Nå knuser han det han kommer over her? trenger tips.

[Gjest]

har en kar som holder på å knuse alt her fordi han har fått sukker i seg i dag. Jeg prøver så godt jeg kan å holde han unna sukker. Hjemme finnes det ikke sukkervarer i hus, og jeg har ringt foreldrene til de barna han er mest sammen med for å informere dem. Dermed så blir inntaket minimalt. Men jeg kan jo ikke holde han unna sukker overalt. Det er jo ikke mulig.

Hva gjør dere andre i liknende situasjoner. Jeg har prøvd å snakke med helsesøster, men hun bare ristet på hodet til meg og forklarer meg s a k t e at det er ikke mulig å reagere på sukker. Ja særlig! Han endrer personlighet på en måte når han får sukker i seg. Blir helt kranglete og gal. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han.

[UnePune äntligen hemma!]

Har ikke annet tips til deg enn at dere kanskje burde snakke med lege i steden for helsesøster? Lykke til =)

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Jeg ser også adferdsendring hos min snart 6åring etter at han har fått i seg sukker/godteri. Han tåler sukker i alt annet da. Det vi må passe på er å ikke gi han godteri på tom mage. Også er det ikke slik at han knuser alt, han bare blir litt hyper.

[MintCondition]

http://dinmat.adressa.no/content/view/full/33661

 

kom over denne i Adresseavisen...

[Gjest]

han er 10 år, så han er gått fra vill til å prøve å knuse diverse ting på rommet sitt.

Vet ikke hva mere jeg kan gjøre enn å holde han borte fra sukker. men når de er blitt så gamle, så er det jo ikke så enkelt lengre. SUKK!

[Gjest]

MintCondition:

Takk for link, interresant lesning.

[solita 06]

Uff vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg føler med deg.

 

Min gutt på snart 3 reagerer mer og mer på sukker, så må begynne å ta dette på alvor.

Vi var på vennebesøk i dag og de hadde is til dessert, kjente at det knøt seg i meg da jeg så det. Tok en sjans og ga han litt, alle spiste jo og jeg er og glad i is...

Han hadde jo spist bra med middag, men etter 20 min gikk sukkeret rett i fletta på ham..

Endte ikke så bra, hylende og hoiende speedy gonzalez med stressa mor på slep...

 

Må bare få kuttet det ut, men ikke lett. Er jo nesten alltid sukker involvert i kos. Overalt!

På foreldrekaffe i barnehagen sist stod det kun sukkerbomber på bordet, ikke så mye som en bolle med popcorn eller en mandarin en gang. Lite hyggelig.

 

Håper det roer seg hos dere før ting går helt av skaftet, og at dere får en god natt tross alt. Klem fra meg.

[Gjest]

solita 06:

 

ja han havna i seng en halvtime tidligere enn normalt i kveld. Gidda ikke mere. Likegreit at han fikk roe seg ned alene. Vi merker det også ca halv timen etter sukkerinntak. Da er største reaksjonen. Men det tar 3-4 dager før det er helt ute av systemet. Men det hjalp å fjerne alt sukker ut av huset. Her finnes ikke fnugget. Dvs jeg har en pose på lur i tilfelle vi får besøk som vil ha sukker i teen:-).

Høres sikkert kriminelt ut for andre, at man gjemmer sukker som narkotika her he he. Men det er eneste måten å gjøre det på. Skulle bare ønske vi kunne få farmor og farfar til å forstå også, men det nytter ikke. Vi har snakket med dem 100-vis av ganger, med de bare driter i det og gir han godteri uansett. Så de er faktisk største problemet nå. Så jeg og mannen sitter sånn halvveis å venter på at de skal stikke innom med sjokoladekalender til han en av dagene, også må vi vel forklare dem det ennå en gang til. Lurer av og til hva det er med disse besteforeldrene, noen ganger virker de rimelig tette siden de ikke forstår noe så enkelt. Blir rimelig fortvilt av det.. Vi holder på å prøve ut sånn EPA/DHA olje nå. Så spent å se om det hjelper.

[solita 06]

Uff ikke lett når de nærmeste ikke forstår sånne ting.

Godt at han kom seg i seng da, stakkars gutten.

Er så vondt å se når de sliter og får den vonde energien...

 

Her er det far til gutten som skeier ut innimellom tror jeg, har aldri bodd sammen og kommunikasjonen er ikke all verden, så om jeg sier begrens sukker til ham mistenker jeg at den bønnen går inn det ene øret og ut det andre...

Det i tillegg til at han slurver med måltidshyppighet og sovetider ved samvær, gjør at jeg får en til tider ganske fortvilt gutt hjem.

Hele balansen blir forrykket ved høyt sukkerinntak, han sliter med å sovne og blir hissig eller lei seg når han begynner å "komme ned".

 

Får prøve og stramme inn på det meste og kjøre rutiner med jernhånd en periode.

Gutten min girer seg i tillegg opp når han får mange inntrykk.

Kjenner at jeg gruer meg litt til bursdager fremover, hittil har han jo ikke vært i så mange men nå rundt 3 år begynner invitasjonene å komme.

 

Hva gjør dere i forbindelse med bursdager?

Og er det noen preparater som er rettet spesielt mot barn som inneholder EPA/DHA?

Han her får Eskimoolje, men vil gjerne vite mer :-)

[Gjest]

vi prøvde en olje som heter Eye-q fra helsekosten. Det er for ukonsentrerte barn (fiskeolje sammensatt på en unik måte). Men han hata smaken på den, så jeg fant noen røde krill/fiskeolje tabletter på dagligvaren som også hadde høyt innhold av EPA/DHA. vi prøvde over 1 mnd, og det så ut som han tålte sukker bedre da. Men så ble vi fri, og etter noen uker er det helt tydelig at det hjalp. Så i morgen skal jeg dra å kjøpe mere.

Min gutt er jo 10 år nå, så han forteller meg litt om det som skjer i kroppen når han får sukker. Han sier at det er som noen tar over kontrollen, han klarer ikke beherske seg, det er som noen andre bestemmer over han. Det høres helt grusomt ut. Og han blir også lei seg når sukkeret er på tur ut av kroppen, da blir han nesten litt deprimert på en måte. Bare giddaslaus og trist, orker ingen ting.

Vi lever med null sukker til daglig, absolutt ingen ting. Lager vi vafler så lager vi uten sukker. Så til bursdager lar vi han spise det de andre spiser, ingen restriksjoner. For så lenge vi er totalt avholdende med han til vanlig så er det ikke bestandig det går helt "ad-undas" av en bursdag. Men nå er det jo blitt sånn at han er begynt å samle flasker for å pante slik at han kan kjøpe seg godteri. Hva gjør man da? Det er jo litt tragisk. Men vi har snakket mye om oppførselen hans når han spiser sukker, så han er inneforstått med at det er et problem for han. Og det innrømmer han selv. Men jeg synes det ble lettere etter han ble så stor at man kan snakke med han om dette på et ordentlig vis. Skulle bare ønske det gikk å snakke med besteforeldrene også:-(

 

Håper du får pappaen til gutten til å spille på lag med deg når det gjelder sukkeret, hvis ikke så kan det bli vanskelig i lengden.