Alltid usikker+2 prinsesser Skrevet 24. november 2009 #1 Skrevet 24. november 2009 Er 7+6 idag og fortalte svigerforeldrene på lørdag at jeg hadde blitt gravid med nr 2. Virket som de ble litt sjokkert (vet ikke hvorfor, dattera våres er 4 år) men de tok det greit. MEN da jeg fikk sitte på med henne dagen etter (uten mannen min og uten mannen hennes) så fikk jeg skikkelig gjennomgang!! Hun lurte på om hvordan jeg kan gjør dette mot mannen min, hvordan kan jeg belaste ham enda mer (fordi vi bor ut på landet og det er bare ham som har førerkort). Hun lurte på hvorfor jeg hadde lyst på et barn til når jeg er så dårlig mor fra før!!!!????? Helt utrolig. Da gikk hun videre med at hun rådet meg på det sterkeste til å ta abort, fordi de ikke vil ha noe med barnet å gjøre!!! Ble helt satt ut!! Er gift med jobb og er 30 år gammel. Skjønner ingenting! Som sagt er jeg fra USA, og jeg har ingen familie her i norge. Er kjempe vanskelig å bo i et land uten noe støtte og uten å ha noen som har tro på deg. Har veldig lyst til å fortelle henne hva jeg mener om det hun har sagt, men vet ikke om jeg orker det så nær jul Er virkelig såret og forvirret.
Mamsen med 2 gutter! Skrevet 24. november 2009 #2 Skrevet 24. november 2009 Shit!!! Visste ikke at folk kunne være så frekke! Jeg hadde bedt henne ryke og reise! Slik behandler man ikke andre, og spesiellt ikke familie!
Mamma til Tuva:) Skrevet 24. november 2009 #3 Skrevet 24. november 2009 Uff, dette er ikke noe hyggelig i det hele tatt. Jeg har ikke opplevd dette før, men jeg har hatt et dårlig forhold til eks-svigers. De vari førsten veldig snille med meg, men etter at jeg fikk datteren min så ble det dårlig stemning. Eks-svigermoren min røyker værre enn et damplokomotiv. Jeg ble irritert en gang da hun hadde vært ute og røyket, hun gikk rett bort til datteren min og løftet henne opp. Og der stod hun og pirka i ansiktet på en 3-dager gammel baby med sine røykefingrer. Jeg er røyker selv, men sluttet da jeg var gravid og røyket ikke igjen før 4-5 mnd. etter fødsel (angrer på at jeg begynte igjen). Kanskje jeg overdrev irritasjonen min, men da sa jeg ingenting. Lot det "gå over". Men det stoppet ikke der, vi hadde de på middagsbesøk og mens vi spiste hørte jeg noen lyder fra datteren min. Skjønte at hun var iferd med å gulpe og skulle til å løfte henne opp. Før jeg rakk til henne kom eks-s.mor og skubbet med tilside og tok opp jenta mi. Og da klarte hun å si "mammaen din har ikke vært mamma før så hun vet ikke når hun skal passe på at du ikke kveles av ditt eget gulp" Jeg ble målløs og klarte ikke å si noe, men (eks)samboeren min hørte det og sa ingenting. Etter at de hadde dratt så sa han bare at hun ikke mente noe med det. Det utviklet seg til det værre. Hun ringte meg for å låne penger, og da jeg sa jeg ikke hadde noe å låne bort så ba hun meg om å ringe mine foreldre om å låne med dem. Jeg lot være å si noe til eksen for jeg ville ikke at han skulle vite at moren hans var slik. Vi tok henne for å juge flere ganger ang. penger og div. både før og etter fødselen. Tilslutt orket jeg ikke å snakke med henne og prøvde å unngå henne. Jeg turte ikke å konfrontere henne fordi jeg ville spare eksen min for dette. Men en dag var det nok, da hadde hun gått rundt og fortalt til noen felles kjente at jeg var en dårlig mor og at jeg aldri burde blitt mamma. Jeg var en jente med depresjoner og man kunne aldri vite når jeg kom til å ta mitt eget liv. DA satte jeg ned foten min! Jeg tok opp dette med eksen og fortalte alt. Jeg prøvde å kontakte henne, men den dramaqueenen hun er så tok hun ikke den og ville ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg sendte tilslutt en mld. om at hun hadde med å oppføre seg og respektere meg som er moren til hennes barnebarn og samboer til hennes sønn. Hun skrev bare tilbake at jeg var dum og barnslig. Dette endte med at jeg ga henne et valg, skjerp deg eller så kan du droppe å komme til barnedåpen. Hun valgte å ikke komme fordi jeg var en rikmansbitch og ønsket ikke å møte familien min. Eksen min ble forbanna på moren sin og konfronterte henne. Han hadde kontakt med henne og jeg tillot han å ta med seg datteren vår til henne slik at de kunne ha kontakt. Alt i alt så har ikke datteren min noe med dette å gjøre og skal få bli kjent med farmoren sin. Men jeg ville holde meg borte. Dette fungerte fint for meg, eksen og eks-s.mor. Kanskje noen der ute ikke er enig i dette, men for meg og eksen så følte vi at dette var det riktige. Så det jeg prøver å si til deg er at du bør snakke med samboeren din om dette. For alt du vet så kan du har sagt eller gjort noe som ikke du har tenkt over, men som har såret henne. Kan jo aldri vite med enkelte mennesker der ute. Hør hva han tenker og mener om dette. Kan hende han har snakket med moren sin om at han er utslitt, men at hun har mistolket dette og trur det er 100 ganger værre enn det det er. Jul eller ikke, få orden på dette så fort som mulig. Det blir bare værre, og skal du liksom sitte i jula og være lei deg??? Skjønner også at det er ekstra tungt når familien din er i USA, men når det slik at de er der og den eneste familien du har er mannen din, barnet, spiren i magen og svigers. Da er det viktig at dere får ordnet opp i dette før jul slik at dere kan feire julen som en ekte familie!! ) Håper at dette hjelper litt:o) Masse lykke til:o)
nicki82 Skrevet 25. november 2009 #4 Skrevet 25. november 2009 hmm..det høres mer ut som om det er hun som er en dårlig mor, og kommende farmor!! Synes også at slikt skal ikke glemmes. Det å beholde babyen er kun ditt og mannen ditt sitt valg. Dessuten så synes jeg også at mannen din skal holdes informert om ting som angår han i høyeste grad, uansett jul eller ikke jul. Du bærer på et barn, og skal ikke forsudle tankene dine med noe vås fra en person som skal være der for deg. Avslutningsvis må jg bare si at jg ikke fatter at slike mennesker finnes!!! Sender deg en klem...skjønner du ikke har det lett for tiden...håper det ordner seg til det beste!!!
Gjest Skrevet 25. november 2009 #5 Skrevet 25. november 2009 Dette her hørtes helt hårreisende ut. For ei møkkakjærring! Blir sint på dine vegne her. jeg synes du bare skal lukke ørene for det, og unngå å være aleine med dette neket. Hva sier mannen din til denne oppførselen?
Bamse&baby+spire*fødeklar* Skrevet 25. november 2009 #6 Skrevet 25. november 2009 Ikke bry deg om henne! Forstår godt at det er vanskelig for deg når familien er langt borte, men du må bare være sterk. Har du fortalt dette til mannen din? For det er nok enklere når han støtter deg og kan ta dette opp med mora si. Klart du ikke skal ta abort om du ikke absolutt ønsker det! Men jeg regner med at du ikke vil det, for da hadde du vel ikke fortalt svigers at du var gravid. Mitt tips er å ikke bry seg så voldsomt om svigers. Min svigermor er ikke noe grei mot meg heller. Har grått mange tårer før jeg tilslutt så rødt og konfronterte henne med at jeg ikke fant meg i behandlingen hennes. Men tror hun bryr seg minimalt om at jeg finnes. De eneste som betyr noe, er "guttene hennes"(=min mann og vår sønn). De er de eneste hun vil snakke om og med. Heldigvis har jeg familien min nærme, og svigermor bor langt unna. Så klarer meg jo greit da.. Uff, men som sagt, bær fram barnet og vær stolt av det! Om svigers'ene dine ikke vil ha kontakt, så er det deres tap! Og da ville jeg bare satt strek for hele familien din, slik at hun ikke kan ha kontakt med det eldste barnet deres heller, for det skal ikke gjøres forskjell på folk!
Solstråle + 3 :) Skrevet 25. november 2009 #7 Skrevet 25. november 2009 at det går ann og vere så respektløs!!!!!! Hun skulle jo glede seg over dette som en GO farmor skal gjøre!!!! ville absolutt sagt det til min mann så han fikk høre hvordan moren behandler den han er glad i,å er det tak i mannen din så snakker han med moren sin om dette! uff,tenker på deg og håper du får en fin jul trossalt!
Knotten2 Skrevet 25. november 2009 #8 Skrevet 25. november 2009 Uff, syntes synd på deg nå. Dette er ikke problemer du skal trenge å ha, og spesielt ikke nå når du er gravid. Jeg hadde problemer med svigers for noen år siden, og ville heller ikke si noe til min mann. Ville ikke at han skulle vite hvordan mammaen hans egentlig var. Det gikk så langt at jeg tilslutt måtte og han overrasket meg stort! Han tok min side helt og holdent og har alltid støttet meg i denne saken siden. Forholdet mitt til svigers er idag bedre, og det tror jeg ikke hadde skjedd dersom jeg ikke hadde fortalt det til mannen min. Uansett hva du gjør ønsker jeg deg lykke til - krysser fingrene for at det løser seg for dere. Sender en stor klem til deg:-)
Canari Skrevet 25. november 2009 #9 Skrevet 25. november 2009 Hei, ser du undertegner med alltid usikker, så da er det kanskje ikke så mye å hente i det jeg vi si. Jeg ville aldri latt henne få lov til dette, jeg hadde helt klart fortalt min mann at hans mor KREVER at DU skal drepe DERES barn, fordi hun mener sønnen hennes ikke kan ta seg av en familie og at dere er dårlige foreldre. Han kjenner garantert sin mor og dette vitner om personlighetsproblemer hos henne. Så må du gjøre deg uavhengig av hennes hjelp, få tatt sertifikatet raskest mulig. Du trenger ikke henne! Det holder hardt å bo på landet uten å kunne kjøre!!
Alltid usikker+2 prinsesser Skrevet 25. november 2009 Forfatter #10 Skrevet 25. november 2009 Har fortalt mannen min, han ble rasende og mer enn litt sjokkert, men sa ingenting til henne. Jeg fikk lov av ham å skrive en epost til henne om jeg ville det, men fortsatt vet ikke om jeg tør. Familien min i statene er ekstremt forbannet. De ville ha gjort hva som helst til å ha muligheten til å se eller passe barnet mitt og skjønner ikke hvordan de kan oppføre seg på den måten. Skulle ønske at vi kunne flytte ditt, kanskje da ville svigerne skjønne hva de går glipp av. Hvis det ikke var for at mannen min og jeg hadde over 300 000 kr i studielån tilsamman, så ville vi ha flyttet med engang.
ma♥med 2 små jenter♥ Skrevet 25. november 2009 #11 Skrevet 25. november 2009 Hun höres jo helt forferdelig ut! Sånn sier man bare ikke! Du må si til henne hva du mener. Ingen får lov å overkjöre folk og være ufine på den måten. Jul eller ei... Blir hun sur, får det bare være. Det er hun som har opptådd feil. Du setter deg mer i respekt om du sier ifra. Lykke til!
krysserfingrene:) Skrevet 25. november 2009 #12 Skrevet 25. november 2009 Hei. Fikk helt vondt i magen av å lese dette,det er det verste jeg har hørt. Vær sterk og stå imot sånne onde mennesker. Det er godt å høre at du får støtte av mannen din. Mange varme klemmer sendes deg:)
Mor til 2 snart 3❤️ Skrevet 25. november 2009 #13 Skrevet 25. november 2009 Gurimalla... for ei heks:( Jeg har selv opplevd et dårlig forhold med tidligere "svigers" (vi bodde i kjellerleiligheten i huset deres).. Var da ganske ung og usikker og "svigermor" terroriserte meg regelrett og fortalte meg omtrent daglig hva jeg burde gjøre med livet mitt, pengene mine fritiden osv.. Siden jeg var så ung klarte jeg ikke å stå opp for meg selv og det endte i mange tårer. Min daværende kjæreste/samboer turte ikke å si noe.. så tilslutt orket jeg ikke mer og tok med meg tingene mine. Det skal sies at jeg og han flyttet sammen til en annen leilighet men alt var ødelagt. Hun hatet meg fordi jeg hadde tatt fra henne sønnen hennes.. Helt utrolig. Hun forlangte at vi skulle ha daglige "familiemøter" hvor vi gjennomgikk ting hun mente skulle gjøres o.l. Helt sykt.. Dette ble en kort innføring i en egentlig så lang historie.. De jeg har fortalt hele historien til blir helt målløse over at sånne mennesker finnes. Ikke finn deg i hennes oppførsel.. Dette er rett og slett skammelig. Hadde jeg vært deg ville jeg satt ned foten nå..jeg angrer så fælt på at jeg aldri ga skikkelig igjen. Enda jeg ble skjellt ut og kalt diverse stygge ord. Om dere må feire jul bare dere så er vel det koseligere enn å ha disse utakknemmelige svigerforeldrene tilstede. Nei hev deg over det og fortell hvor skapet skal stå. Det er ditt og din manns liv ikke deres.. Lykke lykke til. Tenker på deg!
nicki82 Skrevet 25. november 2009 #14 Skrevet 25. november 2009 Eyh..hva er det jeg leser??? Er det slik at din familie er rasende på svigerfamilien din?? Du trenger forsåvidt ikke å ta opp kampen med den dumme svigermoren din likevel, ser det ut til Dere kan jo ha tilbakebetaling av lån som en milepæl til en ny og bedre tilværelse Greit at din familie er den fornuftige og gode.
Schuppa og Linemor+junibaby Skrevet 26. november 2009 #15 Skrevet 26. november 2009 Hei Dette er det ikke du, alene, men du og mannen din som må rydde opp i. Regner emd at han har noe å si i hjemmet deres, og har vært med og laget barnet. Tror ikke han synes det er godkjent at moren hans prøver å presse deg til abort. Forøvrig vil jeg råde deg til å få deg førerkort. Det vil gjøre hverdagen enklere for deg, og du vil kanskje ikke føle deg så "lost" i ødelandet Norge, når du har mulighet til å komme deg rundt på egenhånd. Lykke til
petite fleur Skrevet 26. november 2009 #16 Skrevet 26. november 2009 Jeg hadde aldri tolerert å bli snakket til på den måten. Hadde ikke samtalen foregått i bil, ville jeg faktisk klappet til henne. Og hvorfor sier ikke mannen din noe til moren sin? Hadde min mann gjort det samme, hadde jeg nok mistet MYE respekt for ham.Man skal ikke la seg hundse, selv ikke av sine foreldre.
Snart3barnsmor-37 Skrevet 26. november 2009 #17 Skrevet 26. november 2009 Da jeg leste tittelen på innlegget ditt tenkte jeg at "huff, det var da ikke så fint å skrive om svigermoren sin" men når jeg har lest så har du jo helt rett! Hun er slem rett og slett og dette ligner ingenting i det hele tatt! Jeg regner med at du har sagt det til din mann. Hva sa han? Hun burde virkelig skamme seg! Det finnes ingen unnskyldning i det hele tatt for å oppføre seg sånn mot sin nærmeste familie. Jeg føler så veldig med deg i denne situasjonen. Jeg skulle gjerne ha snakket med den svigermoren din .... hhrrmmfff! Men fatt mot unge pike! Ikke besøk dem om du ikke vil og når du blir spurt så fortell alle hva som er årsaken til at du ikke drar. Ikke ta på deg denne skammen, kjære deg, den er ikke din men hennes 100%. Samtidig så er jo muligheten for at hun roer seg ned til stede da, men det fritar henne ikke fra å ha sagt det hun allerede har sagt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå