Har begynt å grue meg til stesønn kommer..:(

[Gjest]

Har vært hans stemor i fire år. Han er fem. Det har vært utrolig mye fram og tilbake med stakkars lille gutten pga så mye uenighet mellom mor og far. Hanbodde hos meg og far 50/50 da vi flyttet sammen for over to år siden, men etter ett år begynte mor å gjøre situasjonen så vanskelig at far bestemte med tungt hjerte at hun skulle få hovedomsorgen. Dette gjorde han slik at sønnen skulle få litt ro og fred rundt seg. Mor er selvfølgelig en svært manipulerende person, som ikke gir etter for noe så lenge hun ikke får viljen sin. Hun har til og med truet både min samboer (far) og sønnen med å ta sitt eget liv fordi hun hadde en dårlig dag.. Plutselig en dag tok hun dessuten sønnen med seg og flyttet langt unna, så nå må han reise med fly for å komme til oss.

 

Som stemor har jeg vært på nippet til å gi opp flere ganger.. Ikke pga far eller sønn, men pga mor! Hun er ikke god, "and thats an understatement!". Merker på gutten at han har fått noe av samme tendensen til å snakke uten respekt til sin far siden hun alltid snakker til han som om han var totalt uten egne meninger. Arrrgh! Håpløst.

 

Nå har jeg blitt mamma selv.. Og det er med sårhet jeg må innrømme at jeg har begynt å grue meg til stesønnen skal komme, selv om han kommer en helg i mnd+noen dager. Først og fremst fordi det på en måte har blitt tatt for gitt at siden jeg er i mammaperm, kan han være hos oss fra torsdag til onsdag uka etter. Det betyr at det blir meg som vil ha ansvaret for ham mesteparten av tiden mens han er her.. Og her syns jeg faktisk at far er urimelig også. Jeg har min første baby på to mnd å passe på, er ikke helt sikker i rollen min ennå, og må i tillegg ta ansvar for hans sønn som jeg ikke lenger klarer å stole på.. Greit for han som er på jobb om dagene uten ansvar for en eneste kid!

 

Jeg skjønner det ikke.. Han skal vel hit for å besøke sin far? Jeg er redd for at jeg må takle søskensjalusi alene og at jeg ikke får til å gi han nok oppmerksomhet når jeg blir alene med de to små. Far sier; men han sitter da vel bare og ser på tv eller spiller dataspill, så det er ikke noe å være redd for... Hva skal han gjøre her hvis far er på jobb og han skal sitte og spille dataspill dagen lang? Gud, jeg gruer meg! Jeg ville aldri ha satt han framfor tv-skjermen hvis han var min sønn! Men jeg føler på en måte at det ikke er mitt ansvar lenger.. Har prøvd å a ansvar for ham før, nemlig, men blir bare kastet langt ut igjen til han kommer igjen neste gang.

 

Huff, dette ble kaotisk og langt og jag ser at det kan misforstås på enkelte punkter. Jeg føler meg vel litt utnyttet akkurat nå. Hva skal jeg finne på når han kommer neste gang? Er jo i ammetåke dagen lang også, og trøtt som f..

[Marilla]

Hei!

 

Jeg har vel bare en ting å si, mannen din må skjerpe seg! Du har permisjon fordi du har fått en baby og skal nyte den lille tiden du har sammen med babyen før du må tilbake i jobb. Samme hvordan man vrir og vrender på det så er faktisk stesønnen din mannen din sitt ansvar og ikke ditt. Du må bare ta det opp med ham og si det som det er.

 

Jeg føler virkelig med deg som har blitt satt i denne situasjonen nå når du er sårbar og nettopp har fått en baby, det får være grenser for hva du skal finne deg i selv om mannen din har et barn fra før.

 

Håper det ordner seg for deg lykke til med babyen.

 

 

 

 

[asd]

Hvorfor har guttens mor "truet" med selvmord ? Og hvorfor har HUN gitt opp, og flyttet langt unna ? Hvor mye innblikk har du i hvordan HUN ser på samarbeidet med far ? Er far åpen om vanskene i samarbeidet med guttens mor, og ser far rollen sin i utviklingen som har ført dere alle 5 der dere er i dag ? Hvis du har mulighet til å snakke direkte med guttens mor, tror jeg du kan få høre om fortvilelse og frustrasjon. For hun har jo gjennomført en flytting fra fars bosted, og det skal det ganske mye motivasjon til å gjøre. Mor har ikke lenger mulighet for avlastning fra far, og kanskje enda viktigere så har mor måtte gi opp å få samarbeidet om deres sønn til å fungere på fars sted selv om hun har brukt flere år etter bruddet deres på å prøve å få det til. Nå er det jo mannen din du skal forholde deg mest til, men det er ikke sikkert han er tjent med om du bare bekrefter han på at det er mor som er vanskelig. Det skal (minst) 2 til for å få en konflikt, og begge parter må bidra hvis man skal løse konflikten. Hvis du spør guttens mor hva hun synes om at han skal sitter foran en skjerm så tror jeg hun vil si hun synes det er like lite ok som du synes - for guttens del. Men slik du beskriver far så forstår jeg at han synes det er greit for guttends del å gjennomføre samvær der du får hovedansvaret flere a samværsdagene. Kan det være uenighet om hva som er god omsorg og hva det krever for å være god forelder som har gjort at guttens mor har gitt opp ? Jeg vet ikke jeg. Men snakker du med henne får du kanskje et helere bilde av mannen din, og du kan også få informasjon som er viktig for deg som kanskje kommer i samme situasjon som henne engang. Hvis du får mannen din i snakk om de tingene som kan bli en utfordring og jobbe med de tingene så forebygger du å komme i hennes situasjon.

 

Hvordan far løser omsorgssituasjonen for særkullsbarnet sitt i deres hjem er en stor utfordring nå, og det er hans ansvar å løse dette. Siden mor har valgt å bosette seg langt unna, så krever det mye mer fra far å beholde en god kuóntakt med sønnen.

 

Men så er det jo litt kort å bare være hos far i helgen ? Når gutten har reist langt med fly ? Eller kan far komme til mors sted og har samvær der ?Hvis han kjenner noen der som vil tilby innkvarteing. Kanskje far kan ta seg fri fra jobbe, jobbe litt ekstra ellers og ta ut avspasering når gutten kommer, slik at gutten kan ha samær med faren sin når han ?

[Gjest Filifjonka]

Din mann må ta seg kraftig sammen og innse noen realiteter i livet. Mulig det er sant at alle problemene og konfliktene er bare mors skyld, men jeg tviler når jeg leser din beskrivelse av fars syn på omsorg og samvær med sønnen sin.

 

Første punkt: Gutten kommer ikke for å ha samvær med deg. Han kommer for å ha samvær med sin far. Dermed må far stille opp.

 

Andre punkt: Far må innse at det er slett ingen ferie å gå hjemme med en baby på to måneder. Det er neimen ikke mye man får gjort, annet enn å ta seg av baby.

 

Still krav til far. Begynn med å nekte å ta på deg hans ansvar. Forklar at det slett ikke er fordi du misliker stesønnen din, men at dette er fars ansvar og fars sønn. Du har mer enn nok å gjøre med babyen. Hvis far mener at du kan da bare... så krever du at han tar noe av ansvaret for deres baby. For eksempel at han tar all nattevåk annen hver natt. Eller hver natt den perioden gutten er hos dere.

 

Jeg er for øvrig med hun over her som skrev at du bør ta deg en prat med guttens mor. Hvis far mener at det er greit samvær å overlate gutten til deg og at du skal la ham sitte foran pc/ tv hele dagen en hel uke, da skjønner jeg godt at mor gjør seg litt vanskelig.

[anbefaler]

Jeg synes du bør glede deg til stesønnen din kommer på besøk, når mor har full omsorg er det jo ikke så ofte dere har besøk.Og ikke sutre over dette,ta deg sammen .Mor er jo ustabil ikke bli det du og..

 

Ta med deg gutten å finn på ting ,vær aktiv selv istedenfor å la han spille data spill og uansett gjør det da ingen ting å spille litt data så lenge det ikke blir HELE dagen,men feks 1 time er da ok.

 

Og ja jeg kanskje missforstår ,men kom deg ut i frisk luft og gled deg for at du og familien din er friske,ta en telfon til mor til barnet og bli en trøst istedenfor en fiende. Lykke til

[mams31]

Forstår deg godt!

Vi har vært igjennom mye i vår situasjon med truing etc fra mor...Det er faktisk sant det "anbefaler" skriver...Ikke vær ustabil og negativ du også mht barnet. Jeg er selv stemor og vet at det er vanskelig. Det som har funket for oss/meg er å kreve at far setter opp hva han skal gjøre alene med barnet sitt når vi har henne. Jeg gir min stedatter oppgaver med barnet, og skryter av det hun gjør. Dette har styrket deres forhold..Det kan være små ting som å hente bleier, kluter, teppe smokk osv...

 

Husk at de er søsken også, det er en ressurs for deg...

 

Sender deg varme tanker