Samlivsbrudd + særkullsbarn + felles barn. Synspunker Ønskes!

[Anonym bruker]

Jeg er i ferd med å gå i fra samboeren min, som jeg har ett felles barn med. Jeg har også ett barn på 4 år fra før av.

 

Vi kommer til å flytte til en annen landsdel, der jeg kommer fra.

(P.S: Jeg ønsker IKKE kritikk fra dere om at jeg tar med meg barna og flytter langt fra Bf. Det er en sak mellom meg og han!!)

Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal løse denne saken med mitt eldste barn.. H*n tror at vi alltid har bodd med samboeren min. Men h*n har kontakt med sin pappa, og vil naturligvis få mye oftere samvær nå som vi flytter litt nærmere han.

Jeg lurer så fælt på om vi burde praktisere samvær med min nåværende samboer også, eller om det beste for h*n er å "kutte kontakten". Jeg og min samboer tror det beste er å gjennomføre samvær av og til men tror ikke barnets pappa vil godta det, da han er en "eiesyk" person.

Hva tenker dere vil være best for h*n? Jeg vil jo ikke at h*n skal oppleve en sorg midt oppi dette!

[Anonym bruker]

Dette lurer jeg også på.

 

Blir det langt unna deg? Og hvor ofte samvær tenkte du?

[Anonym bruker]

Om han er en person om barnet har vokst opp sammen med og er knyttet til så vil det være fælt å kutte all kontakt. Han er jo også pappan til søsken og jeg kan ikke skjønne hvorfor de to søsknene ikke kan ha samvær med ham sammen.

Selv om han ikke er faren til barnet så er det likefult en "skilsmisse" også for ham og klaer han vil savne en person som har vært i livet hans. Jeg ville ikke kuttet kontakt og jeg ville latt barnet ha samvær på lik linje med søsken.

[Anonym bruker]

Barn kan knytte seg hardt til en stemor eller en stefar.

Jeg har en veninne. Hennes mann hadde en sønn fra før. Denne gutten bodde hos moen, men besøkte faren 2-4 ganger i året. (Lang avstand) Da min veninne ble skilt var det helt naturlig at denne gutten fortsatte å komme på besøk til henne. Han var oftere der enn hos sin far. Nå er han myndig og har egen jobb. Han besøker fortsatt "stemoren" flere ganger i året, betalt av egne penger.

[Anonym bruker]

Det er akkurat det jeg også tenker. I hvertfall at h*n får være med annen hver gang eller noe. H*n kommer jo antakelig til å ha regelmessig samvær med sin far også. Men det jeg frykter er om biopappaen kan nekte disse samværene? (Han er en sånn type som IKKE tenker på barnet sitt, men kun på seg selv, desverre).

 

Hi

[Anonym bruker]

Ser ikke her at bio-pappa kan nekte dette. Om barnet ønsker å besøke andre mennesker (i dette tilfellet stefar - om man kan kalle ham det) så skal han få lov til det og bio-pappa kan ikke nekte

[Anonym bruker]

Nei, han kan ikke nekte barnet å overnatte og besøke andre. Du bestemmer. Det er du som har hovedomsorgen, og da er slikt dine bestemmelser.

 

En annen ting er hvordan BF til eldste vil oppføre seg overfor deg og barnet(samarbeidet).

 

Men utfra barnet mener jeg at noen besøk hos "eksstefar" er bra, om både ungen og stefaren vil dette:) Det vil sikkert avta av seg selv etterhvert:) Men da blir det en mer naturlig avrunding, og ikke med slik sorg. Og barnet selv bestemmer:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde samvær med "stefar" da de gikk fra hverandre. Aldri med den biologiske, men følte at stefaren var ekte for meg.

[Anonym bruker]

Her bør du sette barnet i fokus. Dersom barnet spør etter eksen din og vil ha kontakt, så lar du de ha kontakt. Etter en stund vil dette falme, spesielt siden ditt andre barn må reise et stykke for å se faren sin, så det vil jo ikke være naturlig for den eldste å møte ham sånn tilfeldig.

 

Det blir mye styr for deg dersom du må koordinere samvær med to "fedre" for den eldste.

 

Har selv vært alenemamma i mange år og hatt et par lange forhold. Min datter fikk treffe mine ekser i en overgangsperiode, men så var det jamt slutt. Min samboer skilte seg og ekskona hans har ikke noe med særkullsbarnet hans å gjøre i dag. Barnet har aldri vist interesse for det.

[Anonym bruker]

Barnet ditt er bare fire år og kommer til å glemme fort.

 

La da for all del han/hun reise på samvær, men dette skal da uansett ikke gå utover samværet han/hun skal ha med sin biologiske far, så dette har han da strengt talt ikke noe med.

 

Personlig ville jeg ikke organisert noe samvær med mindre barnet etterspør dette selv.

[Anonym bruker]

Mor "eier" barnet. Så hvis du vil sende 4åringen på samvær med exstefar noen ganger (sammen med lillebror) så kan du gjøre det i tillegg til samværet 4åringen har med sin far.

 

Du er mor og gjør som du synes er best. Bf er far, og det spiller ingen rolle hva han synes i denne sammenheng.

 

Men dersom bf lar farmor ha 4åringen noen ganger i sin samværstid, så kan du jo vurdere å ikke legge deg opp i dette.

[Anonym bruker]

Mor "eier" barnet og barnefar er far og det spiller ingen rolle hva han synes i denne sammenheng?????

For noen holdninger... Det er vel ikke helt sånn det fungerer, og i alle fall ikke generelt! Og jeg er alenemor selv, men far har da sine rettigheter og hans mening teller selvfølgelig...