Har jeg lov til å være utro mot mannen?

[Anonym bruker]

Vi er gift og har to flotte barn sammen. Problemet er at min mann ikke lenger vil ha sex. Vi har nå levd i 3 år uten sex, og dette går veldig utover min selvtillit og humøret.

I tillegg har vi prøvd terapi; psykolog og parkurs, samt samtaler med ekteskapsrådgiver. Dette fungerer bare i forhold til bevisstgjøring.

Nå er det seksuelle helt dødt oss i mellom, og jeg tenner absolutt ikke på ham lenger. Etter flere år med avvisning og null interesse fra hans side, så har jeg blitt nesten aseksuell.

Vi ønsker begge å fortsette ekteskapet. Han er en fantastisk far, og barna våre er jo best tjent med at vi fortsetter som familie.

Men nå føler jeg for å ha et sexliv. Er det ok å være utro i en slik situasjon? Hva mener dere?

 

PS! Sexlivet var veldig bra i starten, og han er ikke homo.

(Jeg er bare 34 år og føler ikke at sexlivet bør være slutt allerede...)

[Anonym bruker]

Da må du nesten spørre han om lov.

Jeg synes ikke man skal være utro når man lever sammen. Men om han godkjenner det blir det jo noe annet.

Lykke til, høres ut som et trist forhold hvis dere har tenkt å leve slik resten av livet.

[Gjest]

Utro er utro, uansett grunn.

Skjønner frustrasjonen din, men for meg hadde ikke utroskap vært løsningen.

Har dere diskutert dette, at det kan være mulig for dere begge å ha andre sexpartnere kanskje? Han må jo forstå din frustrasjon i det hele....

[Anonym bruker]

Synes heller ikke det er en unnskyldning for å gå bak hans rygg. Men kanskje du bør forklare han hvordan du har det? Og at du TRENGER sex?

[Anonym bruker]

Hvis sexlivet var bra i starten og han plutselig har mistet all interesse- uten å være skaphomo- ja, da bør du kanskje gå nærmere etter i sømmene for å finne ut HVORFOR! Det er jo ikke noe som skjer uten grunn. Har han blitt utredet hos lege/urolog? Dette kan jo være fysisk også, hormonelt? Kan jo være det finnes behandling for det??

 

Jeg mener du ikke har grunn til å være utro, ikke med mindre han godkjenner den løsningen. Skjønenr behovet ditt, men bedrag er bedrag. Hvis du skal leve med ham får du prøve å løse dette med ham først- prøve alt fo at han skal finne lysten igjen. han må jo vite hvorfor han ikke har lyst mer...?

[Gjest]

Med mindre han er helt blottet for iq, så må han da forstå at du har dine behov? Om han ikke er interessert å hjelpe deg, og dere vil fortsette ekteskapet, så synes jeg faktisk det ville være rimelig av ham å gi deg lov til å ha en elsker som du møter i ny og ne, men jeg ville nok tatt det opp med mannen. Hørt hva han mente om den saken.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Føler du selv at dette ville vært greit hvis skoen satt på motsatt fot? Det er vel bare du og mannen din som kan utvikle en forståelse for hva som er greit og ikke greit i forhold til troskap til hverandre. Hva andre gjør og hvordan de rettferdiggjør sine handlinger, betyr ikke noe for deres mellomekteskapelige forhold.

 

For å si det slik; det må jo være en grunn til at det er slik? Å opparbeide lysten er en treningssak, og så vidt jeg kan se, har dere ikke lagt turen innom en sexolog. Kanskje det er verdt et forsøk? Initimitet må jobbes med, så konkrete hjemmelekser fra en sexolog ville ha vært en god begynnelse.

 

Ikke gi opp før dere har forsøkt ALT. Jeg skjønner virkelig at dette er et problem for deg, jeg prøver ikke på noen måte å bagatellisere det hele. Men jeg er redd du kan komme til å angre på utroskap, og at det i sin tur ødelegger et ellers godt og trygt ekteskap og familieforhold.

 

Lykke til og jeg håper virkelig det ordner seg for dere begge!

[EleResa]

Forslaget med å ta turen til en sexolog syns jeg var veldig godt!

De kan ofte bidra med andre saker enn det som blir tatt opp hos en typisk ekteskapsrådgiver eller terapeut. Lære dere å nyte hverandre på nytt, med gamle og nye metoder.

 

Dersom dere vil fortsette ekteskapet kan du nesten ikke være utro, eller gå bak ryggen til mannen din. Det vil ødelegge både deg og han på lengre sikt. Dere må snakke sammen, kanskje kan det å treffe en annen mann fast være en ok løsning..

[Anonym bruker]

Han KAN vel være homfil, eller? Jeg har tre eksempler, hvorav to kvinner og en mann, har brutt ut av ekteskap, som har resultert i henholdsvis 3, 3 og 2 barn. De brøt ut fordi de fant ut at de egentlig var homofil. Men det var jo noen år med "dårlig"/vanskelige ekteskap før det skjedde..Er ikke lett hverken for den homofile eller partner og vite hvordan man skal reagere på "funnet" og hva man faktisk skal gjøre.:Man har jo "greid" og være sammen med en av motsatt kjønn, t.o.m laget barn og hatt et godt sexliv,- så hva skjer, liksom.....

 

Man skal ikke utelukke denne mulgiheten helt, men det er heller ikke riktig å gå ut fra at det er tilfelle..Ialefall så lenge mannen nekter. Men som sagt, i et av tilfellen så visste vel "alle andre" at den ene var homofil, FØR denne innrømmet det selv. Et ekteskap ble brutt grunnet uenigheter, og "alle sa" sikkert fordi xxx er homfil..Etter 3 år (etter bruddet) så kom denne med partner av samme kjønn......Den første tid etter bruddet var denne personene meget ivrig på å jobbe med å "avkrefte" sin legning, men om det var fordi denne ikke visste det selv, eller bare ville skjule det får vi aldri vite..Og det trenger vi heller ikkke...

 

På den andre siden, hvor mange KVINNER går vel ikke gjennom krotere og lengre perioder med "Null tenning" og sexlyst..Og mannen holder ut..Det er liksom litt mer akseptert for oss at vi må få si nei når manne spør..En mann skal liksom alltid "være klar":...

[Anonym bruker]

Dette høres ikke greit ut.

Lider han kanskje av depresjon? Eller er i psykisk ubalanse på annen måte?

Jeg syns du har vært tålmodig som har holdt ut dette i tre år. Det må jo være vanskelig å ikke forelske seg i andre når man ikke får dekket sentrale behov på hjemmebane.

Når det gjelder utroskap er det fare for at deres problemer bare blir større hvis du finner en annen på si. Vil det ikke da bli vanskelig for deg å fortsette ekteskapet? Hvis du blir glad i en annen, eller forelsekt, vil du da klare å fortsette å ha et godt liv med familien din?

 

Vanskelig problemstilling dette.

[Anonym bruker]

Regelmessig sex er jo på en måte en del av kontrakten når man gifter seg. Nå vil han ikke gi deg det. Da syns jeg faktisk du har lov til å finne deg en fast elsker. Før i tiden, da ekteskapet ofte var først og fremst en praktisk ordning, tror jeg dette var ganske vanlig.

 

[Anonym bruker]

Aner du ingenting om HVORFOR han ikke vil ha sex? Høres trist ut å leve slik.

 

Men la oss si du er utro og blir forelsket i denne nye mannen, hva gjør du da? Det er jo noe som fort kan skje, spesielt når du er så utsulta på nærhet..

 

Hva sier mannen din da, han kan da ikke mene at du bare skal finne deg i å leve uten sex resten av livet?

[Anonym bruker]

HI her.

 

Til Anonym 12:29:

Jo, jeg kjenner delvis til hvorfor det er slik. Han har gjennom mange år hatt et enormt arbeidspress, noe som har resultert i en utbrenthet/depresjon. Han følte seg ikke deperimert selv, men i følge psykolog så var han det. Han har vært sykemeldt i lengre tid nå, og går på antidepresiva.

En annen årsak er at han ikke ville røre meg da jeg var gravid. Det var liksom ikke lystbetont å ha sex når jeg hadde barn i magen. Siden har det bare blitt slik.

Nå er det kanskje jeg som er mest avvisende, for nå har jeg mistet lysten på ham etter alt dette.

 

Ja, det blir et problem om jeg forelsker meg i en annen. Da blir det nok vanskelig å fortsette det gode familielivet. Frustrerende dette! Jeg føler meg bare så utrolig mislykket noen ganger.

 

Tusen takk for svar alle sammen!

[LillaGorilla♥♥]

Hvis mannen din gir deg lov til å ha noe på si, så har du jo det. Hvis ikke synes jeg personlig ikke det er greit- selv om det er VELDIG forståelig.

 

Hvis jeg var deg ville jeg satt meg ned med mannen og fortalt akkurat hvor landet ligger. Fortell ham at du vurderer å få deg sex på andre måter, og at du ikke kan leve uten sex i lengden- så får han jo bestemme seg for hva han har tenkt å gjøre med den saken.

Gi et ultimatum- enten ordner dere opp i problemene, vha sexolog, terapi, medisiner eller hva det nå måtte være som hjelper, eller så vil du se deg om etter en elsker på si. Alternativt brudd.

 

Det kan jo være han tar seg selv i nakken hvis han innser at han faktisk kan miste deg for godt.

[Anonym bruker]

Det er helt tydelig at dette har å gjøre med hans depresjon/utbrenthet. Manglende sexlyst er et vanlig problem i sånne situasjoner.

Men det er jo ekstremt å leve i et ekteskap så lenge som tre år uten sex, og det synes jeg ingen skal måtte finne seg i. Men du sier at du er blitt avvisende fordi du har mistet lysten pga omstendighetene. Vil det si at han faktisk tar initiativ til sex av og til? Da må kanskje du også ta din del av ansvaret for at det har fortsatt å være slik det er nå?

Høres ut som om den eneste løsningen er at han får hjelp til å hanskes med sin depresjon, for det er det faktisk mulig å komme ut av. I tillegg kan det hende at dere trenger kyndig hjelp for å finne tilbake til hverandre.

Klart det er håp, dere har jo hatt det bra tidligere!

Tor absolutt at utroskap, godkjent eller ikke, er helt feil løsning, og vil i alle fall ikke bringe dere nærmere hverandre. Da synes jeg like godt du kan avslutte ekteskapet med det samme.

Hadde jeg vært deg ville jeg gitt mannen din et ultimatum - få hjelp ellers går du. Du bør fortelle han at du ønsker å være der for han som en støtte og hjelp, men samtidig gjøre det klart at du ikke vil akseptere å ha det sånn i tre år til. Han trenger sikkert bare et lite puff, innerst inne vil han nok ikke ha det sånn han heller.

Lykke til:)

[Gjest losen]

Er jo ikke ulovlig, men er jo vanligvis litt umoralskt. Du kan jo lufte det som en mulig løsning på problemene dine/deres for han, kanskje han også har lyst på andre? Høres litt sprøtt ut å ha det sånn, må jo være mulig å finne en løsning om dere begge vil fortsette samlivet.

[Anonym bruker]

Da lurer jeg litt på.... hvis det er du som er mest avvisende nå og han kanskje har lyst på litt sex han også.. ville det vært ok for deg om han gikk et annet sted for å få det nå???

 

 

[Miss Misantrop]

NEI

[Anonym bruker]

Er ikke tap av lyst en vanlig bivirkning av antidepressiva? Så vel som av depresjonen i seg selv.. Har ellers avrt deg lenger opp, håper dere klarer å finne tilbake til det som var

[Anonym bruker]

Hei! Jeg vet ikke hvilket råd jeg skal gi deg, men jeg vil bare si at jeg er i akkurat samme situasjon og kan dele dine følelser. Det er som om du skriver om meg. Vi hadde et fantastisk sexliv de første to årene, vi har nå vært sammen i 7år og det dabber bare mer og mer av. Skjønner deg godt når du sier at "nå er det kanskje du som er mest avvisende", det er slik her også.

 

Vi har snakket om det flere ganger, men det eneste gode som kommer ut av det er at vi/han blir mer bevisst på det.

 

Nå føler jeg ikke at sex er noe spesielt lenger, de få gangene vi faktisk har det. Jeg blir like forventningsfull hver gang, og håper at det er en oppvekker for han. Men nei, det går like lang tid til neste gang.

 

Jeg har også tenkt tanken flere ganger, skulle gjerne hatt meg en elsker! Mitt behov for sex er nok større enn hos de fleste, som kanskje har sex 1-2ganger i uken. Jeg skulle gjerne hatt hver dag. Humøret blir så mye bedre, og jeg får så mye bedre selvtillit. Jeg vet godt at jeg ser bra ut, og de fleste liker meg. Men likevel er det noe som gjør noe med en når den du elsker ikke elsker deg fullt ut tilbake. Synes nesten han skulle hatt sex med meg ofte bare fordi jeg ønsker det, det hadde vært å elske meg!

 

Jeg har faktisk ikke begynt på prevensjon etter fødselen, fordi han aldri vil ha sex. Vi bruker kondom, og bruke èn pakke på snart 1år. For han er sex bare en plikt, og aldri noe intimt lenger. Det er nesten som om han ikke forstår at man gjør slikt når man er i et forhold. Jeg vet med hånden på hjertet at han ikke er homo, eller utro. Han er bare en mann som kan leve uten sex desverre.

 

Vil bare si, jeg støtter deg! Men aner ikke om det er lurt å ha en elsker eller ikke, jeg skal spørre min samboer om det i kveld, så kan jeg svare deg hva vi finner ut siden vi er i samme situasjon