Gravid og nervøs...

[Anonym bruker]

Har akkurat funnet ut at jeg er gravid. Er ikke mer enn 4+3 i dag. Men tusen tanker farer gjennom hodet mitt. For det første merker jeg ikke noe til graviditetn, bortsett fra svake mens murringer, som jeg innbiller meg muligens kommer av av at jeg er så nervøs for at noe skal gå galt. Skal også til legen i morgen (egentlig i forbindelse med noe annet). Har tatt wn CB+ og en CB digital som begge var positive. Likevel lurer jeg på om jeg skal be legen ta en test til der, kan på en måte enda ikke tro på det. Nå er jeg så redd for at det første den skal bli negativ der inne, og at hun sier at noe er galt. Så er det også det at jeg ikke merker noe til graviditeten enda. Ingen ømme pupper, kvalme osv... Blir sprø av det. Tror at jeg merker noe "der nede", men innbiller meg at det er psykisk. Går å kjenner hele tiden. Er livredd for å begynne å blø også. Ååå blir sprø snart.

[Anonym bruker]

neida det går bra. Du vil snart kjenne ømme pupper og kvalmen kommer som regel ikke før i uke 6/7..

 

Og husk, det er ikke alle som får gravid-symptomer heller!

Alle barn er forskjellig!

Lykke til og gratulerer med spiren din!

[Anonym bruker]

Jeg planla ikke å bli gravid, og egentlig var tidspunktet langt ifra ideelt. Men ca en uke etter at jeg fant ut at jea var gravid, så hadde jeg noen små blødninger. Ble livredd og var så fryktelig redd for å miste barnet at jeg omtrent ikke sov på den uken det tok før jeg fikk legetime. Hos legen så vi hjerteslag på ul, det var helt fantstisk Men klarte fremdeles ikke å slappe ordentlig av, var livredd for å se blod på papiret hver gang jeg var på do. Ble skremt av alle nye følelser å kroppen, og av alle jeg trodde jeg burde ha, men ikke hadde.

Så snakket jeg med ei vennine som har to fantastiske døtre, og fortalte at jeg var så utrolig redd for å miste barnet. Hun fortalte at det hadde hun også vært med første, men med nr to hadde hun tenkt at hun skulle bare glede seg, tenke fine tanker og ta godt vare på seg selv og den lille i magen. Om man mister barnet er det en fryktelig tragedie, og det er ingenting man kan gjøre for å forberede seg på det på forhånd, så da er det ingen vits å ta sorgen på forskudd.

Selv om det til å begynne med krevde en del innsats å ikke tenke skumle tanker og å faktisk la meg selv glede meg, så fikk jeg det mye bedre etter det.

 

Gled deg, og nyt svangerskapet. Tegnene kjenner du snart nok, både kvalme og små spark

 

Er nå i uke 38, hele svangerskapet har gått aldeles nydelig, prinsessen i magen er aktiv som bare det, vokser akkurat som hun skal og ser ut til å ha tenkt seg ut ganske snart

[Anonym bruker]

huff.......dette blir et langt svangerskap hvis du fortsetter slik....og hva når barnet kommer?......nervøs da også? Jobbe med deg selv kanskje?

[Anonym bruker]

Kjære vene, du må bestemme deg for ikke å bekymre deg for alt mulig, ellers kommer du til å bli nervevrak!

 

Jeg skjønte ikke at jeg var gravid før godt ut i uke 6, for jeg merket ingenting til det. Og faktisk, så merket jeg ingenting til graviditeten senere heller. Det føltes akkurat som å ikke være gravid!

 

Resultatet ble en drømmefødsel av meg som frisk og opplagt mor, og en frisk og sterk unge.

 

Vær heller glad for alle plager du IKKE får:-)

 

[Anonym bruker]

Først og fremst vil jeg si gratulerer med positive tester!

 

Du er ikke kommet så langt i graviditeten at det er så mange klare symptomer, noen kjenner ømme pupper mens andre ikke kjenner noe som helst. Ikke bekymre deg så mye, mye kan skje i de første ukene, men det går som regel godt!

 

*gratulasjonsklemme på*

[Anonym bruker]

Takk for det:-)'

Og du lenger oppe her, du vet ikke noe om meg. Jeg har faktisk jobbet MYE med meg selv, ting var mye verre før. Men noen ganger får man litt " tilbakeslag".

Jeg skal prøve så godt jeg kan å slappe av.