MaYi Skrevet 23. november 2009 #1 Skrevet 23. november 2009 Bor langt unna familien min,så jeg har ikke mulighet til å treffe de mye gjennom graviditeten. Noe som går greit... Men ville kanskje tro at de ville ringe meg oftere og høre hvordan formen er og at alt står ba til med meg. Men dette skjer ikke... Ringer de så er det snakk om mye generelt og det virker ikke som om de er så veldig interesserte i graviditeten min. Syns dette er veldig synd, spesielt siden det er det første barnebarnet til foreldrene mine. Synes at søsteren min er verst,hun har ikke en eneste gang gitt uttrykk for at hun gleder seg til å bli tante - selv om vi har pratet om den lille. Og ikke virker det som om hun har planer å komme å se den nyfødte kort tid etter fødselen... Merker så godt at min familie er litt fraværende siden jeg har en venninne som er gravid, og hennes familie er ofte på besøk og veldig interessert i den lille. Og de bor også langt unna... Håper bare interessen blir litt større når babyen vår blir født! Er det flere her som opplevde/opplever det på samme måte? Og hvordan forandret det seg da babyen ble født?
VåreSøteSmå Skrevet 23. november 2009 #2 Skrevet 23. november 2009 Familien min viste ingen interesse what so ever, og spurte aldri hvordan det gikk, besøkte meg ikke på sykehuset, men forventet at jeg skulle komme ut der raskt etter fødsel(ett stykke for oss å reise,og formen var ikke så bra,lang hard fødsel).Hverken mor,far eller søsken. Syns det var utrolig leit,for skulle ønske jeg hadde noen som kunne stille opp/være der,feks en mor som jeg kunne snakke med om graviditet og baby.Ut og shoppe.Som interesserte seg og brydde seg om den lille som skulle komme.Første barnebarnet. Men neida. Ikke engang etter fødsel viste de tegn til det.Bare at jeg skulle komme ut der så de fikk se den lille.Men var vel helst for de følte de "måtte". Ingen av søskene mine spør heller om hvirdan det går med mini eller noe.Og ikke er de interessert i å se hun. har ikke kontakt med de lenger.Det er ondt.Ihvertfall når du ser og hører at andre er så glad for å bli bestemor/bestefar og bryr seg og viser interesse for den lille.Mener ikke at vi skal tvinge de.Men ønsker så inderlig at noen skal bry seg.Svigermor/far bryr seg heller ikke noe særlig.Men er der mer for hun. Er godt for de små å få noen besteforeldre og se opp til og føle seg trygge på og føle seg elsket av. Nei ikke vet jeg.Virket ikke som om det blir bedre og snuppa er snart 2år.Svigerinna og andre i familien bryr seg om hun da.Og er glad i hun Men det er ett savn og ha en mor ,far eller søsken som viser interesse for ditt lille gull. Til og med vennene dine blir mer borte. Og ikke spør de heller om hvordan det går med den lille. Men for din del kan det godt være at de forandrer seg når den lille er født.Kanskje har det ikke helt gått opp for de ennå? Lykke til ihvertdall,håper det ordner seg.Ikke noe gøy og føle at du går "alene". Klem
Sjokolademonster Skrevet 23. november 2009 #3 Skrevet 23. november 2009 Jeg var veldig opptatt av det sist, og da bar jeg min første. Ønsket å dele det med alle og var superlykkelig. Merket meg det samme som HI her, at interessen fra familien 50 mil unna var litt laber, men når det nærmet seg fødsel ble det mye bedre. Mamma satt hjemme og gråt da jeg fødte, og kom nedover en uke etter fødsel og ble der en uke. Interessen har vært stor etter fødsel hos de fleste i min familie :-) Håper det endrer seg for din del også!
Gjest Skrevet 23. november 2009 #4 Skrevet 23. november 2009 Det kan jo være at de tenker at de skal la være å være masete også. jeg synes i hvertfall det ble mye mas om det sist, når familien visste om det:) Tok litt tid før jeg turte å si at jeg fortsatt er her og er mer enn en mage:) Kanskje du kan spørre? Neste gang du snakker med dem, bare rett ut: er du så lite innteresert i den kommende babyen? Da skjønner de at det er lov til å spørre:)
ღLykkelig mღmmღ til to:) Skrevet 23. november 2009 #5 Skrevet 23. november 2009 Har litt samme problem med svigerfamilien.. ikke mye intresse derfra.. Hadde vi ikke fortalt om graviditeten så kunne jeg sikkert født og satt bilde i avisen før de oppdaget det. Det har ikke så store intressen av de eldste barnebarna heller (samboer har to fra før på 7 og 10). Syntes dette er veldig synd. Har selv vokst opp med en farmor som er alt en farmor skal være. Ønsker dette for min sønn også. Men han få nok greie seg med min farmor. Søstern til samboer har en datter på 6mnd.. og hun er kjempe stas. Både før og etter fødsel. Er liksom henne de snakker om, og de som blir besøkt. Svigers har vært her kanskje 5 ganger de siste 3 årene (vi bor 10 minutter unna hverandre) Søsteren bor 1 time unna. Tror ikke egentlig at det ikke er intresse for babyen, eller de andre barna.. de bare er ikke så sosial, og liker seg best for seg selv. Jeg er ikke vant til dette fra min familie. Vi er en stor familie som dele alt og feirer alt. Mamma ringer HVER dag å spørr om hvordan formen er- og for å sjekke at jeg ikke har født enda.. må si hver dag at jeg sier i fra hvis det skje noe. Hun ringer etter hver kontroll også.. kan være litt slitsomt dette også.. noen dager kan jeg snakke med henne opptil flere ganger... hun bor 2 minutter unna. hadde vært perfekt å "blande" begge familiene.. så hadde vi hatt to normale..hehe. Men svigermor strikker ullpledd til mini, så er nok sikkert mer hormoner fra min side, enn interesse fra hennes.
MaYi Skrevet 23. november 2009 Forfatter #6 Skrevet 23. november 2009 Kan vel ikke si at det er bra at flere har det som meg... Men greit at noen forstår hva jeg mener. Håper som noen sier at det blir bedre når babyen kommer,at de viser mer interesse da. Får vel bare vente og se... Har heldigvis svigerforeldre som bor litt nærmere,som interesserer seg. Men det blir liksom ikke helt det samme som min egen mamma og pappa. Noen ganger lurer jeg på om de prøver å ikke tenke så mye på det pga at det er litt sårt at vi bor så langt unna. At de aldri vil kunne få se barnebarna når de vil og få det veldig nære forholdet til dem. Jeg tenker hvertfall veldig mye på akkurat det...
Prinsesse2_på_vei*Fødeklar* Skrevet 23. november 2009 #7 Skrevet 23. november 2009 Vi venter barnebarn nummer 2, og jeg syns også at det er overaskende lite interesse. Greit nok det, men nå den eneste som gratulerer deg på mannen sin side er tanta som jeg kun har møtt en gang før, så syns jeg det er litt dumt. Kjenne jo familien hans godt. Men men. Det er vel viktigst at man er interessert selv:)
trine_og_mathias+knøtte Skrevet 23. november 2009 #8 Skrevet 23. november 2009 Hvor langt er du på vei ?
MaYi Skrevet 23. november 2009 Forfatter #9 Skrevet 23. november 2009 Er 30 uker på vei, så har ikke så lenge igjen nå...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå