Anonym bruker Skrevet 24. november 2009 #1 Skrevet 24. november 2009 Hvis første fødsel var en av de tyngre, med kjempe blødning, samt lite fremgang og vakum til slutt ... Var snakk om ks også. Hvordan er sannsynligheten for en slik tung fødsel igjen? Og hvordan er det å epidural tidlig i forløpet? Vil virkelig ha ett normalt fødselsforløp. Og vil virkelig ikke hahasteks, da ønsker jeg heller ett planlagt snitt. Men vil i det lengste unngå snitt. Og dere som hadde baby som satt fast og trengte hjelp ut, skjedde det med neste og? Hvordan er det med smertelindring nederst i fødselskanalen? Mulig å få noe? Og er det slik st man kan motarbeide sin egen fødsel hvis mann spenner seg og ikke får slappet helt av? Ble mange spm dette, men håper noen tar seg tid å svarer en som sårt trenger hjelp!!! Hvilke erfaringer har dere ? Var fødsel nr 2-3-4 osv bedre enn første? Og de av dere som hadde vanskelig første fødsel, ble det bedre?
Anonym bruker Skrevet 24. november 2009 #2 Skrevet 24. november 2009 Hei. Jeg har ikke hatt en hard fødsel, så kan ikke svare på akkurat det 100% sikkert, men jeg tror alle fødsler er forskjellig, så selv om du har hatt en tung fødsel så må ikke neste fødsel også bli tung. Epiduralen kan gjøre slik at riene blir svake eller forsvinner. Tror man kan få bedøvelse i form av sprøyter nederst i underlivet, min mor fikk det, men hun fødte siste barn for 19 år siden så vet ikke hvordan det er nå, men hør med jordmoren eller legen din.
Anonym bruker Skrevet 24. november 2009 #3 Skrevet 24. november 2009 Hei:) Jeg hadde hastesnitt med første. Den begynte ganske normalt, og jeg fikk epidural etter en stund. De tok vannet for å få litt fortgang i ting. Etter noen timer ble fostervannet misfarget, og hjertelyden var som en jojo. De kunne ikke gi drypp pga dette. Det kan de ikke når babyen gir tegn på stress, fikk jeg vite. Og ca 1-1,5 time etter at det med hjertet ble oppdaget, ble jeg trillet ned til operasjonssalen. Så det var ikke helt akutt snitt, men jeg fikk ikke prøve mer. Da hadde jeg jobbet og vært våken i over ett døgn. Utslitt av lite søvn og tullerier. Måtte i narkose, for epiduralen virket ikke skikkelig. I neste graviditet planla jeg fødselen med jordmor. Jeg ville prøve å føde vaginalt. Mitt valg pga hvordan min helse var den første tiden etter keisersnittet forrige gang. Planen var tidlig og godt satt epidural, og tidligere vurdering av keisersnitt om dette ble utgangen. Slik at jeg fikk være våken, og ikke var så utslitt på forhånd. Denne fødselen startet med skikkelig vannavgang. Men ikke en eneste rie. Ingenting. På den tiden fikk en ikke være hjemme og vandre rundt etter vannavgang om ikke hodet var festet, så jeg måtte på sykehuset(med ambulanse) selv om jeg ikke kjente noe som helst. Jeg så for meg at det igjen ble keisersnitt, ja. Jeg kom inn tidlig på kvelden. Ved midnatt fikk jeg satt en skikkelig epidural. Fortsatt ingen rier. Bare litt småmurring. Dette forsvant helt etter at epiduralen ble satt. Og dette visste vi kom til å skje. Jeg fikk sove hele natten, og fikk en god frokost om morgenen, med ferske rundstykker og alt:) Så kom gynekologen inn, og ca 09.30 fikk jeg dryppet igang. Tøffe og tette rier begynte. Kl 14.32 var ungen ute:) ca 20 minutter med effektive pressrier var alt som trengtes:) Så det tok 5 timer fra første rie til jeg var ferdig. Ikke revnet jeg heller. Bare litt pyntesting, som jordmor sa;) Så det går virkelig an å ha helt ulike fødsler. Dette tror jeg de fleste har. Og jeg tror også at kroppen kan motarbeide hele fødselen. En venninne av meg gikk 3 uker over termin med ene ungen, og der mente de faktisk at det var hun som hadde "holdt tilbake" fødselen, pga angst etter første fødsel. Det holdt på å gå galt.
Anonym bruker Skrevet 24. november 2009 #4 Skrevet 24. november 2009 Aner ikke.. hadde en lang fødsel som dro ut med både epidural, drypp, hun sto fast, endte med tang og påfølgende faenskap. Men en ting husker jeg, og det er at jeg fikk pudentalblokade som bedøvde hele underlivet da de tok henne ut med tang. Hadde ikke overlevd uten tror jeg. Skal jeg føde naturlig så skal jeg ihvertfall ha pudental igjen, det er sikkert og visst. Erfaringen min med epidural er at det stoppet opp, så vet ikke om jeg gidder det igjen. Aller helst viljeg nok ha planlagt snitt. Har et herpa underliv som jeg føler behov for å frede.
Anonym bruker Skrevet 24. november 2009 #5 Skrevet 24. november 2009 Takk for at dere tok dere tid til å svare!!! Det jeg spenner meg sånn for er fordi jeg er livredd smerter i underlivet og når jeg har vondt (generelt) så spenner jeg meg for å holde smertene unna. Det hjalp iallefall ikke på smertene å trekke pusten dypt og rolig, måtte puste litt fortere men det gikk greit. Men hadde vonde, dårlige rier så det ble lite fremgang. Og babyen satt fast. Mulig fordi jeg var spent hele tiden.... Hm, vanskelig!!! Tusen takk for svar:)
Anonym bruker Skrevet 24. november 2009 #6 Skrevet 24. november 2009 Jeg kjenner tre som har hatt tunge fødseler, to endte i haste-KS.....(kjenner også to som endte i haste-KS, da det underveis ble påvist for smalt bekken.. Antar det ikke er ditt tilfelle) og den siste med sugekopp eller tang.... De slet lenge etterpå med sitting, bimmelim og bomelom, og ventet leeeenge på å få nummer to...ALle fikk en enkel og grei nummer to fødsel..ELler,,,Nå var de vel ikke helt "Nøytrale" der da...De hadde jo et forferdelig sammenligningsgrunnlag, men de SA selv at om første fødsel hadde vært så grei, hadde nummer 2 kommet mye tidligere.... Selv har jeg to helt greie fødsler..Den ene supergrei, det var nummer 2...Den første, litt verre...) Lykke til )
Anonym bruker Skrevet 24. november 2009 #7 Skrevet 24. november 2009 Ei venninne av meg hadde ne tøff første fødsel. Lang og vond, og jenta ble tatt med tang til slutt. Fødsel nummer to gikk som en lek :-)
Anonym bruker Skrevet 24. november 2009 #8 Skrevet 24. november 2009 Takk for svar dere! Setter pris på det! Jeg spurte om hvorfor hun satt fast, men de viste ikke selv, fordi hun skrudde seg riktig vei og jeg hadde ikke for smalt bekken. Men er redd for at jeg kan motarbeide min egen fødsel igjen, slik at babyen ikke kommer seg ned og ut. Dessuten får jeg angst for alt som kan skje under fødsel med tanke på oksygenmangel og varige men til barnet. Hvis det skal sitte fast denne gangen også. Og alle de undersøkelsene med tanke på åpning er grusom... Må de sjekke? Ikke mulig å se med ultralyd?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå