Jeg blir sprø!!

[Anonym bruker]

..... Dessverre av svigermor som ringer hver eneste dag for å spørre om jeg kjenner noe (har termin om 8 dager). Nei, jeg kjenner ingenting og nå begynner jeg bare å bli stressa av alt maset fra den kanten. Jeg mottar minst 5 meldinger om dagen om at vi må si ifra med EN gang noe skjer. Jeg har sagt klart i fra en million ganger at: "Vi sier i fra når du er blitt farmor, slapp av! Men jeg kommer ikke til å si ifra ved første rie, for man vet aldri hvor lang tid det vil ta"

Allikevel er det like heftig hver dag med: "Kjenner du noe?? Har det skjedd noe?? Si ifra med en eneste gang du kjenner noe da!"

Argh, jeg vet det er et luksusproblem altså, men søren heller. Dette maset her går med faktisk på nervene. Det blir litt for mye av det gode!

 

*dagens utblåsning* )

[Anonym bruker]

Ja, det er et luksusproblem. Kjære deg, hun gleder seg, og hun viser deg det. Prøv heller å se det positive i det. Er vel grenser for hvor stressa du kan bli av noen sms og en daglig telefonsamtale. Jeg synes rett og slett at mange tillater seg å bli sure over filleting. Da har man ikke oppled så mye motgang i livet, tenker jeg. Vis litt medmennelskelighet med hun som skal bli farmor. Tenk om hun ikke hadde brydd seg i det hele tatt! Min sønns farfar har aldri sett ham. Gutten min er snart fire år, og de bor i samme by. Ingen hyggelig situasjon, skal jeg si deg.

 

Jeg forstår at det du skriver ikke er så veldig alvorlig ment. Men alvorlig talt, ikke gidd å la det irritere deg.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at det kan bli for mye av det gode. Skjer det meg, så blir jeg nok også litt gal ja.

Ser den at hun gleder seg til å bli farmor, men det skjer jo ikke fortere selv om hun maser.

Det er nok helt sikkert koselig ment, og blir nok en søt historie om noen år...men når man er gravid,lei og hormonell så er det lett å bli irritert. Har selv en svigermor som kan være truende til å gjøre det samme når min termin nærmer seg. Så igjen, jeg skjønner deg godt jeg )

 

Masse lykke til med fødsel!

[Anonym bruker]

At jeg ikke har hatt mye motgang i livet er vel strengt tatt litt på kanten å skrive når du ikke kjenner til meg eller?

 

Jeg vet det er et luksusproblem, derfor påpeker jeg også dette! Men jeg må allikevel få lov til å ha et utbrudd. Det er noe som også heter: at alle er på forskjellige steder i livet!

Våre utbrudd og irritasjoner er dermed også ikke alltid på lik linje.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har også vært gravid, men så smålig som du ser ut til å være har jeg ikke på noe tidspunkt vært. Har nok mer med innstilling enn stadium/sted i livet å gjøre, tenker jeg.

 

Synes seriøst synd på farmødre, når man leser her inne er det damned if you do, and damned if you don`t. Umulig å gjøre noe riktig, og alt skal man ta seg nær av.

[Anonym bruker]

Syntes ikke HI er smålig. Det er lov til å irritere seg over mas!

Har selv verdens beste svigermor, men hadde blir nok noe gal hvis hun gjør det samme ( Skrev istad at hun er truende til det)

Man blir ofte litt smågal over de man er glad i, det er helt lov det.

 

Og det er jo bedre at frusrtasjonen blir sendt ut her og ikke til vedkommende. Fort gjort å si ting man angrer på når man er hormonell og lei!

 

Nå kjenner ikke jeg HI, men kan være at hun hadde blitt like gal om det hadde vært en god venninne eller hennes egen mor. Men i dette tilfelle var det svigermor.

 

Så igjen HI, jeg skjønner deg godt jeg!

 

Klem fra

anonym 18:46

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg vil bare si at jeg også skjønner deg godt. Når man er så høygravid og fødeklar som du er nå er det ikke lett å være blid og tålmodig overfor alle. Særlig når det gjelder sånt mas, fordi du jo helt sikkert venter og er veldig utålmodig selv. Det hadde nok vært greit å slippe å bli minnet på det såpass mange ganger hver dag.. Hvis en slik melding stadig tikker inn, kanskje akkurat i et øyeblikk der du greier å tenke på noe annet enn den forestående fødselen!

 

Samtidig skjønner jeg jo farmor også:-) Hvis jeg var deg ville jeg forsøkt å si på en hyggelig, kanskje lattermild måte at du venter like mye som henne, og blir litt sliten av mas... eller noe sånt

 

Lykke til i den siste tiden, og med masete farmor.. Du ser nok lysere på det hele når den lille har meldt sin ankomst:-) Det er jo av interesse og kjærlighet hun maser, som andre påpeker, og som du jo helt sikkert er klar over:-)

 

 

[Anonym bruker]

Lite motgang her i livet, det var også min tanke da jeg leste hovedinnlegget. Mennesker som har opplevd ekte motgang pleier å ha litt perspektiv på tingene.

[Anonym bruker]

Tja.. hadde det ikke vært for at min mor døde for et par mnd siden, så hadde jeg kanskje irritert meg like mye over henne om hun hadde mast på samme måte. Og da hadde jeg sikkert skrevet om henne istede for, siden jeg på ingen måte hater min svigermor. Det er bare tilfeldigvis hun som er gnålebøtta akkurat nå.

Lite perspektiv på livet og lite motgang... må le her jeg sitter, det blir for drøyt å trekke det ut av et innlegg uten å kjenne meg. Blir på samme måte om jeg skal komme med påstander om folk som svarer meg her.

Jeg er ikke bare ute etter sympatisvar, jeg ønsket bare å ha en utblåsning her fordi i dag synes jeg liksom det toppet seg med masing.

Jeg og skjønner at min svigermor gleder seg til å bli farmor og at hun kommer til å bli en flott farmor, har jeg ingen problemer med å se. Men allikevel så har jeg, som hun, lov til å irritere meg over ting til tider.

Jeg takker for alle svar, både positive og negative, men jeg blåser av de som svarer med å trekke konklusjoner utover andre deler av mitt liv som de faktisk ikke har noe kjennskap til.

 

HI

[LykkelitenAprilSpire]

Skjønner deg faktisk veldig godt jeg! Da jeg gikk gravid, sa alle hele tiden at jeg helt sikkert kom til å føde før termin, jordmor sa det også. Så da termin nærmet seg og ingenting skjedde, må jeg innrømme at jeg ble litt skuffa rett og slett. Jeg gikk faktisk 8 dager over termin. Hver eneste dag, fikk jeg en haug av meldinger, og alle lurte på det samme: har du født nå? Som om jeg ikke var utålmodig nok fra før liksom. Men nå i ettertid, så kan jeg ikke forstå hva jeg hastet sånn for. Savner sånn å gå gravid... Det er noe magisk ved å bære på et barn, og jeg skulle ønske jeg klarte å nyte den siste tiden litt mer. Tenk så heldig du er! og så spennende å gå å vente, og ikke minst få lov til å føde<3

[Anonym bruker]

Det er ingen som kommer med påstander, de skriver at de oppfatter deg sånn. Det er ikke det samme som å si at du faktisk er det, men det er det inntrykket du gir. Og jeg forstår hva du mener, synes vel ikke akkurat dette var noe å bli sprø av. Tåler du ikke mer "mas" enn dette, kan det være at det blir et sjokk for deg å få baby i huset!

[Anonym bruker]

Igjen, konklusjon som overhodet ikke stemmer med virkeligheten. Hvor får det ifra at jeg ikke har barn fra før av da?

[Anonym bruker]

Du sliter litt med definisjonene, tror jeg. Ingen har konkludert med at du ikke har barn fra før.

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle man ellers skrive setningen :"tror det blir et sjokk for deg å få en baby i hus" om man ikke konkluderer med at jeg ikke har barn fra før?

Sier seg jo selv at en baby ikke blir et sjokk å få i hus, om man har barn fra før.

Jeg har aldri slitt med definisjonene av noe i grunn, men synes det er kjempe artig at hele denne tråden stadfester noe jeg har sagt om anonymforum hele veien

HI

[Anonym bruker]

Husker jeg reagerte på at andre klaget over fødselsmas inne på 3. trimester..., tenkte at det umulig kunne være noe å klage over:) De mente det jo bare godt!, men så kom tiden da jeg ble fødeklar selv og maset begynte..

Holdt på å klikke av alle sms`ene som tikket inn til slutt, så jeg skjønner deg godt;) Tror jeg sendte et par " SLUTT Å MAAAAAS" meldinger til et par av venninnene mine også

Ja, det er et luksusproblem, men man kan faktisk bli enormt lei til slutt. Spesielt om man ikke er godt utrustet med tålmodighet fra naturens side:)

Lykke til, og hold ut!

[Anonym bruker]

Jeg skrev: "Tåler du ikke mer mas enn dette, kan det bli et sjokk for det å få baby i huset." Det betyr at HVIS det er slik at du ikke tåler mer mas enn du har beskrevet, KAN det bli et sjokk. Hvis og kan er ikke ord som opptrer i påstander.

 

Men flott hvis det ikke stemmer. Og fint dersom du ikke er like kritisk til svigermor som jeg fikk inntrykk av.

[Anonym bruker]

Nei jeg er ikke kritisk til min svigermor, og det skriver jeg lenger oppe på siden her.Uansett så kunne dette ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over med svigermor. Men det vet ingen noe om, for det er ikke det innlegget omhandler. Allikevel tenker noen av de som svarer her at:"her har vi ei som hater svigermor igjen ja, hun skal jammen få så øra flagrer" For min del, er dette å dra en konklusjon uten å vite alle fakta. Jeg er ute etter om folk svarer på kjernen i innlegget, ikke om personen bak det har hatt mye eller lite motgang, er smålig osv, for det har ingen noe kjennskap til.

 

Poenget mitt med innlegget ( i tillegg til at jeg var frustrert og hadde behov for å få utløp for noe) er at uansett hvordan man formulerer seg her inne, så hører man ikke stemmeleiet til hverandre, derfor kan man også lett misforstå hverandre. Det er vanskelig å skrive/svare på et innlegg her inne (gjelder hele forumet) uten at alt oppfattes negativt.

Her inne på anonymforum er det også en tendens til å svare hverandre mer nesevist enn om innlegget hadde vært skrevet på et annet forum, feks besteforeldredebatten på dib, enig?

 

"Jeg har vært gravid engang jeg også, men aldri så smålig som deg" -dette er en påstand i mine øyne, eller hur?

 

Yes, jeg er kjent for å dra den langt innimellom for å teste ut ting, men det er sånn jeg finner ut ganske artige ting her inne også