Fortviler litt her jeg sitter..

[Anonym bruker]

Jeg og bf har et ok samarbeid.Ikke alltid han følger avtaler osv,men det går stort sett greit.Jeg skulle ha barnet denne uken,men har vært syk.Så jeg spurte om han kunne trå til,og det var greit.Jeg lå rett ut med feber osv..Men fant ut at barnet har vært hos sine besteforeldre,overnattet der 2 netter.At han velger å bruke foreldrene sine er for så vidt greit,og de er veldig snille.Stiller alltid opp.Men når bf gjør det for å ta seg en fest og dope seg blir jeg forbanna! han tar ikke ansvar,og jeg blir så lei meg.. Vet jeg blander meg litt i hva han gjør..men klarer ikke å la være heller..

 

En annen ting er at besteforeldrene er for snille.Barnet vårt får tydeligvis lov til det meste når h*n er der på besøk.Kommer hjem til meg og jeg er strengere,da er det surmuling og frekke kommentarer som kommer.Barnet er ikke 5 år ennå! hva skal jeg gjøre med dette??

Besteforeldrene har tydeligvis ikke hatt kustus på sinn sønn(altså min eks), men de skal faen meg ikke forme min sønn til å bli en uforskamma drittunge som får alt. Jeg blir jo den store stygge ulven her... hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Du må bare innse at du er den stygge ulven, og at besteforeldre og far er snille;)

 

Sånn er det å oppdra barn, og alle som ikke har hovedomsorgen vil bli oppfattet som snillere av både deg og barnet.

 

Husk at det er hverdagen som teller:)

[noLadyjustME]

Jeg må signere litt på anonym 00:54...ikke fordi jeg syns det er greit at det er slik, men jeg tror det er helt naturlig for barna og "tørre" å prøve ut og være mer utagerende og hissig til tider med hovedomsorgsperson.

 

Det oppleves slik for meg også. Gutten min har "bare" vanlig samvær(annen hver helg og en ettermiddag i uka), men allikevel så hører jeg svært lite om utprøvelser og den hissigproppen jeg til tider har her hjemme for tia hehe... noe blir nok latt vær å sagt, mens jeg tror ikke at lillegutt tør å være på samme måten når han er hos pappaen som hjemme hos mamma.

Jeg ser på det som en tillitserklæring, og en måte for han å vise at det er meg, mamma, som er den stødige steinen han alltid kan komme til.

 

Så det lille av, ja kall det sjalusi, jeg følte i starten av samvær, det har jeg klart å arbeidet vekk, for jeg ser hvor mye mer jeg mottar fra sønnen min i det lange løpet )

Og jeg tenker at så lite han faktisk er hos pappaen, kan ikke slik bf ønsker å oppdra han mens han er der-bety noe særlig for "min" oppdragelse.

[Anonym bruker]

Slik oppførsel er bare å plukke av han med det samme uten noe som helst dårlig samvittighet. Her har det også vært slik det meste av tiden, men da hos pappa og nå som gutten er 7 år så synes han ikke det å få lov til å gjøre alt mulig er så spennende lenger, men jeg har brukt tid på å fortelle han om hvorfor han ikke kan spise godteri hver dag, og hvorfor han må legge seg til klokken er 8 osv.

 

Så det er nok bare å overse det, men plukk av han ufyselig oppførsel med det samme og si hvorfor du ikke vil ha det slik.