Hvordan er et bortskjemt barn og hvordan forhindrer man det?

[Anonym bruker]

Fikk beskjed av et familiemedlem idag at datteren vår på 3 er bortskjemt, jeg syns overhodet ikke dette, men er klar over at som foreldre kan vi se oss litt blinde.

 

Så hvordan vet jeg om dette faktisk stemmer, og hvordan ordner jeg dette da?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Bortskjemt er barn som sutrer når de ikke får det som de vil, som ikke godtar nei og som blir dikket og dullet med fordi de sutrer, griner eller trasser.

De blir snakket babyspråk til og trenger ikke spørre om å få noe, fordi alt allerede er servert.

Unger som alltid forventer ting og tang og som aldri sier takk er også borskjemte..

Mitt syn.

 

Spurte du hvorfor ditt barn var bortskjemt? Kan jo ha vært sjalusi el.

 

Hvis ungen er bortskjemt ved 3 års alder blir det et Helv... å fikse i og med at 50% av grunnlaget i livet deres er lagt. Man må da stramme inn på ALT og forklare ungen dette også slippr opp litt og litt ettersom ungen begynner å respektere og å høre på voksne.

[Anonym bruker]

Et bortskjemt barn får ting som en kompensasjon for at foreldrene ikke har tid/vil leke med dem.

 

Min toåring griner på butikken, godtar ikke et nei og sutrer når han ikke får viljen sin, han er ikke bortskjemt. Han er bare i trassalderen og forstår at han også har en egen vilje!

[Anonym bruker]

Når noen sier noen er bortskjemte så mener de kanskje at de har/får alt av fysiske og psykiske ting. Jeg mener ikke dette nødvendigvis er negativt. At et barn har tonnevis med leker trenger ikke å gjøre det til et menneske med mangel på emapti, ståpåvilje osv. Jeg mener selv vi skjemmer bort barnet vårt i positiv forstand.

 

Bortskjemt er vel i utgangspunktet en person som blir degget med og krever å få alt som han/hun vil, og for å skaffe seg egen personlig vinning så gjøres dette på en måte som er skjemmende for andre mennesker.

 

Er jo vanskelige å vite hvilken variant de mener da.

 

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som ikke forstår andre sine følelser fullt og helt. Det tar år å lære ham hvordan han skal opptre i forskjellige situasjoner for å unngå å støte andre. Mange vil nok oppfatte ham som bortskjemt selv om virkeligheten egentlig er annerledes.

[Anonym bruker]

Hun sliter med å vente på tur og når hun hadde vært ute med dem hadde hun blitt sint for hun måtte stå i kø og for at hun absolutt ville ha en liten leke.

 

Men til vanlig sliter hun med å vente på tur og sist gang hun måtte stå og vente på tur i et barneselskap begynte hun å hyle og hang opp ned i rekkverket fra andre etasje bare for å demonstrere at å vente på tur var kjedelig.

 

Hun har en lillebror og han er helt omvendt av henne.

 

Det er mye lyd i henne og hun har så store humørsvingninger at barnehagen fortalte at de aldri hadde hatt en så hissig unge der før.

 

Syns dette er så dumt nå, har ikke lyst at dem skal passe henne igjen når jeg får tilbake slike kommentarer uten at det blir begrunnet skikkelig.

[Anonym bruker]

Hordan jobber dere med det da?

[Anonym bruker]

Det er mulig hun oppfører seg som et typisk bortskjemt barn, men det blir jo feil å si at hun er det om oppførselen ikke skyldes mangel på oppdragelse. Den kan også skyldes for eks. en uttalt medfødt stahet, eller at hun bare er ekstra grepet av trassalderen, har en dårlig dag ikke føler seg tilpass osv.

[Anonym bruker]

Hun er flink å takke, hun hjelper til med masse hjemme, men hun har sine problemer ja.

 

Hun er ekstremt sjenert men på den andre siden er hun også den minst sjenerte og kan bable hull i ørene på folk og være svært høylytt og bråkete.

 

Hun kan være den mest sjarmerende ungen i mils omkrets, mens dagen etter kan hun hyle fra vi kommer i butikken til vi går hjem.

 

Har spurt barnehagen om hun oppfører seg likt som de andre og om de har lagt merke til noe, men utenom at hun kan være en hissigpropp og så har de ikke lagt merke til noe...

 

Hun har hatt endel søvnproblemer i 2 år, så det er det eneste. Vi har en søvnteraput som hjelper oss der.

 

[Anonym bruker]

Kanskje du bør be barnehagen om en henvisning til BUP eller PPT? Trenger ikke være "diagnose-problemer", men de har faghjelp for vansker.

[Anonym bruker]

Hva gjør dere når hun er hissig og skriker da? Hvilke reaksjoner får hun på oppførselen? Det er vel det jeg ville lagt til grunn for om ungen er bortskjemt eller ikke.

[Anonym bruker]

Mine barn blir kalt bortskjemte fordi vi sparer opp å gir de store ting en gang i blandt feks tv, atv, nintendo DS... Bursdager jul

 

Og bortskjemt på oppmerksomhet....

 

Driver ikke å handler ting til de hele tiden, og de får ingen ting av å mase.

[Anonym bruker]

en bortskjemt unge har ettergivende foreldre som kun er opprarr av å måke veien for sine barn slik at de aldri trenger å møte på noen problemer.

disse barna blir selvsentrerte, usympatiske og har liten eller ingen evne til å se andre rundt seg og deres behov i forhold til sine egne(fordi de er vant til at det kun er deres ønsker og behov som skal dekkes, og andres behov er mindre viktige, som for eksempel å ikke ville stå i kø, fordi man selv vil gå først og ikke ser de andre som også står og venter osv

 

slik du beskriver datteren din, virker det som hun har litt problemer for å se andres behov, og har liten forståelse for enkelte normer som eksisterer i samfunnet...

 

kanskje hun trenger hjelp til å navngi følelsene sine? og kanskje trenger å fortå hvorfor hun føler det hun føler, og at det er likt for alle?

 

 

[Anonym bruker]

Vi har jobbet mye med å navngi følelser og prøver å fortelle henne hvordan alt fungerer. Men det virker ofte som hun gir blaffen eller ikke gidder å høre på oss.

 

Har nå endelig klart å legge henne igjen etter at hun vekket hele huset, noe hun gjør flere ganger i uka:(

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var egentlig et NØYSOMT barn. Men ble missforstått som bortskjemt.

 

Historien er denne. Jeg var gutt, og ønsket meg ikke flere leker.

Så f.eks. ikke noe poeng i å ha mer enn én lekebil. Jeg kunn gjerne lager veier/broer/tuneller i sandkassa (viser hvor ung jeg var), og så evt. bruke noen minutter på å "kjøre" på disse. Men jeg hadde ingen samle-glede eller eierglede ved å få en bil til.

 

Når jeg da fikk en lekebil til, sa jeg "takk", men ble ikke mer glad enn jeg allerede var. Dette betød IKKE at jeg heller ville hatt noe annet, men at jeg godt kunne droppet å motta gaver.

 

Likevel, når jeg ikke var materalistisk nok til å lyse opp over å eie enda mer enn før, ble jeg regnet som "bortskjemt" av enkelte tanter og farmor.

 

P.S: Som voksen har jeg ikke bil, og savner det ikke :-) Betyr dét at jeg er bortskjemt?