Holder vi virkelig på å gli ifra hverandre?

[Anonym bruker]

Jeg er klar over at man blir veldig emosjonell og irrelevent når man er gravid, men jeg har en snikende følelse av at vi glir sakte men sikkert fra hverandre.

Vi bor i hans hjemby hvor jeg ikke kjenner noen. Han har mange venner og bekjente, men er ikke så flink til å holde kontakten, så det blir for det meste kun oss to.

Jeg elsker min mann, og jeg ser for meg at han blir verdens beste pappa, men nå er ting så vanskelige. Jeg er sykemeldt og går hjemme hele dagene. Når han kommer hjem fra jobb er han ofte trøtt og sliten, og det blir aldri til at vi snakker skikkelig sammen. Jeg har begynt å gå tom for ting å snakke om siden jeg kun går hjemme og ikke har noe som skjer i hverdagen min.

Sexlivet vårt har vært ikke-eksisterende i flere måneder da jeg fikk han som antidille de første månedene, og han tydeligvis har mistet lysten på meg nå i de seinere månedene.

Hvordan får vi det til å bli som før igjen? Jeg er så rådvill, og er redd for at han ikke kommer til å ta problemstillingen alvorlig, men se på det som et "gravideanfall". Og for alt jeg veit så er det nettopp det det er. Noen som har noen synspunkter?

[Anonym bruker]

Det er nok delvis hormoner som gjør deg nedfor. Men en kveld dere ligger i senga kan du legge deg inntil ham og si at det finnes stillinger dere kan bruke som ikke belaster magen.

Mulig at han også er litt nedfor og synes hverdagen går trått. Kanskje kan dere gå ut og spise en dag?

Du har ting å snakke om i og med at du er gravid. Mange menn syns det kan bli for mye med graviditetsprat, men det blir feil å ikke si noenting. Hva med å dele hvilken uke du er i, hva som skjer i fosterets utvikling nå, hvilket babyutstyr du har fått tak i, aktuelle navn til babyen, hvordan det gikk på svangerskapskontroll... Navn bør dere iallfall diskutere litt.