"Mine" og "dine" barn - og nå "våre" også...?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn fra tidligere forhold. Et av dem bor 50-50 hos sin far hos meg, mens det andre barnet bor mest hos meg. Min nye kjæreste har et barn fra tidligere forhold, og dette barnet bor mest hos sin mor.

Vi har bare vært sammen noen få måneder, men har så fryktelig lyst på felles barn. Er det noen som erfaring med dette, hvordan innvirkning det har på de barna vi allerede har osv? Det er vel ikke helt vanlig å ha lyst på barn så fort, særlig ikke når vi allerede har 3 barn med ulike foreldrepar, men det hadde liksom vært noe eget med et skikkelig kjærlighetsbarn, som er begges. Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Hjelpes.... lykke til!

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de andre barna da?

 

Skjønner dere godt om de andre barna er tenåringer.... Da hadde det jo vært koselig med liten baby igjen

 

Men er det ikke deilig å bare være sammen dere to, når barna er hos den andre parten?

 

Om du har 3 barn med 2 forskjellige ville jeg hvertfall vært 100% sikker på at dette kom til å funke!!

 

Men med barn som ikke er så mye hos dere vil de jo ikke gå lei babyen så fort, blir mer stas! Kanskje mer lyst til å hjelpe til etc.

[Anonym bruker]

Først må man få hjemmet til å fungere skikkelig. Det er en stor omveltning for alle når der er mine, dine osv. Som oftes kommer problemene litt etterhvert som rutinene endres og samkjøres. Så det å tenke på å få ett felles barn tidlig er ikke så veldig glupt. Først skal man tenke på de barna man har, og få hverdagen stabil for de.

 

Virker ikke helt gjennomtekt å få barn for dere enda, eller at dere tenker på de ungene dere alt har.

[Anonym bruker]

Good luck!

[Anonym bruker]

Barna vi har fra før er fra 5, 8 og 11 år gamle, så de er jo ikke så store ennå. Og vi har ikke barna helt som normalt, med annen hver helg osv, så vi har egentlig nesten aldri helt barnefri uansett, så da kommer vi ikke til å savne å være bare oss to heller.

 

Jeg er 100% sikker på at jeg endelig har funnet mannen i mitt liv, så jeg føler meg liksom ikke redd for å få barn med ham, selv om det kanskje er veldig tidlig.

 

HI

[Anonym bruker]

Ting jeg reagerer på er:

- Du har barn med to stk allerede,

- Han har barn fra før

-Dere har vært sammen NOEN måneder

 

Hvorfor haster det så sinnsykt å få enda et barn opp i alt det her?

 

Kan dere ikke gi dere selv en sjansje til å bli kjent, kjøre sammen stor familien først. Spør også spørsmål som:

Hva skjer hvis dere går fra hverandre om noen år?

Du vet at selv om dere har tre friske barn så er det ingen garanti at man neste blir det, hvordan hadde dere taklet det?

Hva skjer hvis du har vanskelig graviditet?

Hvordan skal dere få barnekalenderen til å gå opp med fire barn?

 

 

Synes dere burde vente iallefall et år med å få et felles barn, skjønner ikke at det haster så fælt med å få enda flere barn når dere allerede er velsignet med tre.

[Anonym bruker]

Enig med 17:10

[Anonym bruker]

Men stofamilien fungerer egentlig allerede veldig greit slik som ting er. Vi bor sammen, og barna møter jo hverandre når de er her, selv om det ikke er like ofte som vanlige søsken. Når alt ser ut til å gå greit allerede, hvorfor skulle det plutselig bli problemer? Vi har endel surr med de andre foreldrene til barna, men det har vi egentlig også ordnet greit ved å ha minst mulig kontakt med dem. Dermed slipper vi å masse krangling og konflikter, samtidig som barna kan ha to forskjellige, men rolige, liv.

 

Vi er så utrolig forelsket, og har aldri før hatt det på denne måten med noen. Er det da så unaturlig å ønske barn sammen, og ønske å binde hverandre og familien enda mer sammen med en felles familiemedlem? Det er jo ikke som at vi akkurat har møtt hverandre, vi har vært sammen og bodd sammen i 3-4 måneder allerede!

Føler jeg møter mye motstand her..?

 

HI

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

[Anonym bruker]

Hvorfor trenger du et barn til for å binde dere sammen. Dere har jo begge opplevd før at barn ikke nødvendigvis binder noen sammen.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg.. Du kan da ikke mene dette. dere har bodd sammen i noen mnd, dere har barn som skal forholde seg til hverandre, den nye parten og det nye livet. det tar tid for barn i deres barns alder å tilpasse seg et nytt liv. La barna deres føle trygghet og falle til ro med det nye livet før dere setter alt på hodet. Lev litt sammen, barna deres er ganske store, de sover hele nettene (håper jeg) og de legger seg likevel relativt tidlig. dere har tid til å være kjærester en stund nå.

 

La livet falle til ro for dere to også, forelskelse og kjærlighet er ikke det samme...