igjen snart. Ta vare på deg selv!

Skrevet

Vil sende deg en trøsteklem jeg også :-)

Hvis det var en exu så hadde de jo sett det på UL - så dette er vel det de kaller "Blightened Ovum" (blindt egg) - du kan lese masse om det på nettet.

Jeg trodde jo også jeg hadde det - for min fostersekk var også tom på UL i uke 6.

(men plutselig var det jo noe der likevel 5 dager senere)

Det merkelige med det (i forhold til en SA eller MA) er jo at kroppen fortsette å produsere hcg og "tror" den fortsatt er gravid, selv om fostersekken er tom.

Jeg vet alt om hvor snytt du føler deg - jeg har prøvd en MA også - og det er samme fæle følelsen.

Trøst deg med at du akkurat nå er superfertil iallefall.

 

 

Skrevet

takk for gode svar :)

 

jeg skal klare dette,på en eller annen måte... :)

 

 

Er jeg superfertil nå? haha. det har jeg aldri vært i mitt liv faktisk :) synd at GUBBEN MIN IKKE VIL HA SEX!!!!!!!!!!!.... han var litt "deppa" for en tid tilbake, MEN etter at han fant ut dette,så... har han gått rundt og trodd dette er hans feil!! og "han er ikke mann lenger" .. dette fikk jeg vite igår eller no..hmm...

 

så nå er det jammen meg på tide han har skikkelig lyst på meg igjen.. så plutselig bare..OPS :P hehehe

 

hadde blitt lykkelig da altså... åh...

 

hvor lenge er man veldig superfertil da..hehe :)

Skrevet

Så synd at det gikk slik! Jeg føler med dere.

 

Jeg har mistet to ganger før, og måtte ta utskrapning den andre gangen. Den første var en BO, og den andre en MA.

 

Begge gangene fikk jeg beskjed om å vente minst to måneder før vi prøvde på nytt, og grunnen var visst at livmorslimhinnene (?) måtte få tid til å rense seg og bygge seg opp igjen, ellers var det økt sjanse for å miste på nytt. Det var en spesialist som ga oss beskjed om dette, så vi gjorde som vi fikk beskjed om.

 

-Håper det ordner seg for dere snart!

 

Klem fra

Skrevet

takker :)

 

jada jeg har ikke noe hastverk jeg.. :) tulla er 13 mnd, men med endometriose, bare en fungerende eggstokk (pga dumme endo.som har ødelagt den) og generelt såh... i en alder av 23... usj.. fikk vite at jeg kanskje aldri får barn.... fikk tulla.. så fikk jeg vite at... vær glad jeg har hu her... så plutselig var jeg gravid.... men den gleden forsvant jo fort...

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...