Forhold til BF

[Anonym bruker]

Dere som aldri hadde vært sammen med BF når dere fikk en unge, hvordan forholdet deres nå? Og hvor gammel er ungen?

[Anonym bruker]

Det er igrunnen ganske bra. Selvføgelig har det vært både oppturer og nedturer og mye fram og tilbake med samvær og avtaler. Men det har som regel gått bra. Så lenge man snakker sammen og stiller seg open til komprimiss så tror jeg det skal gå bra Har vært heldig, der bf har hatt noen utolig hyggelige og ivrige foreldre, som alltid har vært der for minsten uansett, og som "pusher" bf når han trenger et spark bak.

Barnet er nå 2,5 år og snakker mye om pappaen sin og elsker å være sammen med han:)

[Singelmamma og banden]

Jeg har en annen erfaring, der bf aldri har sett jenta si som nå er 5,5 år. Ho vet hva han heter, men jeg har ikke bilde eller noe å vise henne heller. Han ønsker ikke kontakt i det hele tatt, og besteforeldre vet heller ikke at ho eksisterer. Både positivt og negativt. NEgativt fordi ho ikke får bli kjent med faren. Positivt fordi ho har ett hjem med stabilitet og to voksne og søsken som bryr seg om henne, selv om ene "bare" er stefar.

[Noah 08.]

Her er d ikke noe samvær el kontakt.. hans ønske + at vi bor 70 mil unna. Har aldri nekta han,han har sett gutten noen ganger da vi lå på sykehus i hans hjemby forrige vinter..nå er junior 19 mnd. jeg sender bilder av og til,men han svarer stort sett ikke.

[Anonym bruker]

Her ser barnefar ungen nesten hver dag, og siden jeg ammer, kommer han på besøk til oss. Jeg er veldig forelsket i han, og synes det er litt vanskelig. Tenker hele tiden at det hadde vært kjekt om han bodde der og. Andre med liknende erfaring?

[Anonym bruker]

Jepp! Det er så utrolig vanskelig. Havnet til sengs med han for noen uker siden etter at vi var på samme fest, det gjor det ikke bedre! :/

her er småen 2 år, så kommer ikke til å skje noe her. Har aldri fortalt han at jeg har noe følelser for han heller, for det kommer bare til å bli enda vanskliger senere tror jeg..