"Oppdragelse" for oss med småttiser (1-1,5 år)

[FruTB]

Kom over et hefte jeg har fått fra helsestasjonen for lenge siden - er egentlig et program for foreldreveiledning utgitt av sosial- og helsedirektoratet.

 

Står masse om samspill foreldre-barn, kontakt, utvikling osv osv. Også kom jeg over "til ettertanke"-delen for foreldre med barn i alderen +/- 15 mnd (Bo er 13 mnd), og følte plutselig et "oppdragelsespress" Har egentlig ikke tenkt så veldig mye over hvordan jeg gjør ting enda, men jeg burde kanskje det?

 

-Hvordan kan du oppmuntre barnet ditt til å gjøre det som er riktig?

-Hvordan tilrettelegger du situasjoner slik at barnet føler at det lykkes?

-Kan du gi eksempler fra hverdagen din der du setter positive grenser for barnet ditt?

 

Jeg håper og tror at jeg gjør ting riktig (hva nå enn det er), men jeg klarer egentlig ikke svare på disse spørsmålene. Mulig jeg ikke er bevisst mine handlinger og trenger en skjerpings der - men f.eks dette med å sette positive grenser? Jeg føler det blir veldig mye "nei, nei, nei" når grenser skal settes (trykking på tv/dvd/pc, biting, kaste mat på gulvet, etc) - og dette er jo ikke særlig positiv grensesetting?

 

Og tilrettelegging av situasjoner slik at Bo føler mestring? Vel ... Hjelp?

 

 

Litt dyp tråd sånn på formiddagen, men er det noen som klart og tydelig klarer å svare på disse spørsmålene, og som bevisst tenker over dette i hverdagen?

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Føler også det blir mye nei, nei, nei her i gården =/

Hmm, vil også ha hjelp til dette =)

[*Lissi*]

Snuppa her er 14 mnd. og sier nesten aldri "nei" til henne. Prøver heller å distrahere henne vekk fra det hun ikke har lov til/flytte henne.

Går fint det. Hun har en bror på 3,5 år, og stabber mye etter han. Han vet hva som er "lov", så merker hun tar etter han:-) Eller så er han flink å fortelle henne...

[blockarella]

Gjennom jobb har jeg lært en del teknikker for å avverge negativt reaksjonsmønster (jobber med psykisk utviklingshemmede ungdommer), og noen av disse er også fine å bruke på lilegutt på snart 15 mndr. (moderert og tilpasset selvfølgelig, hehe... ;-) ) Blant annet at det ikke er så gunstig å bare si "nei", da han ikke nødvendigvis skjønner hva han skal gjøre istedet. Så når lillegutt er på vei inn i kjøleskapet, får han beskjed om å lukke kjøleskapsdøren istedet for et nei. Og masse ros når han gjør det jeg ber om. Som regel funker det, men langt ifra alltid, hehe...

 

Ikke meningen å høres superpedagogisk ut, ville bare dele en teknikk som har funket for meg... :-) Jeg følte også at det ble mye "nei, nei, nei", og ville gjerne ha en reaksjonsmåte som ikke var så negativ. Men det er klart, nå som han har begynt med litt mer trass så spørs det nok om ikke tålmodigheten min kommer til å bli testet endel mer.

[FruTB]

Ja, det er vel heller dit man må tenke - da får han jo både positive grenser OG mestringfølelse! Dog ikke like lett å finne sånne lure løsninger på alle "nei-situasjonene". Er pedagog selv, og føler kanskje et ekstra press for å kunne dette tror jeg - både overfor meg selv og alle andre rundt meg.

 

_Plutselig_ var babyperioden over og jeg måtte skynde meg å tenke oppdragelse

 

 

[blockarella]

Hehe, ikke sant... Det mest utfordrende for meg ar når han ser på meg med et "trass-blikk" og sakte snur koppen sin opp-ned. Da er det ikke ofte det hjelper å si "sett koppen fint ned"... ;-)

[lille sprelle]

Har tenkt på det siden før hun ble født (men så er jeg jo "gammel" mor da, så jeg har jo hatt bedret tid til å gjøre meg refleksjoner siden vi er "sist" i vennekretsen når det gjelder å få barn).

 

Datteren vår hører ikke nei så ofte og hun sier ja mye oftere enn hun sier nei. (hun er svært ordrik og 19 mnd)

 

prøver å lede oppmerksomheten bort fra det vi ikke skal gjøre. har prioritert nei til det som er farlig og ikke til de tingene som hun bare helst ikke skal gjøre.

 

hun er litt forsiktig av seg fysisk, selv om hun er motorisk ganske god, så vi har utfordret henne ifht det, men innenfor det vi vet at hun kan klare - får mye ros når hun greier/tør.

 

roser også når hun f.eks. tegner innenfor arket og ikke utenfor. (for å fortelle henne hva som er ok, så sier vi "vi tegner på arket (og ev - og ikke utenfor" f.eks.)

 

hun er også kjempeflink til å hjelpe til når vi skal kle av/på. dette får hun ros for med konkrete ting. feks. så flink du er til å hjelpe til med jakken, hvor er tommelen din (vår vi skal ha på votter) - der var den ja - flink jente osv. Det samme når hun skifter sko selv. - blir det feil bein, så sier vi - så bra, men kanskje vi skal bytte fot?

 

hehe - høres litt engleaktig ut dette her, ikke alltid vi treffer og ikke alltid vi klarer, og selvsagt er hun ikke et englebarn hele tiden, men dette er ihvertfall eksempler på hvordan vi prøver å gjøre det.

 

tror det aller viktigste vi kan gjøre er å la dem få tid til å gjøre ting selv og være tålmodige (selv om det av og til er slik at ihvertfall jeg står å tripper - hun er f.eks. ofte så treeeeeg til å spise, så hun er nesten alltid ferdig sist, jeg sitter å tripper for jeg vil gjerne komme meg fra bordet å få gjort ting og tang....hehe)

 

[ventejenta]

Jeg har en sønn på 1,5 år. Det blir litt nei her også, men jeg prøver å begrense det mest mulig. Det første man må gjøre er jo å sikre oppholdsrommene mest mulig, slik at det ikke er så mange forbudte ting igjen. Vi har f.eks. flyttet stereoanlegget så høyt opp at han ikke kan nå det. Vi drar ut kontaktene til tv/dvd osv på dagtid når vi ikke bruker det. Så kan han trykke så mye han vil uten å ødelegge noe. Nå har han blitt lei av å trykke, og gjør det heller ikke når tv'en står på.

 

Ved kasting av mat på gulvet (trodde aldri det skulle ta slutt, men det har det faktisk gjort), så har vi heller prøvd å si : "maten skal inn i munnen/ligge på tallerken" osv, i stedet for å si "ikke kaste mat på gulvet". Vi sluttet også å ta maten opp igjen, og da var det heller ikke så interessant for ham å gjøre det. Frustrerende når hele tallerkenen havner på gulvet!

 

Hvis han finner noe "æsj" på gulvet eller ute spør jeg ham om han kan kaste det i søpla, og så får han masse skryt etterpå.

 

Hvis han slår sier jeg at det ikke er lov og at det gjør vondt for mamma. Så spør jeg han om han heller kan kose/stryke mamma (tvinger ham aldri til å kose). Synes slåing o.l. egentlig er en av de gangene man faktisk kan si "nei" med god grunn.

 

Jeg synes det virker som han tar et nei mye mer alvorlig når jeg ikke sier det så ofte. I perioder der jeg er frustrert, og han trassete, så sier jeg mer nei, og han hører mindre etter, og det blir en ond sirkel. De eksemplene jeg har skrevet over er sånn jeg prøver å gjøre det, men jeg glemmer meg nokså ofte, og så blir det et nei i stedet for. Nokså lite konstruktivt, og vanskelig å forstå for en liten tass...

 

Lykke til!

[1+2=3jenter]

Jeg har 2 på 13mnd som til stadighet finner på noen sprell. Avledning funker fint:-) Men blir nok en del nei her og. Vi har gått på DUÅ-kurs i hele høst(foreldreveiledning) pga storesøster på 3,5. Hovedbudskapet der er LEK og ROS. Lek med barna hver dag, men la barna styre leken. Alle leker vel med barna sine, men vi oppdaget hvertfall at vi lekte mye "feil". Vis interesse for det de gjør, vær "sportskommentator" underveis(du setter den blå klossen ved siden av den røde, du lager tårn ja, det var en god ide....osv..), da lærer de ord og begreper. Ros mye hele veien, også for selvsagte ting. La rosen være spesifikk, dvs "så flink du er til å ta på buksa", "takk for at du hjalp meg å rydde lekene", ikke bare slenge ut "flink jente", "så fint" osv.. Positiv adferd oppmuntres og roses i skyene, da vil barna gjenta denne adferden oftere, negativ adferd skal ha minst mulig oppmerksomhet. Som noen over her skrev ang kaste mat på gulvet, mye bedre med "putt maten i munnen" i stedet for "ikke kast maten på gulvet". Kurset er tilpasset barn mellom 3 og 8 år, så tiltakene vi lærer mot negativ adferd(ignorering, konsekvenser og tenkepauser) passer ikke så bra på de minste. Men LEK og ROS er for alle, og blir man gode på dette har man et godt utgangspunkt når 2-3-årstrassen setter inn for fullt! Anbefaler å lese boka "de utrolige årene"!! Utrolig effektive metoder.