Hva skal lillemann kalle min kjæreste?

[Anonym bruker]

Jeg er alene med en liten gutt på 10 måneder.

Hans biologiske far er kjempeforstyrret, og mye frem og tilbake i forhold til sin sønn. Vi har aldri vært sammen, og han har behandlet meg svært dårlig (forsøkt å presse meg til abort, psykisk terror, utpressing med private bilder osv).

 

Han har møtt sønnen sin tre ganger. Siste gang for ca 7 måneder siden. Sender meg periodevis sms (!) om at han ønsker dna-test (når jeg forsøkte å ta initiativ til dette, hørte jeg ikke noe mer). Han har en datter fra før som han har fortalt om sønnen vår. Jeg har hele tiden sagt det bare er å komme og besøke.

 

Så til spørsmålet mitt. Har, siden lillemann var 2 måneder, vært i et forhold til en mann. Han behandler lillemann som sin egen. Familien hans har tatt godt i mot oss også. De stiller opp som besteforeldre, tanter, onkler, fettere, kusiner og oldeforeldre. Min kjære steller, styrer og passer på, filmer, tar bilder og koser. Han er en ordentlig pappa for min sønn.

Nå begynner snart lille å snakke.

Hva skal han kalle min kjære? Ved navn? Pappa?

 

En gang for noen måneder siden, tok kjæresten min opp dette. Sa han synes det var vanskelig - hva skal han kalle meg?

[Anonym bruker]

Nei, pappa nei! Bruk navnet hans.. dere har ikke vært sammen lenge nok til han bør få noen pappa-status.

[Anonym bruker]

Gutten har allerede en pappa. Bruk navnet på kjæresten din

[hjjkaqhd]

Bor dere i lag?

 

Om dere bare er kjærester synes jeg han kan bruke navnet, er dere derimot samboere og vurderer å gifte dere synes jeg man kan bruke tittelen pappa.

 

Om dere går fra hverandre er det dumt å ha en pappa som er gal og en "pappa" som forsvinner ut av livet hans. Om du da igjen finner deg en ny mann, skal han og da bli pappa? Slike ting ville jeg tenkt på før jeg hadde vurdert pappatittelen.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke han skal kalle han pappa. Om det mot formodning skulle bli slutt mellom dere så har ikke kjæresten din noen plikt til å holde kontakt med sønnen din. Da blir det veldig rart å "hete" pappa. Men har dere snakket om adopsjon? Om barnets far ikke har lyst til å vite av sønnen sin så kanskje han vil være villig til å adoptere han bort? Tror du kjæresten din har lyst tilå adoptere sønnen din og bli pappa på ordentlig?

[Anonym bruker]

Det er disse tingene jeg tenker på.

Vi bor ikke sammen permanent nå - fordi han jobber et stykke unna (vi bor 2 timer fra hverandre). Pleier å bo sammen 10-12 dager, så er han hjemme en ukes tid.

Både han og jeg er veldig fremtidsorienterte. Vi har planer om å flytte sammen, der han kommer fra, når jeg er ferdig med skolen. Vi har kjent hverandre en stund og har brukt lang tid på å bli kjærester.

 

Han vil stille opp for min sønn også dersom det skulle blitt slutt.

 

Flere synspunkter?

Bruker til orientering navnet per dags dato. Men hva når det kommer flere små?

[Anonym bruker]

Har vært borti slike historier før. I begynnelsen så har mor lært barnet å bruke navnet på barnet, men etterhvert som barnet blir eldre, så har barnet sagt pappa helt uoppfordret....det har skjedd i de tilfellene jeg har hørt om ihvertfall.

[Anonym bruker]

hvis dere har et seriøst forhold der dere mener det blir å vare, så kan han kanskje hete pappa.......(navnet).

[Anonym bruker]

Min datter kaller kjæresten min navnet hans. Har aldri vært aktuelt å kalle han pappa. En dag må¨barnet få vite at "pappa" ikke er den ekte pappaen. Ikke noe hyggelig situasjon. Like greit å være ærlig med en gang.

 

Skjønte ikke helt det siste der, hva han skal kalle deg? Kanskje du mente han? hehe men men..

 

Min datter har også en stemor som hun kaller "tante". Litt rart syns jeg da men, ikke noe problem for meg da

Kunne ikke sett for meg at datteren min skulle kalle min kjæreste for onkel..hehe.-. hun har en onkel og det er min bror. Men hun har ingen biologiske tanter. Men hun kaller min brors samboer for tante og det blir jo mer riktig. Men som sagt ,jeg legger meg ikke opp i hva stemor velger å bli kalt, så lenge jeg får ha "mamma" for meg selv..hehe

[Anonym bruker]

Så sant lillemann har en pappa, gal eller ei, så er det han som er pappa.

Din nye kjæreste kalles ved navn. Kan bli mange pappaer om dette forholdet skulle ta slutt.

Hvis det er adopsjon inne i bildet blir det noe annet.

[Anonym bruker]

Navnet på kjæresten til barnet skulle det stå

 

Hilsen anonym 14.50

[Anonym bruker]

Jeg er sikker på at han vil adoptere han. Reglene er slik at man må være gift, og ha vært sammen en periode før dette er mulig.

 

Tror ikke bf vil gå med på adopsjon, da han er veldig av og på. Skulle ønske jeg kunne bestemme alene, da bf ikke er i stand til å tenke på andre enn seg selv.

 

HI

[Anonym bruker]

Bruk navnet. Han sier nå at han vil stille opp hvis det blir slutt ja, men det har du ingen garanti for. Han er ikke forpliktet til det, og hvis det blir et stygt brudd så er jo sjansen for at han stikker fra alt stor..

[Anonym bruker]

adopsjonen vil jo evt. skje etter at han snakker.

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri latt mine barn kalle kjæresten min for pappa. Med mindre de selv velger det, altså når de blir eldre. Men det forutsetter jo isåfall at de ikke har kontakt med sin biologiske far, for ellers er det jo han som må kalles pappa..

 

Jeg vet om flere tilfeller der barn helt opp i 9års-alderen plustelig har begynt, helt av seg selv, å kalle stefaren sin for pappa. Så at barnet ditt begynner å snakke og kaller kjæresten din for navnet hans, trenger absolutt ikke å bety at det forblir slik for alltid..

[Anonym bruker]

Biologisk far må godkjenne adopsjon, bare så du er klar over det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde helt klart brukt navnet til kjæresten.

 

Så får barnet selv finne ut etterhvert om det vil kalle han for pappa.

 

Det går jo også an å finne andre kosenavn evt?

Papsen ol.

[Anonym bruker]

Anonym 14.51:

 

Tror trådstarter der siterte han: at han sa -hva skal han kalle meg???Men samme det.

Jeg tror ikke jeg ville ha latt min sønn kalle han pappa så tidlig..dere har jo ikke vært sammen så lenge og ikke bor dere ordentlig sammen heller.

 

Jeg ville nok kalt han ved navn...:-)

[Anonym bruker]

Vi bruker bare navnene, man har bare en mamma og en pappa.. skal farens kjærester også kalle seg mamma?

 

Jeg kjeftet svigermor huden full da sønnen min fortalte at hun hadde sagt at han har to mammaer.. det har han da fadern meg ikke!

Hun skal jo være i en morsrolle for han, men likevel, hun er ikke mamma..

[Anonym bruker]

Navnet hans, uten tvil.

[Anonym bruker]

"Han vil stille opp for min sønn også dersom det skulle blitt slutt."

 

Det vet du ingen verdens ting om.

[Anonym bruker]

Onkel..

[Anonym bruker]

Her kaller ungene min mann han med navnet hans. Minsta var 15mnd da vi ble sammen og hun kaldte han pappa en stund. Ikke så lett å vite hva en skal kalle når hun nesten ikke så pappan sin, og to andre unger her i huset som sier pappa tilhan, som han er pappa til.

 

Vi kaller moren hans bestemor og faren for bestefar. Bestefarens kone er hva navnet hennes er. De ordentlige besteforeldrene blir kaldt noe annet, to av de har kalle navn blandt annet. Ungene har igrunn styrt det selv.

[Anonym bruker]

vi er midt oppi dette men en 5 åring. Hun har en pappa, den er grei.

 

Men min mann er alt fra -bare navn, reserve-pappa (hvis hun forteller andre om ham), pappa-navnet og far . Så får vi se hva hun lander på, den dagen hun blir storesøster.

 

Vi har latt henne styre det selv og ikke hengt oss opp i hva hun sier. Pappan hennes derimot kjefter på henne hvis hun forsnakker seg og sier pappa om min man. Ikke lett men utrolig hva barn klarer og sortere ut.

Når jeg refererer til min mann sier jeg navnet hans, aldrig pappa.

[Anonym bruker]

Den biologiske faren er jo helt klart ingen pappa for barnet, og vil tydeligvis ikke være det heller. En pappa er en som stiller opp for ett barn og som tar del i oppveksten, noe din kjæreste gjør imotsetning til den biologiske faren. Jeg mener det er å være en pappa! Å om dere begge føler dere vil være sammen livet ut, og han med tiden vil adoptere synes jeg absolutt han skal få bli kalt pappa jeg Det handler vel mere om kjærlighet og tilstedeværelse enn blodsbånd vel?