egentlig ikke i tvil, - men man er vel to???

[Gjest]

huff ja, må bare tømme hjertet ett sted. Ett sted der man slipper å måtte argumentere for alle som kjenner deg for godt og har en formening allerede før man har fortalt alt...

 

Tok graviditetstest på tordag, to streker. Har nok mistenkt dette en stund, så på fredag tok jeg den nye til clearblkue som forteller ca tiden, 5+. Og siden har jeg gått hjemme stum som en østers... Jeg tror nemlig selv att vi snakker om lengre tid, siden forrige mens var "rar", kun tre dager og totalt annerledes. hvis jeg har rett, så er det nærmere åtte ni...

Vi har en gutt fra før, ett svangerskap på utsiden som sprakk og to sa bak oss. sambo er helt fast bestemt på att han ikke skal ha mer barn. sønnen vår ønsker seg så veldig en liten søster eller bror og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre eller si...

Sambo har alle argumentene klare. ved de to forrige sa, var han fast bestemt på att det var bare å bestille time til abort, ikke noe å lure på! men jeg var aldri sikker. vi slapp uansett begge gangene å ta den beslutningen, det gikk som det gjorde. tiden etter var helt forferdelig. jeg kunne ikke se en mage, en baby, ett plagg før tårene spratt og jeg kjenner fortsatt att jeg ikke orker å forholde meg til det på en skikkelig måte.

De forrige gangene, så snakket han om att vi har ikke plass, da må vi selge huset, du har ikke lappen, jobber bare som vikar, jobber alt for mange kvelder, studerer osv osv Og når sønnen vår ytrer frem ett ønske, feier han gutten av med å si: det kan vi ikke for vi har ikke plass og da må du sove i kjelleren. han blir jo selvsagt kjempelei seg og jeg kjefter.

Når det er sagt, så ble sønnen vår født svært svært syk og vi har en lang tid på sykehus bak oss, slik att jeg mistenker att han rett og slett er redd for å gå gjennom det samme på nytt. det er for så vidt jeg også, men hvis, jeg sier hvis, - det skulle vise seg att vi ble enige om å event beholde denne gangen her. så vil jeg følges opp som risikosvangerskap og med min sønns diagnose, så er fristen for prov utvidet. Uansett så vil jeg ikke med full viten gjøre det på nytt.

sambo vet ikke ennå att jeg er gravid og jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal si eller gjøre, er totalt handlingslammet om dagen. dersom jeg sier noe er det plutselig virkelig, jeg orker ikke tanken på alle følelsene som ved de to forrige gangene på nytt, samtidig så tør jeg ikke drømme om att det skal gå bra denne gangenheller.

Jeg tror nok ikke att vi velger å gå hver vår vei på grunnlag om jeg skulle velge å beholde barnet, men jeg tror det tar laaaang tid før vi kommer oss eventuellt gjennom den første tiden etter diskusjonen. Er nok ikke så redd for å bli alene, men man vet jo aldri heller.

Og for alle dere som diskuterer sikkerheten av p piller, nei, det er ikke 100%...

 

Huff, dette ble litt langt som jeg ser, men man har så mye på hjertet. Og jeg føler ikke jeg kan snakke med noen av "mine" ennå.

Hjertet sier att jeg ønsker så gjerne, fornuften sier att vi kan få det til å gå rundt hvis vi ønsker. Så tror jeg rett og slett ikke sambo ønsker...

 

 

 

[Sesilia]

Hei!

Vanskelig dilemma det her...

Hvis DU virkelig ønsker dette barnet, så synes jeg du skal beholde! Det er ille nok med to sa om man ikke skal fjerne et friskt barn i tillegg... Hvis det da viser seg å være det...

Tror nok også du har rett i at samboeren din frykter et veldig sykt barn og ikke ønsker det igjen. Kanksje en samtale med en tredjepart hadde vært lurt? Vi hadde samtale med Amathea første gang, og det var veldig godt, vi fikk begge klarnet tankene våre sammen med en som var veldig god på dette feltet. Familiekontoret kan også være et alternativ til samtalepartner, og kan hjelpe dere i gang med å få en god samtale der ikke begge bare "kaster" argumenter etter hverandre...

Uasnett så synes jeg ikke du skal la deg tvinge til provosert abort, det er din kropp og ditt valg! Stol på din egen intuisjon først!

 

*god klem*