Shining Skrevet 26. november 2009 #1 Skrevet 26. november 2009 Jeg har vært helt satt ut i to dager nå etter å lest en artikkel om han ene av de grusomme drapsmennene i Baneheie-saken som påstår han er uskyldig. Bildene fra den tiden saken var oppe har rast gjennom hodet mitt og jeg blir helt kvalm. Jeg sliter noe helt enormt med å lese nyheter som omhandler grusomheter mot barn. Men, jeg kan jo ikke slutte å få med meg hva som skjer i verden heller. Er det noen som har noen smarte tips på hvordan man skal klare å koble ut all galskapen som skjer i verden og heller konsentrere seg om sitt eget liv. Jeg blir helt ødelagt av dette.
Gjest sug lut Skrevet 26. november 2009 #2 Skrevet 26. november 2009 Du har kanskje ikke så store barn selv ennå? Jeg var sånn i årevis etter førstemann ble født, men må ha blitt avstumpa på ett eller annet tidspunkt, nå "tåler" jeg det på et nivå som ikke er så sinnsykt upraktisk (=kan lese avisa og se nyhetene). Fortsatt er saker som omhandler barn vonde, men det skal de jo være - bare ikke så ille som de opplevdes i starten. Har vel med ens egen opplevelse av sårbarheten hos barn å gjøre, og etter en stund blir en antakelig tryggere på seg selv og sin evne til å beskytte barnet i større grad. Andre barnefødsel hos meg utløste ikke samme ekstreme reaksjon, hvilket også underbygger det jeg sa - da hadde jeg jo mer erfaring med å ha barn.
Gulljente+gullgutt Skrevet 26. november 2009 #3 Skrevet 26. november 2009 Jepp!! Husker jeg var på trening for et par mnd siden og stod på tredemølla og så på tv-skjermen. Da var tv2 nyhetene om en mann i Danmark som hadde glemt barnet i bilen( ikke levert i barnehagen), så det hadde dødd innen han kom tilbake til bilen på ettermiddagen. Klarte ikke å få det ut av hodet på lenge. Ellers alle innslag om barn som blir utsatt for gufne ting gjør vondt!! Rart hva det endrer å få barn selv.
Shining Skrevet 26. november 2009 Forfatter #4 Skrevet 26. november 2009 Takk for svar. Mine barn er 1 år og 4 år. Godt å høre at flere har hatt det slik og at det blir bedre. Det er jo fint at jeg har evnen til å være empatisk, men jeg kan ikke la det ta fullstendig overhånd. Tror du har helt rett i at det er opplevelsen av barns sårbarhet som har innvirkning.
Storesmurf+Lillesmurfene Skrevet 26. november 2009 #5 Skrevet 26. november 2009 glad jeg ikke er alene:P Jeg klarer bare ikke se på nyheter om forferdelige ting om babyer og små barn. blir helt knust innvendig, og tenker på det hele en dagen jeg har sett/lest det. Jeg blir drittsur fordi de sender det ut, og har flere gang sakt til megselv: hvorfor kan de ikke advare at gravide og såbarnsforeldre ikke bør se lese dette (stupid - jeg vet ) hehe hehe, ja så sånn er det:P
*Miziz* har smilende barn ;-) Skrevet 26. november 2009 #6 Skrevet 26. november 2009 Ja jeg var likens i flere år etter første ble født. Håper ikke nestemann gjør meg like sårbar.....
Mor di! Skrevet 26. november 2009 #7 Skrevet 26. november 2009 Jeg er like sårbar med nr. 2. Det er litt fordi jeg har to aldre å identifisere med. Både små babyer og eldre barn; helt forjærlig å lese om fæle ting med små spedbarn, og like fælt å lese om eldre barn som har det vondt. Men det kverner ikke like mye rundt i hodet nå med nr. 2 som med nr. 1, jeg klarer på en slags måte å legge det fra meg. Prøver å fokusere på all godheten som faktisk også fins (og prøver å tenke på at det jeg ikke vet, det skjer ikke). Det hjelper i en viss grad.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå