Arbeidsmoral - er det så nøye med det, da?

[Anonym bruker]

"Jobb er jobb, man er der for å tjene penger. Jeg på min side, driter i arbeidsplassen min og om ikke de andre gjør jobben sin.. Lønna for jeg uansett, og det er familien og venner som faktisk betyr noe. Jobber er det mange av."

 

Dette er hentet direkte ut fra et annet innlegg her, og når jeg leser slikt føler jeg resignasjon. Jeg er arbeidstaker og uansett hvilken jobb jeg har hatt, har det automatisk vært ispedd en stor posjon lojalitet for arbeidsplassen.

 

Arbeidsplassen utbetaler lønn for at arbeidstaker skal utføre en jobb, og takk for lønnen er at man driter i arbeidsplassen? Ofte er det de med lite lojalitet ovenfor arbeidsplassen sin som benytter seg av alle egenmeldingsdagene (selv om man kanskje er syk en eller ingen av dagene). De blir lettere sykemeldt når man er lei, og lyver på seg lidelser når de sitter hos legen. (Har hørt mange skrønehistorier opp igjennom)

 

Velferdsstaten blir en melkeku for arbeidstaker med lav moral og lite arbeidslyst. Dette rammer også arbeidsplassen, som stadig må dra større del av den økonomiske belastningen enkelte er for arbeidsplassen. Hva skjer når denne regningen blir kastet tilbake på den syke selv?

 

Jeg har også sett arbeidsplasser som har måtte ansette ekstra arbeidskraft pga. udugelige arbeidere. Jeg synes det er trist.

 

Det er arbeidstakeren som har en jobb å utføre, men enkelte spør seg hva jobben er villige til å gjøre for dem - ikke omvendt. Kanskje burde grunnlønnen være lavere, slik at det blir utbetalt provisjon etter innsats? Da mener jeg selvfølgelig ikke at de som er reelt syke, skal straffes for dette. Selvfølgelig skal man heller ikke utnyttes av arbeidsgiver,

 

Er man ansatt i en bedrift som gir fornuftig lønn ut i fra arbeidet som kreves, skulle det mangle at man er lojale og villige til å gjøre en innsats.

 

Hva vi suger ut av velferdsstaten og arbeidsgivere i ren latskap / egoisme, må betales tilbake på et vis. Kanskje ikke av oss, men av barna våres. Ingen handlinger / mangel på handlinger er uten konsekvenser.

 

Dagens sukk fra en som blir fortvilet over folks likegyldighet til samfunn og solidaritet. Og ja, arbeidsgivere har også mye å svare for, men det er ikke poenget mitt i denne omgang.

[Anonym bruker]

Opplevde det når jeg steppet inn som vikar innen industrien, var innom tre arbeidsplasser og til felles hadde de en helt ræva arbeidsmoral. På hver av disse arbeidsplassene var det noen selvutnevnte vaktibikkjer ( de jobbet ikke på "gulvet"), disse vaktibikkjene var serdeles dårlig likt pga dere påtatte rolle.

Generelt så brydde arbeidstakerene seg minimalt om hvordan det så ut rundt dem, hvor mye av jobben som faktisk blir gjort fordi det er jo ingen konsekvenser uansett.

 

Forstår dem på et vis, det er drittkjedelig å jobbe på "gulvet", men er det så ille så går det ann å skaffe seg noe annet å gjøre. Det er jo ikke intressant for da må de kanskje jobbe.

 

Det er jo et lite obs at de tre bedriftene jeg var innom drev med matproduksjon og ga generelt f i hygienereglene, fordi det var jo så tungvindt og dessuten så var det jo mye verre før å da ble ikke folk syke..

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble også oppgitt når jeg leste det du referer til. Og tenkte: Det er slike folk med slike holdninger som setter velferdsgodene våre i fare. Og sine egne arbeidsplasser.