Egoistisk av meg å ikke ville ha flere barn?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid trodd jeg ville ha 2 barn. Minimum. Men etter nr 1, med mye problemer med meg etter fødsel (både nedentil, bekken ++) så har jeg begynt å tenke at jeg ikke vil ha flere. Min mor fikk beskjed om at hvis hun fikk flere barn så kom hun til å havne i rullestol og jeg har de samme plagene som hun hadde/har.

 

I tillegg er jeg så glad i å reise, og jeg ser for meg det blir lettere med 1, og vi har heller ikke særlig god råd. Og vil gjerne gi den gullgutten jeg har et så best mulig liv som mulig.

 

Aller mest tenker jeg på min egen helse. Men føler meg nesten egoistisk siden jeg har disse tankene..

[Anonym bruker]

Hvis helsa ikke holder er det ikke egoistiks å stoppe ved et barn, men den dere "vil ut og reise" unnskyldningen er den mest egoistiske jeg hører. (Har ei bekjent med samme innstilling).

Du sier du har de samme plagene som din mor og HUN fikk høre ditt og datt... Medisinen har utviklet seg en del siden hun var ung så foreslår at du heller lar en kyndig si hvordan det egentlig ligger ann.

 

Men personlig synes jeg alle fortjener en søsken. Der er det mye unik lærdom og ikke minst en god støtte senere i livet. Du og barnefaren er jo ikke der for alltid.

Jeg skulle vært ille syk for å å latt eldstemann forblitt enebarn.

[V.A.B]

Jeg har ingen planer om flere, og det kun fordi jeg ikke har lyst:) Så din "unnskyldning" er nok mer godtatt, selv om jeg må si jeg gir blanke faen i hva andre måtte mene om saken:)

[Gjest]

Personlig synes jeg det tvert om er egoistisk å få flere barn hvis man risikerer helsen sin ved det. Hva er poenget med flere barn hvis du ikke kan følge dem opp skikkelig? Dessuten har enebarn flest det helt ok selv om de sikkert savner søsken innimellom. Det er jo mange land hvor det vanlige er et barn per familie og det er jo flust av lykkelige mennesker der også

[The Bad Gal]

Det er egoistisk å få barn overhodet. Å ikke ønske seg mer enn ett barn er et personlig valg, og det synes jeg ikke man trenger å få dårlig samvittighet for. Det kan være så mange grunner til at man velger å få bare ett barn, noen kan jo heller ikke få flere enn det ene.

 

Det eneste jeg tenker ang. å bare ha ett, er at man er i større grad mer avhengig av å underholdet barnet(ikke alltid så kult å leke alene), enn om man hadde flere som kunne leke og tulle sammen. Kanskje spesielt på ferie, om man ikke reiser sammen med andre som har barn da. Barn har også godt av å lære seg å dele foreldrenes oppmerksomhet, ta hensyn til søsken, ha noen å støtte seg til når foreldrene er verdens dummeste... Men, dette trenger ikke stemme for alle.

 

Gjør det som dere føler er best for dere.

[Anonym bruker]

Hva sier mannen din da?

 

for øvrig synes jeg ingen grunn er "for egoistisk".. enten det er at du ønsker å reise, eller ikke risikere helsen din, synes jeg det er en privatsak hvor mange barn man får.. Herregud, det er da minst like egoistisk å ha åtte barn hvis vi skal ta den diskusjonen! Ingenting er mer eller mindre egoistisk spør du meg... Gutten din kan få det helt supert som enebarn, og han kan også få det helt supert med søsken... Ingen kan forutsi hva som skjer i livet..

 

 

[Anonym bruker]

Mitt barn har i alle år ønsket seg søsken, og da h*n fikk det etter mange år så vil h*n ha flere.

Tenkte først at jeg aldri skulle ha flere etter første pga svangerskapsplager, men så begynte jeg å tenke at hvis noe skjer så står barnet helt alene. Tenkte ikke det før etter et nært dødsfall i familien...

Men det er helt og holdent opp til deg å bestemme. Mange enebarn i verden:)

[Anonym bruker]

Mannen mener ikke noe enda, han sier hvertfall ikke noe. Men foreløpig er det nok med en sier han jo da.

 

Jeg trodde alltid jeg ville ha flere. Og jeg har jo vokst opp med en lillebror selv og vi har alltid hatt det så bra sammen. Såja, tenker jo på at han da eventuelt blir enebarn. Men jeg er virkelig bekymret for bekken og hoftene mine altså. Jeg er kanskje ekstra bekymret nå fordi mine foreldre (som har vært veldig glad i å gå tur i fjellet osv nå har vokst fra hverandre fordi mamma's helse har da blitt ødelagt etter svangerskap som gjør at hun ikke kan dele hans interesser for fjellturer lenger). Og jeg og min mann er og like der, elsker fjellet. Men til og med etter dette ene svangerskapet så er jeg usikker på om jeg kan gå flere lange fjellturer.

 

HI

[Anonym bruker]

Du kan jo vurdere adopsjon, eller være fosterforeldre for et barn til, om dere skulle komme til den konklusjonen at dere ønsker flere etterhvert. Ikke sikkert dere kunne tenke dere å adoptere, men det er en muloghet ihvertfall, selv om det tar lang tid og er en veldig krevende prosess.

[lillespirenmin]

Synes ikke det er egoistisk i det hele tatt! Hvem skulle det være egoistisk overfor i så fall? Så lenge du og din partner er enige om hvor mange barn dere skal ha så er det jo opp til dere.

Dere må selv sette rammene for det familielivet dere ønsker, og det er mange fordeler med kun 1 barn. Som du selv nevner så er det enklere og billigere å ta med ett barn på reise, dere har mer tid til kun han osv. Synes man må ha økonomi og tid til å ta best mulig vare på de barna man har. Og helsa kommer først! Tenk om du ødelegger deg helt sånn at du ikke kan glede deg over barna?

[Anonym bruker]

Konglene: Det er det jeg er redd for. Jeg vil så gjerne være en aktiv mamma for min lille gutt.

 

Og som en annen sa: Adopsjon. Det har jeg tenkt på,men det er ikke mannen like klar for.

 

Men ja helsa kommer først. Må vel bare innse at ikke planen min ble som ja.. planlagt Men jeg får ta denne runden med meg selv om noen år. Uansett så har vi nå nok med en liten en nå.

 

Tusen takk for alle svar.

 

HI