Jeg er så stygg med katten vår..

[Anonym bruker]

..har skikkelig dårlig samvittighet, men jeg er så utrolig lei av katten til tider. Den maser hele tiden, enten skal den ha mat eller så skal den ut. Greit nok det, men når jeg gir mat/åpner døra så hun kan gå ut, så står hun bare der og ser dum ut. Det har vært sånn helt siden vi fikk barn. Den legger seg overalt, og mjauer så masse! Begynner jo å lure på om den er syk eller noe, men tror ikke det. Iallefall, jeg dytter den vekk, avogtil ganske hardt. Og snakker ofte veldig hardt og høyt til den! Får skikkelig dårlig samvittighet etterpå, men jeg klarer ikke å kose rundt med den hele tida. Den er utrolig skjønn, verdens fineste katt, men åååh så plagsom!

[Anonym bruker]

Da får du ta deg sammen, sånn kan man ikke behandle et annet levende vesen. Klarer du ikke får du gi den til noen som kan gi den kjærlighet. DU burde vite at når du tok på deg annsavret for et dyr er det for hele livet til dyret i en katts tilfelle kankje opp til 20 år.

Har du ikke en mann eller et stort barn du kan be om om kan konsentrere seg om katten en stund?

[Anonym bruker]

Katten din er nok sjalu på barnet ditt!

Vi hadde en katt som var veldig sjalu. Den tisset i alle tingene til babyen. I vogna, i bilsetet, på babyteppene osv. Da den tilslutt bæsjet i lekekassa var det slutt på min tålmodighet. Katten ble avlivet!

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det er nok det som er problemet. Forferdelig kjedelig kan man si. Jeg er veldig glad i katten, den er jo god også liksom, er bare så utrolig lei av det maset hele tiden.. Katten tisser/bæsjer ikke inne, annet enn i kassa si om den ikke vil gå på do ute, hehe, så tror ikke jeg skal være redd for at den plutselig driter og tisser på tingene til barnet..

 

Til første anonym: Ja, jeg vet at jeg burde skjerpe meg, og ta meg av katten. Jeg elsker dyr, og hater dyremishandling, så det går ikke så langt selvsagt! Jeg blir bare så fort sint på den når den skal mase for alt og ingenting.. Men, jeg får prøve å ta meg sammen. Kan jo være det blir bedre etterhvert

[Anonym bruker]

Kan hende den er sjalu, men jeg tror nok heller at den er utsultet på kos!

 

Våre to katter ble nesten forsømt da vi fikk baby i hus. Såvidt jeg orket å mate dem, og kos fikk de ihvertfall ikke. Og de som var vant til så mye mat og kos og stell som de orket fra før. Nå fikk babyen alt.

 

Men de var ikke sjalu på babyen for det, de var bare snille og ´høflige´ mot han, og den ene katten så oppriktig bekymret ut og kom og snuste og slikket når gutten skrek

 

Det tok noen måneder før jeg følte at jeg hadde nok omsorgs-overskudd til å ta meg av kattene igjen. Måtte bare ta meg sammen og tenke at jeg er jo kjempeglad i dem, og det er ikke sååå mye jobb å fylle opp mateskåla deres og stryke de litt hver dag. Så det er bare å ta seg selv i nakken

[Anonym bruker]

Verste jeg har hørt!

Du vet at grunnen til at katten begynte å tisse/bæsje på babytingene er fordi at den ble nervøs og fikk ingen oppmerksomhet?

Hadde dere brydd dere om katten så hadde den garantert sluttet. Blir provosert at folk ikke tar ansvar for dyrene sine, og avliver dem så fort de får sjansen!

Hadde skjønt det hvis den var veldig gammel og syk, eller oppførte seg truende mot dere eller babyen...men neida, den ropte om hjelp og dere tok livet av den.

Husk at katter også har følelser, de trenger faktisk kjærlighet de også.

[Anonym bruker]

Vet du, katten vår kommer også løpende når barnet gråter veldig. Det er ikke ofte akkurat det skjer, men når hun gråter, kommer katten løpende og skal snuse og kose på barnet. Så da er det kanskje ikke sjalusi likevel da? Regner jo med katten ikke hadde brydd seg da i tilfelle..

 

Utsultet på kos kan også være! Den har jo blitt "oversett" en god stund. Kos får den selvsagt avogtil, når vi ligger på sofaen om kveldene og katten kommer og legger seg ved siden av.. Men det er bare litt kos som skal til, før den glefser eller slår etter hånda vår. Da er det nok liksom..

 

Har nå innsett at det slett ikke er katten som er problemet, det er heller det at vi ikke har vært flinke til å gi den oppmerksomhet etter at barnet ble født.. Stakkars lille pusen :S

[Anonym bruker]

første anonym her.. mente ikke å være så krass. unnsyld.

[Anonym bruker]

Du, det går så greit så. Ingenting å unnskylde for:) Godt å få det slengt i fjeset at jeg må skjerpe meg..hehe

 

HI

[Anonym bruker]

NN 07:48

Tror ingen annen katt fikk mer kos enn den katten! Den lå sammen med babyen på fanget da jeg ammet og lå i senga mi på natta, bla. Den var jo min første baby!

 

Skjønner at det hørtes ille ut, men etter 1 1/2 år med tissing og bæsjing inne orket jeg rett og slett ikke mer!

[Anonym bruker]

Noe må ha gjort den nervøs! Ikke alle som er villige til å prøve noe særlig heller.

Kjenner selv ei som såg mulighteten til å kvitte seg med både katt og hund pga de fikk baby i hus.

[Anonym bruker]

Mulig det var noe som gjorde den nervøs, noe vi ikke fant ut av. Det var selvfølgelig ikke med lett hjerte vi valgte å avlive den. Var jo noen runder hos dyrlege før vi i enighet med dyrlegen kom fram til at det var det beste der og da. Jeg lette faktisk IKKE etter en unnskyldning for å bli kvitt katten! Du kjenner ikke meg, og vet ingenting om hvordan vi hadde det med den katten!

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke du lette etter noen unnskyldning for å bli kvitt katten..fikk uansett svar på din situasjon, kontra andres situasjoner og baktanker. Virker som dere prøvde. Beklager at ting ble satt litt på spissen, men man må få lov til å reagere.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si det er dårlig behandling av en katt. Det tåler utrolig mye, og er like happy om de får seg en smekk på labben. Katter har jo ganske standard oppførsel og er noen kosedyr uten like.

[Anonym bruker]

Hva for noe???!

 

Høres ut som dyremishandling det der 10:47.

[Anonym bruker]

Jeg mishandler ikke kattene mine, jeg bare sier at en katt tåler en trøkk! Og da mener jeg ikke at jeg denger kattene mine fordi de tåler det.