Er det bare jeg som blir mer og mer deprimert?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig glad for den lille, men med to fra før og nr tre rett rundt hjørnet har jeg nå blitt mer og mer deprimert.

Eldstemann på 6 er så flink til å hjelpe til og er mamma's lille øyensten:)

Yngstemann er bare 1 år og krever en del oppmerksomhet og er også mamma's øyensten:)

Men nå føler jeg at jeg ikke klarer å ta meg av de på en måte som er bra nok, jeg blir fort sint og kjefter uten grunn.

Prøver å ta meg sammen, men avogtil renner det over.

Mannen min er ukependler, så jeg er alene med barna hele uken.

Hans foreldre er gamle og uføre, så de er til liten hjelp. Mine foreldre er heller ikke noen ungfoler, så blir begrenset hva de orker også.

Så sitter ofte nå å gråter for jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å ta meg av en til, og i tillegg ha energi nok til de to andre.

Kjenner jeg ønsker den lille mindre og mindre velkommen, noe som også gjør at jeg blir deppa... Huff.. Bare syt..

[Anonym bruker]

Senk forventningene. Ta det rolig når du har barna. Gjør kun det husarbeidet du må og ikke stress ved mating, legging o.l.

Selv har jeg bare ett barn å passe på, ei gulljente, snill og enkel som bare det, alikevel føler jeg meg utålmodig og blir lett irritert. Det er hormonene som prater og det er om å gjøre å overse de.

[milla75fikk en gutt]

Skjønner godt at du kan bli utålmodig og deprimert. Det er ganske tøft å være så mye alene med barna i tillegg til å være gravid.

 

Jeg har også to stk, den ene klarer seg selv, men trenger jo likevel litt oppmerksomhet. Den minste er 3 år og klarer heldigvis å kle på seg selv og hjelper gjerne til når hun kan. Men det er ikke lett når jeg er sliten, pappaen jobber sent og jeg føler at jeg ikke strekker til, at de fortjener så mye mer. Man er bare nødt til å sette seg ned å slappe av, puste rolig og gjøre kun det nødvendigste. Ikke legge for mye planer, da blir man bare sliten og irritabel. Spør kjente om hjelp til barnepass. Det må jo ikke være bare nærmeste familie som trår til!

Ofte er folk bare glade for å hjelpe til. Naboer for eksempel.

De fleste spør ikke om man vil ha hjelp, det er alltid slik at man må be om hjelp, dessverre, men så får man som regel et positivt svar.

 

Jeg synes det er så sårt når 3 åringen min henvender seg til mine venninner i stedenfor til meg. Hun er lei av at jeg ikke kan løpe, hoppe og danse rundt....Hun vil ikke til meg når vi er sammen med andre. Da må jeg finne på andre ting som bare vi kan kose oss med. Men tårene triller da ja....

 

 

[ADS]

Dette høres ikke bra ut! Kan mannen din ta ut noe ferie? Det høres ut som om han må på mer på banen! Er rimelig sikker på at du vil få mer krefter etter fødselen, men er enig i at det er tungt nå på slutten når en har unger fra før. Opplever også at det ofte "bare" forventes at en skal klare ting selv om en er gravid... I noen tilfeller må en sette foten ned her

[Isadoramamma]

Vet akkurat hvordan du har det..Er heldig og har en mann som sover hjemme hver natt, men kjenner at det er supertøfft når han må jobbe mye overtid, og i tillegg er mye i dårlig form. Tror jeg hadde blitt skrullete hvis jeg var alene med mine to hele tiden, både pga. hormoner/ ekstrem følsomhet og det at alt har blitt veldig tungt fysisk nå på slutten. Har heller ikke noen i nærheten som stiller opp for oss, og man vil gjerne være sterk og klare alt selv.

 

Det må gå an å få til en eller annen ordning slik at mannen din kan være hjemme og hjelpe en periode, slik at du ikke er helt utslitt før fødselen.

Hvis dette ikke lar seg gjøre får du trøste deg med at dette er en overgangsperiode, og at alt blir lettere når man får kroppen pg energien tilbake:-)

 

Lykke til!

[8maria]

Noe som hjalp meg veldig var å gjøre noe for meg selv- fylle på med energi- slik at jeg klarte å håndtere følelsene, sinne , frustrasjonen..

 

Se på livhgravid.no.

 

Lykke til skjønne gode mødre!

 

klem fra en som har varit og av og til kommer dit... men vet hvordan komme seg ut av det :-)

[8maria]

Noe som hjalp meg veldig var å gjøre noe for meg selv- fylle på med energi- slik at jeg klarte å håndtere følelsene, sinne , frustrasjonen..

 

Se på livhgravid.no.

 

Lykke til skjønne gode mødre!

 

klem fra en som har varit og av og til kommer dit... men vet hvordan komme seg ut av det :-)