ok... trenger gode råd.... eller tanker...eller noe sånn...

[Anonym bruker]

Jeg er gift....har to barn...vært gift i 4 år...sammen med min mann i 7.5 år...har barn på 6.5 og 5 år....

 

Før jeg møtte min mann hadde jeg i 5 år hatt mailkontakt / sms-kontakt / telefonkontakt med en kollega av en venninne av meg.... vi har aldri møttes..... men vi har hatt god god kontakt.... og følte han kom veldig nær meg...... snakket kanskje på telefon 1-2 ganger i uken....mail / sms hver dag...osv.... men vi møttes aldri....for det falt seg ikke sånn....men vi hadde snakket så vidt om det...men bor et stk fra hverandre...

 

så møtte jeg min mann...ting gikk veldig fort og vi flyttet sammen og jeg ble gravid...og så videre....

 

Hele veien har jeg hatt sporadisk sms / mailkontakt med denne "gamle" kontakten.... men ikke sånn mye...litt.....

Men i det siste har jeg tenkt kjempemasse på han.... han er fortsatt singel...dvs har hatt noen forhold innimellom som ikke har funket.... men er singel...har blitt noen smser frem og tilbake...spesielt hvis jeg er ute på byen uten min mann.... ikke noe "alvorlige" tema som kommer opp liksom..men vi har fortsatt kjemien....

 

 

nå viser det seg at vi mest sannsynlig kommer til å være på samme sted på julebord... han med sine kollegaer...jeg med mine....samme by....hoteller vegg i vegg....... muligheten til å møtes er der.....

 

vil jeg?? er det noe "vits" i?? bør jeg møte han for evt få det ut av verden?? hva om det evt ikke "forsvinner ut av verden"?? herregud...jeg er SÅ forvirret....

 

dette menneske har vært i livet mitt på en måte siden 1996..det er mange år..... jeg klarer ikke helt glemme han heller....

 

men jeg elsker min mann...selv om alle har litt oppturer og nedturer.....

 

what to do?? hva ville du gjort??

 

 

 

[Anonym bruker]

Vanskelig vanskelig... Er jo dumt å friste skjebnen når du har det bra som du har det, og gresset er jo sjelden grønnere på andre siden. Men kanskje vanskeligere å få han ut av sinn uten å møtes? Kanskje du hadde klart å "komme over ham" om dere møttes.. men faren er jo at kjemien er for god.. så skal du tørre? Vet ikke hva jeg hadde gjort.. er i mot utroskap..

[Anonym bruker]

Mitt råd er :ikke treff han. Unngå en mulig kommende fristelse.

Ting kan fort skje, og da vil du bare få det fryktelig vondt etterpå. Nå snakker jeg ikke nødvendigvis om utroskap, men du kan plutselig sitte mellom barken og veden følelsesmessig. Og det er en fryktelig følelse, tro meg:)

 

Du må også tenke på hva du ville følt, hvis det var mannen din som var i dine sko nå. Vis respekt for han, og vær slik du vil at andre(han) skal være mot deg selv! En god leveregel:)

 

Men skjønner det er en stor fristelse. Det kan selvfølgelig gå helt fint også, men er det verdt å ta sjansen? Her har dere jo barn også inne i bildet

[Anonym bruker]

Ikke møt han.

Tror kanskje du bør droppe julebordet -for å unngå en vanskelig jul.

Snakker av tung erfaring.

Gå inn til ungene dine -og se for deg hvor skuffet de ville blitt om du behandlet fellesprosjektet deres (familien) så dårlig.

Er ikke alt vi skal finne ut av. Noe må vi leve med. Du har tatt et valg. Stå for det. Det kjennes godt ut i ettertid.

Skal du gå fra mannen din -så gjør det fordi dere ikke har det bra, ikke fordi du kan få det like godt, men på en annen måte- med en annen mann.

Risikoen for at du forvirres hvis du møter han -er stor. Ikke ta risken, se på mannen din. Hva er vel ikke han verdt. Tenk på gode øyeblikk - som binder dere sammen...

lykke til HI

[Anonym bruker]

Du vet hva som er riktig. Du vet hva du bør gjøre.

Ikke lek med familien din!

[Anonym bruker]

takk for gode råd og tanker... alle peker i samme retning.............. og jeg vet det er fornuftige tanker... men kommer ALLTID ¨til å lure på hvordan han mannen EGENTLIG er.. og hvordan han ser ut........... har ikke engang sett bilde av han............... jeg har IKKE tenkt å være utro i form av sex om jeg møter han... så kjip ville jeg aldri vært mot min mann..... og jeg tror ikke jeg ville gått fra familien min... og startet på nytt... bare snakket med han..... men man vet aldri....

 

å ikke gå på julebordet er ikke et alternativ, for jeg er med å arrangerer dette................ så jeg vil være i nærheten...... jaja...vi får se..............jeg skla ivertfall IKKE drikke noe særlig... da kan jeg ikke skylde på alkoholen i vertfall....

 

takk for tiden deres.... tar gjerne i mot flere innspill....

 

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, dette høres vanskelig ut for deg! Jeg signerer de andre kloke innleggene over her, nå må du holde hodet kaldt slik at du ikke havner i noe du vil angre på. Tenk at det snart er jul, og familien din fortjener at hjertet ditt er hos dem! Jeg synes det er en fryktelig dårlig idè å friste sjebnen på denne måten, det ligger jo i kortene hva som kan komme til å skje her...selv om du sier at du aldri vil være utro.

Det eneste fornuftige å gjøre her er å holde seg unna julebordet. Du er vel ikke den eneste som er med og arrangerer? Hvis du skulle bli "syk", klarer de seg nok likevel! Skjønner at det er kjipt å gå glipp av julebordet, men jeg tror du kommer til å ha det bedre med deg selv etterpå ved å gjøre det beste for familien din. Klart det kan hende at kjemien forsvinner hvis dere møtes, men tror du virkelig det, etter forventninger som har bygget seg opp gjennom 13 år, koselige meldinger, julebordstemning osv? Det er ikke riktig av deg å fortsatt ha kontakt med denne mannen i det hele tatt, etter min mening. Hvordan tror du at du ville følt det hvis det kom frem at mannen din var i din situasjon? Det er faktisk sånn du må tenke!

Du risikerer faktisk familien din for en mann du ikke engang har møtt.

Tenk deg godt om...!!

[Anonym bruker]

IKKE møt han!

Det er å spille russisk rulett med familien din.

 

Hilsen ei som gikk i "fellen" og, etter litt vel mye alkohol, NESTEN var utro!

Det skremte vannet av meg, og jeg heller hadde ikke akkurat TENKT at de skulle gå den veien....

[Anonym bruker]

ja..................... jeg leser og skjønner...men vet allikevel ikke hva jeg vil...jeg vet hva jeg BURDE...helt klart.....

 

komme meg unna julebordet gjør jeg IKKE ...jeg arrangerer for mine ansatte..ingen stepinfolk.... så jeg må dit..... men ....

 

HI

[Anonym bruker]

Men, vær så snill, HI, slutt med alle disse punktumene dine midt i setningene! Innleggene dine ser helt syke ut.

[Anonym bruker]

Hadde det vært meg hadde jeg møtt ham, men sagt ifra til mannen min på forhånd...

 

Ville sagt noe sånt som. "Det er en jeg flørtet litt med for mange år siden, før jeg møtte deg, vi har hatt sporadisk sms-kontakt i mange år, så det hadde vært hyggelig å ta en kaffe og prate...."

 

Bare møt ham, ha en hyggelig prat, men en klem er max fysisk kontakt, og prøv å legge ham bak deg når du drar derfra....

 

Kanskje har du laget et bilde av en drømmemann, og møter ham og finner ut at han er helt normal... og blir overlykkelig over familien din og den fantastiske mannen du har hjemme...

 

Det er du som bestemmer hva slags innstilling du skal ha til møtet,- og til mannen din...

[Anonym bruker]

Jeg ville faktisk møtt han jeg!

Hvis ikke du gjør det så kan du jo risikere å aldri få han ut av hodet, bedre å møte han og få se han og faktisk få en avslutning på det.

 

Saken er at da må du jo selvsagt tenke deg nøye om i forhold til hva du skal tenke og forvente av deg selv i situasjonen.

 

Om du møter han, så kanskje han ikke viser seg å være så spesiell som det du har trodd-og da vil det være kjempelett å få han ut av systemet etterpå!

Om han derimot viser seg å være fantastisk, så må du jo vurdere utifra det du har nå og skjønne at det er mye å risikere for å starte noe helt nytt, som du ikke har garanti for hvordan vil utvikle seg.

 

Men ville som sagt ABSOLUTT møtt han!